2 Krønikebok 20:17
Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløs. I morgen gå ut mot dem, for Herren er med dere.
Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløs. I morgen gå ut mot dem, for Herren er med dere.
Dere skal ikke behøve å kjempe i dette slaget. Ta opp stilling, stå stille, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, for Herren er med dere.
Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, og Herren er med dere."
Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren er med dere.»
Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.»
Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden; still dere opp, stå stille, og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke forferdet; i morgen skal dere gå ut mot dem, for Herren er med dere.
Dere trenger ikke å kjempe i denne striden; still dere opp, stå stille, og se Herrens frelse komme til dere, O Juda og Jerusalem! Vær ikke redd og motløse; i morgen skal dere gå ut mot dem; for Herren er med dere.»
Dere skal ikke kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløse. Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
Dere skal ikke trenge å kjempe i denne krigen. Stå standhaftige, stå stille, og se Herrens frelse, Juda og Jerusalem! Frykt ikke, vær ikke redde. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.'
Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
«Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden. Stå i ro og se Herrens frelse komme med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke eller la dere skremme; i morgen går dere ut mot dem, for Herren er med dere.»
Dere skal ikke trenge å kjempe i denne kampen. Sett dere, stå stille og se Herrens frelse være med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde eller motløse; gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
Dere skal ikke kjempe denne kampen. Stå stille, hold deres plass og se Herrens frelse, som han skal gi dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, og Herren skal være med dere.
You will not have to fight this battle. Take up your positions, stand firm, and see the deliverance the LORD will give you, Judah and Jerusalem. Do not be afraid; do not be discouraged. Go out to face them tomorrow, and the LORD will be with you.'
Dere skal ikke trenge å kjempe i dette slaget. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse som han gir dere, Juda og Jerusalem! Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, for Herren er med dere.’
(Det skal) ikke (komme) eder (ved) at stride i denne (Strid); stiller eder hen, staaer og seer Herrens Frelse, (som er) med eder, O Juda og Jerusalem! I skulle ikke frygte og ikke ræddes, drager imorgen ud imod dem, thi Herren (skal være) med eder.
Ye shall not need to fight in this battle: set yourselves, stand ye still, and see the salvation of the LORD with you, O Judah and Jerusalem: fear not, nor be dismayed; to morrow go out against them: for the LORD will be with you.
Dere trenger ikke å kjempe i dette slaget; still dere opp, stå stille og se Herren frelse dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke skremt. Gå ut mot dem i morgen, for Herren vil være med dere.»
You will not need to fight in this battle. Position yourselves, stand still and see the salvation of the LORD with you, O Judah and Jerusalem. Do not fear or be dismayed; tomorrow go out against them, for the LORD is with you.
Ye shall not need to fight in this battle: set yourselves, stand ye still, and see the salvation of the LORD with you, O Judah and Jerusalem: fear not, nor be dismayed; to morrow go out against them: for the LORD will be with you.
Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen: Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem; frykt ikke og bli ikke forferdet: Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå fast og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde og frykt ikke, i morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren er med dere."
Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen; still dere opp, bli stående og se Herrens frelse over dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke redde, men dra ut mot dem i morgen, for Herren er med dere.
for ye shall not fighte in this cause. Do ye but steppe forth, and stonde, and se the health of the LORDE that is with you. Feare not O Iuda and Ierusalem, and be not afrayed, tomorow go ye forth agaynst them, and the LORDE shalbe with you.
Ye shall not neede to fight in this battell: stand still, moue not, and behold the saluation of the Lord towardes you: O Iudah, and Ierusalem, feare ye not, neither be afraid: to morow goe out against them, and the Lord wilbe with you.
Ye shall not neede to fight in this battell: but steppe foorth and stand, and beholde the helpe of the Lorde whiche is with you: feare not, nor let your heartes fayle you O ye of Iuda and of Hierusalem: To morowe go out against them for, the Lord wilbe with you.
Ye shall not [need] to fight in this [battle]: set yourselves, stand ye [still], and see the salvation of the LORD with you, O Judah and Jerusalem: fear not, nor be dismayed; to morrow go out against them: for the LORD [will be] with you.
You shall not need to fight in this [battle]: set yourselves, stand you still, and see the salvation of Yahweh with you, O Judah and Jerusalem; don't be afraid, nor be dismayed: tomorrow go out against them: for Yahweh is with you.
Not for you to fight in this; station yourselves, stand, and see the salvation of Jehovah with you, O Judah and Jerusalem -- be not afraid nor fear ye -- to-morrow go out before them, and Jehovah `is' with you.'
Ye shall not need to fight in this [battle] : set yourselves, stand ye still, and see the salvation of Jehovah with you, O Judah and Jerusalem; fear not, nor be dismayed: to-morrow go out against them: for Jehovah is with you.
