2 Krønikebok 17:10

Norsk oversettelse av ASV1901

Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshafat.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 14:14 : 14 De slo alle byene rundt Gerar; for frykten for Herren kom over dem, og de plyndret alle byene; for det var mye bytte i dem.
  • 1 Mos 35:5 : 5 De dro videre, og Guds frykt rammet byene rundt dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner.
  • 2 Mos 15:14-16 : 14 Folkene har hørt, de skjelver: Skjelving har grepet innbyggerne i Filistland. 15 Da ble Edoms høvdinger lammet av frykt; Moabs mektige menn, skjelving grep dem: Alle innbyggerne i Kanaan er tynget av frykt. 16 Redsel og angst faller på dem; ved din arms storhet blir de som stein; til ditt folk går over, Herre, til folket går over som du har vunnet.
  • 2 Mos 34:24 : 24 For jeg vil jage ut nasjoner foran deg og utvide dine grenser; ingen skal begjære ditt land når du går opp for å vise deg for Herren din Gud tre ganger i året.
  • Jos 2:9-9 : 9 og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss; alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere. 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut fra Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene Sihon og Og, som var på den andre siden av Jordan, som dere utryddet totalt. 11 Så snart vi hørte det, smeltet hjertene våre bort, og det var ikke lenger mot igjen i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen ovenfor og på jorden nedenfor.
  • 2 Krøn 16:9 : 9 For Herrens øyne farer over hele jorden for å vise sin styrke mot dem hvis hjerte er fullkomment overfor ham. Her har du handlet uklokt; derfor vil du fra nå av ha krig.
  • Ordsp 16:7 : 7 Når en manns veier behager Herren, får han også hans fiender til å holde fred med ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 29 Og frykten for Gud var over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.

    30 Så var Josjafats rike i fred; for hans Gud ga ham ro på alle kanter.

  • 15 Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.

    16 I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp ved stigningen til Sis, og dere vil finne dem ved enden av dalen, foran ørkenen Jeruel.

    17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløs. I morgen gå ut mot dem, for Herren er med dere.

    18 Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren.

  • 17 Og Davids ry nådde ut i alle land; og Herren la frykt for ham på alle nasjoner.

  • 77%

    3 Herren var med Jehoshafat fordi han fulgte de første veiene til sin far David og tilbad ikke Baalene.

    4 Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, i motsetning til Israels gjerninger.

    5 Derfor stadfestet Herren riket i hans hånd, og hele Juda ga Jehoshafat gaver, så han fikk rikelig med rikdom og ære.

    6 Hans hjerte var hevet i Herrens veier; og han fjernet også offerhaugene og Asjera-statuene fra Juda.

  • 3 Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren, og han utlyste en faste i hele Juda.

  • 75%

    44 Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.

    45 Resten av Josjafats gjerninger, styrken han viste, og hvordan han kjempet, står de ikke skrevet i krønikene for Judas konger?

  • 31 Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Derfor snudde de seg for å kjempe mot ham; men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; og Gud førte dem fra ham.

    32 Da lederne av vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.

  • 32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: "Sikkert er det kongen av Israel," og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.

  • 14 De slo alle byene rundt Gerar; for frykten for Herren kom over dem, og de plyndret alle byene; for det var mye bytte i dem.

  • 1 Og det hendte etter dette at Moabs barn og Ammons barn, sammen med noen av ammonittene, kom for å kjempe mot Josjafat.

  • 1 Jehoshafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

  • 27 Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.

  • 19 Da alle kongene, som var Hadarezers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.

  • 11 Noen av filisterne brakte gaver til Jehoshafat, og sølv som tributt; araberne brakte også flokker, sju tusen sju hundre værer og sju tusen sju hundre bukkene.

    12 Jehoshafat ble meget mektig; og han bygde i Juda borger og forsyningsbyer.

  • 8 Og Herren sa til Josva: «Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd; ingen av dem skal kunne stå imot deg.»

  • 9 De underviste i Juda og hadde Herrens lovbok med seg; de dro rundt i alle Judas byer og lærte folket.

  • 7 La frykten for Herren være over dere; pass på og gjør rettferdighet, for hos Herren vår Gud er det ingen urett, ingen forskjellsbehandling, og han tar ikke imot bestikkelser.

  • 14 På den dagen opphøyet Herren Josva i hele Israels øyne; og de fryktet ham slik de hadde fryktet Moses, alle hans livs dager.

  • 7 Hvem skulle ikke frykte deg, du folkenes konge? For det tilkommer deg; for blant alle nasjonenes vise menn, og i hele deres kongedømme, finnes det ingen som er lik deg.

  • 9 Han påla dem å gjøre dette i frykt for Herren, trofast og med et helt hjerte.

  • 39 Men Herren deres Gud skal dere frykte; og han vil fri dere ut av alle deres fienders hånd.

  • 20 De stod opp tidlig om morgenen og dro ut i Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli grunnfestet; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.

  • 18 På den tiden ble Israels barn lagt under, og Judas barn seiret, fordi de stolte på Herren, sine fedres Gud.

  • 25 Ingen skal kunne stå seg mot dere: Herren deres Gud skal legge frykt og redsel for dere over hele det landet dere trår på, slik som han har lovet dere.

  • 13 Og hele folket skal høre og frykte, og ikke lenger handle hovmodig.

  • 8 La hele jorden frykte Herren; la alle verdens innbyggere ha ærefrykt for ham.

  • 22 Dere skal ikke frykte dem, for Herren deres Gud kjemper for dere.

  • 25 Josva sa til dem: «Frykt ikke og mist ikke motet; vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle fiendene dere kjemper mot.»

  • 3 Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi frykter ikke Herren. Hva kan kongen gjøre for oss?

  • 6 Han bygde befestede byer i Juda; for landet hadde fred, og han hadde ikke krig i de årene fordi Herren hadde gitt ham hvile.

  • 29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for dem.

  • 15 slik har jeg nå i disse dager tenkt å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke.

  • 15 Så skal nasjonene frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.

  • 23 Herrens frykt fører til liv, og den som har den, vil leve tilfreds; han vil ikke bli rammet av noe ondt.

  • 12 Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så dro kongen av Israel, og Josjafat og kongen av Edom ned til ham.

  • 11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forferdet og meget redde.