2 Krønikebok 20:22
Da de begynte å synge og prise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å synge og prise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å synge og lovprise, lot Herren bakhold falle over ammonittene og moabittene og Se’ir-fjellet, som var kommet mot Juda, og de ble slått.
I det øyeblikket de begynte med jubel og lovsang, lot Herren bakholdsangrep komme mot ammonittene, moabittene og folket fra Se’ir, som kom mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte med jubel og lovsang, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene som kom mot Juda, og de ble slått.
I det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakholdsangrep mot ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene, som var kommet mot Juda, og de ble nedkjempet.
Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot ammonittenes barn, moabittene og Seirs fjellvegg som kom mot Juda, og de ble slått.
Og da de begynte å synge og lovprise, skapte Herren et bakholdsangrep mot Ammonittene, Moab, og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
Mens de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammon, Moab og Seir-fjellets innbyggere som var kommet mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å lovpriste og sang, satte Herren bakhold mot Ammons, Moabs og Seirs fjell som kom mot Juda, og de ble slått.
Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
Og idet de begynte å synge og lovprise, satte Herren feller over ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som var kommet mot Juda, og slo dem.
Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som kom mot Juda; og de ble slått.
Da de begynte å juble og synge lovsanger, lot Herren fiendene, ammonittene, moabittene og folket fra Seirs fjell, som hadde kommet mot Juda, falle i bakhold, og de ble slått.
As they began to sing and praise, the LORD set ambushes against the men of Ammon, Moab, and Mount Seir who were invading Judah, and they were defeated.
Da de begynte å juble og synge lovsanger, satte Herren bakhold mot ammonittene, moabittene og innbyggerne fra Seir-fjellet som kom imot Juda, og de ble slått.
Og den Tid, de begyndte med Frydeskrig og Lov, lod Herren et Baghold komme paa Ammons Børn, Moab og (dem af) Seirs Bjerg, som vare komne mod Juda, og de bleve slagne.
And when they began to sing and to praise, the LORD set ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Judah; and they were smitten.
Og på det tidspunktet de begynte å synge og lovprise, lot Herren bakholdsangrep komme over Ammon, Moab og Seirs fjell, som kom mot Juda, og de ble slått.
Now when they began to sing and to praise, the LORD set ambushes against the children of Ammon, Moab, and Mount Seir, who had come against Judah; and they were defeated.
And when they began to sing and to praise, the LORD set ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Judah; and they were smitten.
Da de begynte å synge og prise, satte Herren et bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som hadde kommet mot Juda; og de ble slått.
I det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakholdsangrep mot Ammon-sønnene, Moab og Seirs fjell, som var kommet mot Juda, og de ble slått.
Og i det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, lot Herren et bakhold komme over ammonittene, moabittene og folket fra Seirs fjell, som hadde kommet mot Juda, og de ble slått.
And when{H6256} they began{H2490} to sing{H7440} and to praise,{H8416} Jehovah{H3068} set{H5414} liers-in-wait{H693} against the children{H1121} of Ammon,{H5983} Moab,{H4124} and mount{H2022} Seir,{H8165} that were come{H935} against Judah;{H3063} and they were smitten.{H5062}
And when{H6256} they began{H2490}{(H8689)} to sing{H7440} and to praise{H8416}, the LORD{H3068} set{H5414}{(H8804)} ambushments{H693}{(H8764)} against the children{H1121} of Ammon{H5983}, Moab{H4124}, and mount{H2022} Seir{H8165}, which were come{H935}{(H8802)} against Judah{H3063}; and they were smitten{H5062}{(H8735)}.
And whan they beganne to geue thankes and prayse, the LORDE caused the hynder watch that was come agaynst Iuda, to come vpon the childre of Ammon, Moab & them of mount Seir, and they smote them.
And when they began to shoute, and to prayse, the Lord layed ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Iudah, and they slewe one another.
And when they began to shout and to prayse, the Lord layde ambushementes against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, whiche were come against Iuda: And they were ouerthrowen with strokes among theselues.
And when they began to sing and to praise, the LORD set ambushments against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, which were come against Judah; and they were smitten.
When they began to sing and to praise, Yahweh set liers-in-wait against the children of Ammon, Moab, and Mount Seir, who had come against Judah; and they were struck.
And at the time they have begun with singing and praise, Jehovah hath put ambushments against the sons of Ammon, Moab, and mount Seir, who are coming in to Judah, and they are smitten,
And when they began to sing and to praise, Jehovah set liers-in-wait against the children of Ammon, Moab, and mount Seir, that were come against Judah; and they were smitten.
And at the first notes of song and praise the Lord sent a surprise attack against the children of Ammon and Moab and the people of Mount Seir, who had come against Judah; and they were overcome.
When they began to sing and to praise, Yahweh set ambushers against the children of Ammon, Moab, and Mount Seir, who had come against Judah; and they were struck.
When they began to shout and praise, the LORD suddenly attacked the Ammonites, Moabites, and men from Mount Seir who were invading Judah, and they were defeated.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Og levittene, av Kohats barn og av Korahs barn, reiste seg for å prise Herren, Israels Gud, med en veldig høy røst.
20 De stod opp tidlig om morgenen og dro ut i Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli grunnfestet; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.
