2 Kongebok 5:4
Naaman gikk inn til sin herre og fortalte hva den israelske jenta hadde sagt.
Naaman gikk inn til sin herre og fortalte hva den israelske jenta hadde sagt.
Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.
Na’aman gikk inn og fortalte det til sin herre og sa: "Slik og slik sa jenta fra Israels land."
Na'aman gikk og fortalte det til sin herre: Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt.
Na'aman gikk og rapporterte til sin herre: «Slik og slik har piken fra Israel sagt.»
Så Naaman gikk til sin herre og fortalte ham: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."
En gikk inn og fortalte sin herre og sa: «Slik sa jenta fra landet Israel.»
Naaman gikk og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har piken fra Israels land sagt."
Naaman dro og fortalte dette til sin herre og sa: "Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt."
Og noen gikk inn og fortalte til sin herre og sa: Slik og slik sa piken fra Israel.
Så gikk en av dem inn og meldte til sin herre: 'Slik sa jenta fra Israels land.'
Og noen gikk inn og fortalte til sin herre og sa: Slik og slik sa piken fra Israel.
Naaman gikk og fortalte sin herre dette: Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt.
Naaman went and told his master, saying, 'This is what the girl from the land of Israel said.'
Naaman gikk og fortalte sin herre hva den unge jenta fra Israel hadde sagt.
Da gik han ind og gav sin Herre det tilkjende og sagde: Saa og saa haver den Pige talet, som er af Israels Land.
And one went in, and told his lord, saying, Thus and thus said the maid that is of the land of Israel.
En av dem gikk inn og fortalte sin herre: "Slik og slik sa piken fra Israels land."
And one went in, and told his lord, saying, Thus and thus said the maid who is from the land of Israel.
And one went in, and told his lord, saying, Thus and thus said the maid that is of the land of Israel.
Noen gikk inn og fortalte det til herren sin og sa: «Slik og slik har piken fra Israels land sagt.»
Så gikk noen inn og fortalte sin herre, og sa: 'Slik og slik har piken fra Israels land sagt.'
Noen gikk og fortalte herren hans hva jenta fra Israel hadde sagt.
Then wente he into his lorde, and tolde him, and sayde: Thus and thus hath the damsel of the londe of Israel spoken.
And he went in, and tolde his lorde, saying, Thus and thus saith the mayde that is of the land of Israel.
And he went in, and tolde his lorde, saying: Thus and thus saide the mayd that is of the lande of Israel.
And [one] went in, and told his lord, saying, Thus and thus said the maid that [is] of the land of Israel.
One went in, and told his lord, saying, Thus and thus said the maiden who is of the land of Israel.
And `one' goeth in and declareth to his lord, saying, `Thus and thus she hath spoken, the damsel who `is' from the land of Israel.'
And one went in, and told his lord, saying, Thus and thus said the maiden that is of the land of Israel.
And someone went and said to his lord, This is what the girl from the land of Israel says.
Someone went in, and told his lord, saying, "The maiden who is from the land of Israel said this."
Naaman went and told his master what the girl from the land of Israel had said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Naaman, en stor mann og hærfører for kongen av Syria, var høyt ansett hos sin herre og ansett som ærefull. For gjennom ham hadde Herren gitt seier til Syria. Men han var spedalsk.
2Syrerne hadde dratt ut i små grupper og tatt til fange en liten jentunge fra Israel, og hun tjente hos Naaman sin kone.
3Hun sa til sin frue: «Om bare min herre hadde vært hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.»
5Kongen av Syria sa: «Dra dit nå, så sender jeg et brev til kongen av Israel.» Han dro av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen gullstykker og ti sett med klær.
6Han brakte brevet til kongen av Israel, hvor det sto: «Når du mottar dette brevet, vet at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, for at du skal helbrede ham fra hans spedalskhet.»
7Da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han i stykker klærne sine og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv eller ta liv, at denne mannen sender bud til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Se hvordan han søker en anledning til strid mot meg.»
8Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La Naaman komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.»
9Så kom Naaman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
10Elisja sendte en budbærer til ham med beskjed om å gå og vaske seg sju ganger i Jordan, så ville hans kropp bli frisk igjen og han ville bli ren.
11Men Naaman ble sint og dro sin vei, og sa: «Jeg trodde at han ville komme ut til meg, stå der, kalle på Herrens navn, føre hånden over det syke stedet og helbrede spedalskheten.»
12Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i sinne.
13Men hans tjenere nærmet seg ham og sa: «Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da når han bare sier: 'Vask deg, så blir du ren.'»
