2 Kongebok 5:3
Hun sa til sin frue: «Om bare min herre hadde vært hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.»
Hun sa til sin frue: «Om bare min herre hadde vært hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.»
Hun sa til sin frue: Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for spedalskheten.
Hun sa til sin husfrue: "Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han ta bort hudsykdommen hans."
Hun sa til sin frue: Om bare min herre kom til profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for hans spedalskhet.
Hun sa til fruen sin: «Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han bli kvitt sin spedalskhet.»
Hun sa til sin frue: "Om bare min herre var hos profeten som er i Samaria! Da ville han bli helbredet fra sin spedalskhet."
Og hun sa til sin dame, «Om bare min herre var hos profeten i Samaria! For han ville sikkert helbrede ham for hans spedalskhet.»
Hun sa til sin frue: "Å, om bare min herre kunne komme i møte med profeten i Samaria, da ville han bli helbredet fra sin spedalskhet."
Hun sa til sin frue: "Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da kunne han blitt kvitt sin spedalskhet."
Og hun sa til sin frue: Om mannen min bare var hos profeten i Samaria! Han ville sikkert kunne helbrede ham fra spedalskheten.
Hun sa til sin herre: 'Ville min herre bare være hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for hans spedalskhet.'
Og hun sa til sin frue: Om mannen min bare var hos profeten i Samaria! Han ville sikkert kunne helbrede ham fra spedalskheten.
Hun sa til sin frue: Om bare min herre var hos profeten som er i Samaria! Da ville han fjerne spedalskheten hans.
She said to her mistress, 'If only my master would go to see the prophet in Samaria! He would cure him of his leprosy.'
Hun sa til sin frue: 'Bare om min herre var hos profeten i Samaria, da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.'
Og hun sagde til sin Frue: Ak! var min Herre for den Prophets Ansigt, som er i Samaria, da skulde han skille ham af med hans Spedalskhed.
And she said unto her mistress, Would God my lord were with the prophet that is in Samaria! for he would recover him of his leprosy.
Hun sa til sin frue: "Å, måtte min herre være hos profeten som er i Samaria! Da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet."
And she said to her mistress, If only my lord were with the prophet who is in Samaria! For he would heal him of his leprosy.
And she said unto her mistress, Would God my lord were with the prophet that is in Samaria! for he would recover him of his leprosy.
Hun sa til sin frue: «Bare herren min var hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham fra spedalskheten.»
Hun sa til sin frue: 'Å, om min herre var hos profeten som er i Samaria, da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.'
Hun sa til sin frues kone: Om bare min herre kunne dra til profeten i Samaria, ville han gjøre ham frisk.
and sayde vnto hir mastresse: O that my master were with the prophet at Samaria, he wolde heale him from his leprosy.
And she sayd vnto her mistres, Would God my lord were with the Prophet that is in Samaria, he would soone deliuer him of his leprosie.
And she saide vnto her lady: I would to God my lorde were with the prophet that is in Samaria, for he would delyuer him of his leprosie.
And she said unto her mistress, Would God my lord [were] with the prophet that [is] in Samaria! for he would recover him of his leprosy.
She said to her mistress, Would that my lord were with the prophet who is in Samaria! then would he recover him of his leprosy.
and she saith unto her mistress, `O that my lord `were' before the prophet who `is' in Samaria; then he doth recover him from his leprosy.'
And she said unto her mistress, Would that my lord were with the prophet that is in Samaria! then would he recover him of his leprosy.
And she said to her master's wife, If only my lord would go to the prophet in Samaria, he would make him well.
She said to her mistress, "I wish that my lord were with the prophet who is in Samaria! Then he would heal him of his leprosy."
She told her mistress,“If only my master were in the presence of the prophet who is in Samaria! Then he would cure him of his skin disease.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Naaman gikk inn til sin herre og fortalte hva den israelske jenta hadde sagt.
5Kongen av Syria sa: «Dra dit nå, så sender jeg et brev til kongen av Israel.» Han dro av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen gullstykker og ti sett med klær.
6Han brakte brevet til kongen av Israel, hvor det sto: «Når du mottar dette brevet, vet at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, for at du skal helbrede ham fra hans spedalskhet.»
7Da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han i stykker klærne sine og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv eller ta liv, at denne mannen sender bud til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Se hvordan han søker en anledning til strid mot meg.»
1Naaman, en stor mann og hærfører for kongen av Syria, var høyt ansett hos sin herre og ansett som ærefull. For gjennom ham hadde Herren gitt seier til Syria. Men han var spedalsk.
2Syrerne hadde dratt ut i små grupper og tatt til fange en liten jentunge fra Israel, og hun tjente hos Naaman sin kone.
9Så kom Naaman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
10Elisja sendte en budbærer til ham med beskjed om å gå og vaske seg sju ganger i Jordan, så ville hans kropp bli frisk igjen og han ville bli ren.