21 Og etter å ha rådslått med folket, utnevnte han noen som skulle synge for Herren og gi lovsang i hellig pynt når de gikk foran hæren og sa: Takk Herren, for hans miskunnhet varer evig.
23 For Ammons barn og Moab reiste seg mot innbyggerne i Seirs fjell for å totalt ødelegge og tilintetgjøre dem; og da de var ferdig med innbyggerne i Seir, hjalp de hverandre å ødelegge hverandre.
24 Og da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de over folkemengden; og se, de lå som døde på jorden, ingen hadde kommet unna.
1 Og det hendte etter dette at Moabs barn og Ammons barn, sammen med noen av ammonittene, kom for å kjempe mot Josjafat.
2 Da kom det noen og sa til Josjafat: Det kommer en stor hær mot deg fra det andre siden av havet fra Syria; og se, de er i Haseson-Tamar, som er En-Gedi.
26 Og på den fjerde dagen samlet de seg i Beraka-dalen, for der priste de Herren: Derfor ble navnet på det stedet kalt Beraka-dalen, den dag i dag.
27 Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede; for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
28 Og de kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.
29 Og frykten for Gud var over alle rikene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
12 Og se, Gud er med oss i spissen, og hans prester med basunene for å slå alarm mot dere. Israels barn, kjemp ikke imot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke ha fremgang.»
13 Men Jeroboam satte et bakhold for å komme bak dem, så de var foran Juda, og bakholdet var bak dem.
14 Da Juda snudde seg, se, slaget var foran dem og bak dem; og de ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
15 Så ropte Juda's menn ut et kamprop, og mens de ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
16 Israels barn flyktet for Juda, og Gud overga dem i deres hånd.
10 Og nå, se, Ammons barn og Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de gikk rundt dem og ødela dem ikke.
11 Se nå hvordan de belønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til Arv.
12 Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
24 Men da de kom til Israels leir, reiste Israels menn seg og slo moabittene, så de flyktet foran dem, og de fortsatte inn i landet og slo moabittene.
15 Og han sa: Hør, hele Juda og innbyggerne i Jerusalem, og du, konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Frykt ikke, og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
16 I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp ved stigningen til Sis, og dere vil finne dem ved enden av dalen, foran ørkenen Jeruel.
17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke, og bli ikke motløs. I morgen gå ut mot dem, for Herren er med dere.
36 Da så Benjamin-folket at de var slått; for Israels menn ga dem vei, fordi de stolte på bakholdsfolkene de hadde stilt opp mot Gibea.
37 Og bakholdsfolkene skyndte seg og slo til mot Gibea; og de trengte inn i byen og slo alle innbyggerne i byen med sverdets egg.
31 Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Derfor snudde de seg for å kjempe mot ham; men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; og Gud førte dem fra ham.
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: "Sikkert er det kongen av Israel," og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
21 Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, samlet alle som kunne bære våpen seg og stod ved grenselinjen.
32 Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
14 Så nærmet Joab og folket som var med ham, seg for å kjempe mot arameerne, og de flyktet for ham.
15 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai, hans bror, og trakk seg inn i byen. Så vendte Joab tilbake til Jerusalem.
9 Og ammonittene gikk ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
10 Da Joab så at slaget var rettet mot ham både foran og bak, valgte han ut de beste mennene i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
18 På den tiden ble Israels barn lagt under, og Judas barn seiret, fordi de stolte på Herren, sine fedres Gud.
2 For førerne tok ledelsen i Israel, for folket tilbød seg villig, pris Herren.
22 La et rop høres fra deres hus når du bringer en hær brått over dem; for de har gravd en grav for meg, og skjult feller for mine føtter.
28 Og han sa til dem: Følg etter meg, for Herren har overgitt deres fiender, Moabittene, i deres hånd. Så gikk de etter ham, beslagla vadestedene over Jordan mot Moab, og lot ingen mann passere.
13 Men de av hæren som Amasja sendte tilbake, fordi de ikke skulle dra med ham i krigen, falt over Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon, og slo tre tusen av dem og tok mye bytte.
29 Da satte Israel folk i bakhold rundt omkring Gibea.
14 Da ammonittene så at syrerne flyktet, rømte de også for Abisjai og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem.
39 Og Israels menn snudde seg i kampen, og Benjamin begynte å slå og drepe om lag tretti menn fra Israels utvalgte menn; for de sa: Sannelig, de er slått ned for oss som i det første slaget.
22 For mange falt drepte, fordi krigen var fra Gud. Og de bodde i deres sted helt fram til fangenskapet.
7 Israelittene ble slått der av Davids tjenere, og en stor slaktning fant sted der den dagen, med tjue tusen menn.
8 Og Herren ga dem i Israels hånd, og de slo dem og forfulgte dem til Storsidon, Misrefot-Majim og til Mizpedalen mot øst; de slo dem til de ikke lot noen overlevende tilbake.
9 Ammonittene dro over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset.
8 Og ammonittene kom ut og satte opp slagorden ved inngangen til porten, mens syrerne fra Soba og Rehob, og mennene fra Tob og Maaka, var for seg selv i marken.
17 Tråkke dere Midianittene og slå dem;
9 Da dro Joram over med sine hærførere og alle sine vogner. Han reiste om natten og slo edomittene som omringet ham, og vognherrenes ledere.