14Da dro han ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt; og hans kropp ble som en liten gutt sitt, og han ble ren.
15Han vendte tilbake til Guds mann, han og hans følge, stod foran ham og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud i hele verden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.»
16Men han sa: «Så sant Herren lever, for hvem jeg står, jeg vil ikke ta imot noe.» Og selv om Naaman prøvde å presse på ham, nektet han.
17Da sa Naaman: «Hvis ikke, ber jeg deg om å la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære, for fra nå av vil jeg ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til noen annen gud enn Herren.»
18Men i én ting vil Herren måtte tilgi din tjener: Når min herre går inn for å tilbe i Rimmons hus, støttet på min arm, og jeg også må bøye meg der, må Herren tilgi din tjener denne ene gangen i Rimmons hus.
19Elisja sa til ham: «Gå i fred.» Så dro han en liten strekning fra ham.
20Gehasi, Elisjas tjener, sa: «Se, min herre har spart denne Naaman fra Syria, og ikke tatt imot noe av det han har brakt; så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.»
21Så fulgte Gehasi etter Naaman. Da Naaman så noen komme etter ham, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: «Er det godt med alt?»
22Han svarte: «Ja, alt er godt. Min herre har sendt meg og sier: 'Se, nå har det kommet to unge menn fra profetenes sønner i Efraim-fjellene; vær så snill og gi dem en talent sølv og to sett med klær.'»
23Naaman sa: «Vær så snill å ta to talenter.» Han insisterte, pakket to talenter sølv i to sekker med to sett klær og la det på to av sine tjenere; og de bar det foran Gehasi.
24Da han kom til høyden, tok han det fra dem, la det i huset, og lot mennene gå, og de dro.
25Så gikk han inn og stod foran sin herre. Elisja sa til ham: «Hvor har du vært, Gehasi?» Han svarte: «Din tjener har ikke vært noe sted.»
26Elisja svarte: «Var ikke min ånd med deg da mannen snudde fra vognen for å møte deg? Er det tiden for å ta imot penger, klær, oljelunder, vinmarker, sauer og storfe, tjenere og tjenestepiker?
27Nå skal Naamans spedalskhet klebe seg til deg og til din ætt for alltid.» Så gikk Gehasi ut fra Elisjas nærvær, spedalsk og hvit som snø.
14Da forlot han Elisha og dro tilbake til sin herre, som spurte: «Hva sa Elisha til deg?» Han svarte: «Han sa at du helt sikkert vil bli frisk.»
27Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid; men ingen av dem ble renset bortsett fra Naaman fra Syria.
12Han sa til sin tjener Gehasi: Kall på denne sunamittkvinnen. Han kalte på henne, og hun kom og sto foran ham.
13Han sa til gehasi: Si til henne: Du har gjort så meget for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Ønsker du å få en anbefaling til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt folk.
14Så sa han: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.
15Deretter sa han: Kall på henne. Gehasi kalte på henne, og hun kom og sto i døren.
7Elisha kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble sagt til ham: «Guds mann er kommet hit.»
4Kongen snakket med Gehazi, Guds manns tjener, og sa: «Fortell meg om alle de mektige tingene Elisha har gjort.»
5Mens Gehazi fortalte kongen hvordan Elisha hadde vekket den døde til live, kom kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og ba kongen om huset og landet sitt. Gehazi sa: «Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes som Elisha vekket til live.»
25Hun dro og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi: Se, der kommer sunamittkvinnen.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Så dro Hazael for å møte Elisha, tok med seg en gave, lastet på førti kameler, og sa: «Din sønn Benhadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg for å spørre: Vil jeg bli frisk fra denne sykdommen?»
10Elisha svarte: «Gå og si til ham: 'Du skal helt sikkert bli frisk'; men Herren har vist meg at han likevel skal dø.»
9Så sa han til Ben-Hadads budbringere: Si til min herre kongen: Alt som du først sendte om til din tjener, vil jeg gjøre; men denne tingen kan jeg ikke gjøre. Og budbringerne dro og ga ham beskjed igjen.
22Hun ropte til mannen sin og sa: Send meg en av tjenerne og en esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.
36Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall inn sunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn til Elisja, sa han: Ta sønnen din.
37Hun kom, falt ned for føttene hans, bøyde seg til jorden, tok sønnen sin og gikk ut.
4Den unge profetdisippelen dro derfor til Ramot i Gilead.
8Herrens ord kom til ham og sa:
5Herren sa til Ahia: "Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om sin sønn, for han er syk. Sånn og sånn skal du si til henne; for når hun kommer inn, vil hun late som om hun er en annen kvinne."