2 Kongebok 5:16
Men han sa: «Så sant Herren lever, for hvem jeg står, jeg vil ikke ta imot noe.» Og selv om Naaman prøvde å presse på ham, nektet han.
Men han sa: «Så sant Herren lever, for hvem jeg står, jeg vil ikke ta imot noe.» Og selv om Naaman prøvde å presse på ham, nektet han.
Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot." Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for hans ansikt, jeg vil ikke ta imot. Han presset ham til å ta imot, men han nektet.
Men Elisha svarte: «Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe.» Na'aman insisterte, men han nektet.
Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg står overfor, jeg vil ikke ta noe." Naaman insisterte, men han nektet.
Men han sa: «Så sant Herren lever, for hvem jeg står, jeg vil ikke ta imot noe.» Og han presset ham til å ta det, men han nektet.
Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe." Og selv om Naaman insisterte, nektet han.
Men han svarte: "Så sant Herren lever, han som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe." Og selv om han tryglet ham, ville han ikke.
Men han sa: Så sant Herren lever, han som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Og han prøvde å få ham til å ta det, men han nektet.
Men Elisha svarte: 'Ettersom Herren lever, før hvem jeg står, skal jeg ikke ta imot noe.' Han insisterte på at han skulle motta velsignelsen, men Naaman nektet.
Men han sa: Så sant Herren lever, han som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Og han prøvde å få ham til å ta det, men han nektet.
Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, han som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe. Og selv om Naaman insisterte, nektet han.
But Elisha replied, 'As surely as the LORD lives, whom I serve, I will not accept a thing.' Even though Naaman urged him, he refused.
Men han svarte: 'Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe.' Naaman insisterte på at han skulle ta imot, men han nektet.
Men han sagde: (Saa vist som) Herren lever, for hvis Ansigt jeg staaer, jeg tager den ikke; og han vilde nøde ham til at tage den, men han vægrede sig.
But he said, As the LORD liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take it; but he refused.
Men han sa: "Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe." Da Naaman presset på for at han skulle ta det, nektet han.
But he said, As the LORD lives, before whom I stand, I will receive nothing. And he urged him to take it; but he refused.
But he said, As the LORD liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take it; but he refused.
Men han sa: «Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe.» Han ba ham ta imot, men han nektet.
Men han sa: 'Så sant Herren lever, han som jeg står foran, tar jeg ikke imot det.' Og han prøvde å overtale ham til å ta det, men han nektet.
Men han svarte: Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe. Og selv om han tryglet ham, ville han ikke ta imot.
Neuertheles he sayde: As truly as the LORDE lyueth, before whom I stonde, I wil not take it. And he wolde nedes haue him to take it, but he wolde not.
But hee sayde, As the Lorde liueth (before whom I stand) I wil not receiue it; he would haue costrained him to receiue it, but he refused.
But he saide: As the lorde lyueth before whom I stande, I wyll receaue none: And when the other would haue constrayned him to receaue it, he would not.
But he said, [As] the LORD liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take [it]; but he refused.
But he said, As Yahweh lives, before whom I stand, I will receive none. He urged him to take it; but he refused.
And he saith, `Jehovah liveth, before whom I have stood -- if I take `it';' and he presseth on him to take, and he refuseth.
But he said, As Jehovah liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take it; but he refused.
But he said, By the life of the Lord whose servant I am, I will take nothing from you. And he did his best to make him take it but he would not.
But he said, "As Yahweh lives, before whom I stand, I will receive none." He urged him to take it; but he refused.
But Elisha replied,“As certainly as the LORD lives(whom I serve), I will take nothing from you.” Naaman insisted that he take it, but he refused.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da sa Naaman: «Hvis ikke, ber jeg deg om å la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære, for fra nå av vil jeg ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til noen annen gud enn Herren.»
18Men i én ting vil Herren måtte tilgi din tjener: Når min herre går inn for å tilbe i Rimmons hus, støttet på min arm, og jeg også må bøye meg der, må Herren tilgi din tjener denne ene gangen i Rimmons hus.
19Elisja sa til ham: «Gå i fred.» Så dro han en liten strekning fra ham.
20Gehasi, Elisjas tjener, sa: «Se, min herre har spart denne Naaman fra Syria, og ikke tatt imot noe av det han har brakt; så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.»
21Så fulgte Gehasi etter Naaman. Da Naaman så noen komme etter ham, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: «Er det godt med alt?»
15Han vendte tilbake til Guds mann, han og hans følge, stod foran ham og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele verden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.»
9Så kom Naaman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
10Elisja sendte en budbærer til ham med beskjed om å gå og vaske seg sju ganger i Jordan, så ville hans kropp bli frisk igjen og han ville bli ren.
