2 Kongebok 3:13
Elisha sa til kongen av Israel: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter. Men kongen av Israel sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.
Elisha sa til kongen av Israel: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter. Men kongen av Israel sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.
Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisa sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til profetene dine foreldrene!» Israels konge svarte: «Nei, for Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."
Elisa sa til kongen av Israel: 'Hva har jeg å gjøre med deg? Gå til dine fars profeter og til din mors profeter.' Men kongen av Israel sa til ham: 'Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Men Israels konge sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene for å gi dem i Moabs hånd.
Men Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!' Israels konge svarte: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå heller til profetene til din far og din mor.' Men kongen svarte: 'Nei, for Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender.'
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for det er Herren som har kalt disse tre kongene for å overgi dem i moabittenes hånd.'
Elisha said to the king of Israel, "What do we have to do with each other? Go to the prophets of your father and the prophets of your mother." But the king of Israel said to him, "No, because it is the LORD who has called these three kings together to hand them over to Moab."
Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
Da sagde Elisa til Israels Konge: Hvad haver jeg med dig at gjøre? gak til din Faders Propheter og til din Moders Propheter; og Israels Konge sagde til ham: (Ak) nei! thi Herren haver kaldet disse tre Konger at give dem i Moabs Haand.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.» Men Israels konge svarte ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
And Elisha said to the king of Israel, "What have I to do with you? Go to the prophets of your father and to the prophets of your mother." And the king of Israel said to him, "No, for the LORD has called these three kings together to deliver them into the hand of Moab."
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter.» Israels konge sa til ham: «Nei; for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
Men Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Og Israels konge sa: Nei; for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay; for Jehovah hath called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
But Eliseus sayde vnto the kynge of Israel: What hast thou to do wt me? go to the prophetes of thy father & to yi mothers prophetes. The kinge of Israel saide vnto him: No, for ye LORDE hath called these thre kynges, to delyuer them in to the handes of the Moabites.
And Elisha sayde vnto the King of Israel, What haue I to doe with thee? get thee to the prophets of thy father and to the prophets of thy mother; the King of Israel saide vnto him, Nay: for the Lord hath called these three Kings, to giue them into the hande of Moab.
And Elias saide vnto the king of Israel: What haue I to do with thee? Get thee to the prophetes of thy father, & to the prophetes of thy mother. And the king of Israel saide vnto him, Oh naye: for the Lorde hath called these three kinges together, to deliuer them into the hand of Moab.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
Elisha said to the king of Israel, What have I to do with you? get you to the prophets of your father, and to the prophets of your mother. The king of Israel said to him, No; for Yahweh has called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
And Elisha saith unto the king of Israel, `What -- to me and to thee? go unto the prophets of thy father, and unto the prophets of thy mother;' and the king of Israel saith to him, `Nay, for Jehovah hath called for these three kings to give them into the hand of Moab.'
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay; for Jehovah hath called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
But Elisha said to the king of Israel, What have I to do with you? go to the prophets of your father and your mother. And the king of Israel said, No; for the Lord has got these three kings together to give them up into the hands of Moab.
Elisha said to the king of Israel, "What have I to do with you? Go to the prophets of your father, and to the prophets of your mother." The king of Israel said to him, "No; for Yahweh has called these three kings together to deliver them into the hand of Moab."
Elisha said to the king of Israel,“Why are you here? Go to your father’s prophets or your mother’s prophets!” The king of Israel replied to him,“No, for the LORD is the one who summoned these three kings so that he can hand them over to Moab.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da sa kongen av Israel: Å, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.
11Men Josjafat sa: Er det ikke en profet fra Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham? Og en av kongen av Israels tjenere svarte: Elisha, sønn av Sjafat, er her, han som helte vann på Elias hender.
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så dro kongen av Israel, og Josjafat og kongen av Edom ned til ham.
14Elisha sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, hvis jeg ikke aktet på tilstedeværelsen av Josjafat, kongen av Juda, ville jeg verken se på deg eller merke deg.
2Det skjedde i det tredje året at Josjafat, kongen av Juda, reiste ned til kongen av Israel.
3Og kongen av Israel sa til tjenerne sine: "Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi er tause og tar det ikke ut av syrerkongens hånd?"
4Han sa til Josjafat: "Vil du gå med meg til krig mot Ramot i Gilead?" Josjafat svarte kongen av Israel: "Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
5Josjafat sa videre til kongen av Israel: "Be først, jeg ber deg, om Jehovas ord."
6Så samlet kongen av Israel profetene sine, omkring fire hundre menn, og spurte dem: "Skal jeg gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?" De sa: "Gå opp, for Herren vil gi det i kongens hånd."
7Men Josjafat spurte: "Finnes det ikke en annen profet for Jehova her, så vi kan spørre ham?"
17Og Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
18Kongen av Israel sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri ville profetere noe godt om meg, bare ondt?"
3Men Herrens engel sa til Eli'a fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte budbringerne til kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron?
18Han svarte: Jeg har ikke ført ulykke over Israel; men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.
13Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett all denne store mengden? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
3Og Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot-Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4Og Josjafat sa til Israels konge: Spør først, jeg ber deg, etter Herrens ord.
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil overgi det i kongens hånd.
6Men Josjafat sa: Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre ham?
7Da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han i stykker klærne sine og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv eller ta liv, at denne mannen sender bud til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Se hvordan han søker en anledning til strid mot meg.»
8Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La Naaman komme til meg, så skal han vite at det finnes en profet i Israel.»
15Herrens engel sa til Eli'a: Gå ned med ham, vær ikke redd. Så sto han opp og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt budbringere for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø.
7Han gikk og sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab? Og han sa: Jeg vil dra, jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
7Men det kom en gudsmann til ham og sa: 'Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med hele Efraims hus.'
30Nå hadde Syrias konge befalt lederne av sine vogner og sagt: Kjemp ikke mot liten eller stor, bare mot Israels konge.
18Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å gi meg min synd i minne, og for å drepe min sønn?»
2Elia sa til Elisja: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så dro de ned til Betel.
3Profetlærlingene som var i Betel, kom ut til Elisja og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det, vær stille.
4Elia sa til ham: Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de kom til Jeriko.
21Men han sendte budbringere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset som jeg har krig med; og Gud har befalt meg å skynde meg: Hold tilbake fra å tukle med Gud, som er med meg, så han ikke ødelegger deg.
9Obadja sa: Hva har jeg syndet siden du overgir din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: "Så sier Herren, Israels Gud, om ordrene du har hørt,
14Da forlot han Elisha og dro tilbake til sin herre, som spurte: «Hva sa Elisha til deg?» Han svarte: «Han sa at du helt sikkert vil bli frisk.»
5Da han kom fram, satt hærens kapteiner der. Han sa: «Jeg har et ærend til deg, kaptein.» Jehu svarte: «Til hvem av oss?» Han sa: «Til deg, kaptein.»
42Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt mannen gå, han som jeg har viet til utslettelse, vil ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
18Til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder de ordene du har hørt,
6Elia sa til ham: Bli her, vær så snill, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de to gikk videre.
12En skrift kom til ham fra profeten Elia, som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt dine fedre Jehoshafats og Juda-kongen Asas veier,
6De svarte: En mann kom opp for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø.
7Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: Se, og legg merke til hvordan denne mannen søker trøbbel, for han har sendt bud etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg har ikke nektet ham det.
14Elisja var blitt syk av den sykdommen han døde av. Joasj, kongen av Israel, kom ned til ham, gråt over ham og sa: "Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!"
9Da kalte kongen av Israel på en tjener og sa: "Skynd deg å hente Mika, Imla-s sønn."