There will be no need for you to take up arms in this fight; put yourselves in position, and keep where you are, and you will see the salvation of the Lord with you, O Judah and Jerusalem: have no fear and do not be troubled: go out against them tomorrow, for the Lord is with you.
You will not need to fight this battle. Set yourselves, stand still, and see the salvation of Yahweh with you, O Judah and Jerusalem. Don't be afraid, nor be dismayed. Go out against them tomorrow, for Yahweh is with you.'"
You will not fight in this battle. Take your positions, stand, and watch the LORD deliver you, O Judah and Jerusalem. Don’t be afraid and don’t panic! Tomorrow march out toward them; the LORD is with you!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
16I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp ved stigningen til Sis, og dere vil finne dem ved enden av dalen, foran ørkenen Jeruel.
22Dere skal ikke frykte dem, for Herren deres Gud kjemper for dere.
1Når du drar ut i krig mot dine fiender, og ser hester og vogner og en hær større enn din, skal du ikke frykte dem, for Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egyptens land.
2Når dere nærmer dere kampen, skal presten komme frem og tale til folket,
3og si til dem: Hør, Israel! Dere skal i dag gå til kamp mot deres fiender. La ikke hjertet deres bli motløst; frykt ikke, skjelv ikke, og vær ikke redde for dem,
4for det er Herren deres Gud som går med dere for å kjempe mot deres fiender og frelse dere.
13Men Moses sa til folket: «Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil utføre for dere i dag. For egypterne som dere ser i dag, skal dere aldri se mer.»
14«Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»
10Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshafat.
20De stod opp tidlig om morgenen og dro ut i Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli grunnfestet; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.
12Og se, Gud er med oss i spissen, og hans prester med basunene for å slå alarm mot dere. Israels barn, kjemp ikke imot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke ha fremgang.»
12Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
13Og hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, koner og barn.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For kampen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
18Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren.
31Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Derfor snudde de seg for å kjempe mot ham; men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; og Gud førte dem fra ham.
25Josva sa til dem: «Frykt ikke og mist ikke motet; vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle fiendene dere kjemper mot.»
19Og de skal kjempe mot deg, men de skal ikke vinne over deg; for jeg er med deg, sier Herren, for å redde deg.
27Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
29Og frykten for Gud var over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
8Og Herren sa til Josva: «Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd; ingen av dem skal kunne stå imot deg.»
15Herren har tatt bort dine dommer, han har fordrevet din fiende; Israels konge, Herren, er i din midte; du skal ikke frykte noe ondt lenger.
16På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke.
6Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd dem, for i morgen på denne tiden vil jeg gi dem over, drept foran Israel; du skal kappe hamsenen på hestene deres og brenne vognene deres med ild.
42Og Herren sa til meg: Si til dem, gå ikke opp og ikke kjemp, for jeg er ikke med dere, for da vil dere bli slått av fiendene deres.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for dem.
30Herren deres Gud, som går foran dere, han vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt for deres øyne,
14Da Juda snudde seg, se, slaget var foran dem og bak dem; og de ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
6Vær sterke og modige, frykt ikke og bli ikke skremt av dem; for Herren din Gud er med deg. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg.
8Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte på ordene til Esekias, kongen av Juda.
3Så skal Herren gå ut og kjempe mot disse nasjonene, slik som han kjempet på stridens dag.
10En av dere skal jage tusen, for det er Herren deres Gud som kjemper for dere, slik han har lovet dere.
16Stå nå stille og se denne store ting Herren vil gjøre for deres øyne.
24Og da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de over folkemengden; og se, de lå som døde på jorden, ingen hadde kommet unna.
22Da de begynte å synge og prise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått.
3Dere har sett alt det Herren deres Gud har gjort med alle disse folkene på grunn av dere. Det er Herren deres Gud som har kjempet for dere.
13Vær modige, la oss kjempe tappert for vårt folk og for våre Guds byer; og Herren gjøre hva som synes ham godt.
8Og Herren, det er han som går foran deg; han vil være med deg. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.
7Herren skal også redde Judas telt først, for at ikke Davids hus sin herlighet og innbyggerne i Jerusalem sin herlighet skal forherlige seg over Juda.
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: "Sikkert er det kongen av Israel," og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
4Og Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren; ja, fra alle Judas byer kom de for å søke Herren.
20Og jeg vil gjøre deg til dette folk en befestet bronsemur; og de skal kjempe mot deg, men de skal ikke seire over deg; for jeg er med deg for å redde deg og for å befri deg, sier Herren.
1Og det hendte etter dette at Moabs barn og Ammons barn, sammen med noen av ammonittene, kom for å kjempe mot Josjafat.