11Men Naaman ble sint og dro sin vei, og sa: «Jeg trodde at han ville komme ut til meg, stå der, kalle på Herrens navn, føre hånden over det syke stedet og helbrede spedalskheten.»
12Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i sinne.
13Men hans tjenere nærmet seg ham og sa: «Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da når han bare sier: 'Vask deg, så blir du ren.'»
14Da dro han ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt; og hans kropp ble som en liten gutt sitt, og han ble ren.
15Han vendte tilbake til Guds mann, han og hans følge, stod foran ham og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele verden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.»
27Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid; men ingen av dem ble renset bortsett fra Naaman fra Syria.
26Elisja svarte: «Var ikke min ånd med deg da mannen snudde fra vognen for å møte deg? Er det tiden for å ta imot penger, klær, oljelunder, vinmarker, sauer og storfe, tjenere og tjenestepiker?
27Nå skal Naamans spedalskhet klebe seg til deg og til din ætt for alltid.» Så gikk Gehasi ut fra Elisjas nærvær, spedalsk og hvit som snø.
12Han sa til sin tjener Gehasi: Kall på denne sunamittkvinnen. Han kalte på henne, og hun kom og sto foran ham.
13Han sa til gehasi: Si til henne: Du har gjort så meget for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Ønsker du å få en anbefaling til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt folk.
14Så sa han: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.
15Deretter sa han: Kall på henne. Gehasi kalte på henne, og hun kom og sto i døren.
17Da sa Naaman: «Hvis ikke, ber jeg deg om å la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære, for fra nå av vil jeg ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til noen annen gud enn Herren.»
18Men i én ting vil Herren måtte tilgi din tjener: Når min herre går inn for å tilbe i Rimmons hus, støttet på min arm, og jeg også må bøye meg der, må Herren tilgi din tjener denne ene gangen i Rimmons hus.
19Elisja sa til ham: «Gå i fred.» Så dro han en liten strekning fra ham.
20Gehasi, Elisjas tjener, sa: «Se, min herre har spart denne Naaman fra Syria, og ikke tatt imot noe av det han har brakt; så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.»
21Så fulgte Gehasi etter Naaman. Da Naaman så noen komme etter ham, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: «Er det godt med alt?»
7Elisha kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble sagt til ham: «Guds mann er kommet hit.»
12Det skjedde mens han var i en av byene, at en mann full av spedalskhet så Jesus, falt på ansiktet og bønnfalt ham: "Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren."
13Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: "Jeg vil, bli ren!" Straks forlot spedalskheten ham.
14Da forlot han Elisha og dro tilbake til sin herre, som spurte: «Hva sa Elisha til deg?» Han svarte: «Han sa at du helt sikkert vil bli frisk.»
25Hun dro og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi: Se, der kommer sunamittkvinnen.
40Det kom en spedalsk til ham, bønnfalt ham på kne og sa: Om du vil, kan du gjøre meg ren.
41Fylt av medlidenhet rakte han ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren!
42Straks forlot spedalskheten ham, og han ble ren.
10Elisha svarte: «Gå og si til ham: 'Du skal helt sikkert bli frisk'; men Herren har vist meg at han likevel skal dø.»
6Kongen svarte og sa til Guds mann: Be om velvilje fra Herren din Gud og be for meg, så hånden min kan bli helbredet igjen. Da ba Guds mannen til Herren, og kongens hånd ble helbredet og ble som før.
17Senere ble sønnen til kvinnen, som eide huset, syk, og sykdommen ble så alvorlig at han sluttet å puste.
36Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall inn sunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn til Elisja, sa han: Ta sønnen din.
2Og se, en spedalsk kom og tilba ham, og sa: Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren.
3Han rakte ut hånden og berørte ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks ble spedalskheten renset bort.
5Mens Gehazi fortalte kongen hvordan Elisha hadde vekket den døde til live, kom kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og ba kongen om huset og landet sitt. Gehazi sa: «Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes som Elisha vekket til live.»
8Herrens ord kom til ham og sa:
27Men da hun kom opp til Guds mann på fjellet, grep hun føttene hans. Gehasi kom frem for å støte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hun er i stor nød. Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.
22Hun ropte til mannen sin og sa: Send meg en av tjenerne og en esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.
23Han spurte henne: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymånefest eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.
30Men guttens mor sa: Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så reiste han seg og fulgte henne.
5Herren sa til Ahia: "Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om sin sønn, for han er syk. Sånn og sånn skal du si til henne; for når hun kommer inn, vil hun late som om hun er en annen kvinne."
11Men Josjafat sa: Er det ikke en profet fra Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Og en av kongen av Israels tjenere svarte: Elisha, sønn av Sjafat, er her, han som helte vann på Elias hender.
23Naaman sa: «Vær så snill å ta to talenter.» Han insisterte, pakket to talenter sølv i to sekker med to sett klær og la det på to av sine tjenere; og de bar det foran Gehasi.