11Men Naaman ble sint og dro sin vei, og sa: «Jeg trodde at han ville komme ut til meg, stå der, kalle på Herrens navn, føre hånden over det syke stedet og helbrede spedalskheten.»
12Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i sinne.
13Men hans tjenere nærmet seg ham og sa: «Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da når han bare sier: 'Vask deg, så blir du ren.'»
13Elisha sa til kongen av Israel: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter. Men kongen av Israel sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.
14Elisha sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, hvis jeg ikke aktet på tilstedeværelsen av Josjafat, kongen av Juda, ville jeg verken se på deg eller merke deg.
23Naaman sa: «Vær så snill å ta to talenter.» Han insisterte, pakket to talenter sølv i to sekker med to sett klær og la det på to av sine tjenere; og de bar det foran Gehasi.
24Da han kom til høyden, tok han det fra dem, la det i huset, og lot mennene gå, og de dro.
25Så gikk han inn og stod foran sin herre. Elisja sa til ham: «Hvor har du vært, Gehasi?» Han svarte: «Din tjener har ikke vært noe sted.»
26Elisja svarte: «Var ikke min ånd med deg da mannen snudde fra vognen for å møte deg? Er det tiden for å ta imot penger, klær, oljelunder, vinmarker, sauer og storfe, tjenere og tjenestepiker?
27Nå skal Naamans spedalskhet klebe seg til deg og til din ætt for alltid.» Så gikk Gehasi ut fra Elisjas nærvær, spedalsk og hvit som snø.
3Hun sa til sin frue: «Om bare min herre hadde vært hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.»
4Naaman gikk inn til sin herre og fortalte hva den israelske jenta hadde sagt.
5Kongen av Syria sa: «Dra dit nå, så sender jeg et brev til kongen av Israel.» Han dro av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen gullstykker og ti sett med klær.
6Han brakte brevet til kongen av Israel, hvor det sto: «Når du mottar dette brevet, vet at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, for at du skal helbrede ham fra hans spedalskhet.»
7Da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han i stykker klærne sine og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv eller ta liv, at denne mannen sender bud til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Se hvordan han søker en anledning til strid mot meg.»
7Kongen sa til Guds mannen: Kom hjem med meg og ta deg noe å spise, så skal jeg belønne deg.
8Men Guds mannen sa til kongen: Om du gir meg halvparten av huset ditt, vil jeg ikke gå med deg, og jeg vil heller ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet;
9for så er det blitt meg befalt ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann, og ikke vende tilbake samme veien som du kom.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
16Men han svarte: Jeg kan ikke vende tilbake med deg, eller gå med deg. Jeg vil ikke spise brød eller drikke vann med deg på dette sted;
17for etter Herrens ord ble det sagt til meg: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og ikke vende tilbake samme veien som du kom.
9Så sa han til Ben-Hadads budbringere: Si til min herre kongen: Alt som du først sendte om til din tjener, vil jeg gjøre; men denne tingen kan jeg ikke gjøre. Og budbringerne dro og ga ham beskjed igjen.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, insisterte, og han lyttet til dem. Så han reiste seg opp fra jorden og satte seg på senga.
1Naaman, en stor mann og hærfører for kongen av Syria, var høyt ansett hos sin herre og ansett som ærefull. For gjennom ham hadde Herren gitt seier til Syria. Men han var spedalsk.
35En av profetsønnene sa til sin medkommandant ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Mannen nektet å slå ham.
3Men Naboth sa til Akab: Herren forby at jeg gir deg arven fra mine fedre.
9Obadja sa: Hva har jeg syndet siden du overgir din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
10Så sant Herren din Gud lever, det er ikke noe rike eller noen nasjon hvor min herre ikke har sendt etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han en ed av rike og nasjon på at de ikke hadde funnet deg.
6Elia sa til ham: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
30Men guttens mor sa: Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så reiste han seg og fulgte henne.
1Elia fra Tisjbe, en av de som bodde som innflyttere i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.»
2Herrens ord kom til ham og sa:
4Elia sa til ham: Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de kom til Jeriko.
27Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid; men ingen av dem ble renset bortsett fra Naaman fra Syria.
23at jeg ikke vil ta tråd eller skorem, eller noe som er ditt, for at du ikke skulle si: Jeg har gjort Abram rik.
11Jeg ber deg, ta imot min gave, som er brakt til deg; for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Han insisterte, og Esau tok imot gaven.
21Og han ropte til den Guds mannen som kom fra Juda og sa: Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens ord og ikke holdt det bud Herren din Gud gav deg,
10Elisha svarte: «Gå og si til ham: 'Du skal helt sikkert bli frisk'; men Herren har vist meg at han likevel skal dø.»
2Elia sa til Elisja: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så dro de ned til Betel.
9Da sa han til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg er i sterke smerter, men livet er ennå helt i meg.