Joram blir konge; fjerner Baal-statuen, men følger Jeroboams synder
Joram, sønn av Ahab, ble konge over Israel i Samaria i Josjafats, kongen i Juda, attende regjeringsår; han regjerte i tolv år.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som sin far og sin mor. Han fjernet Baalsstøtten som hans far hadde laget.
Likevel holdt han fast ved de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå; han vendte ikke fra dem.
Moab gjør opprør; Israel søker allianse med Juda og Edom
Mesja, kongen i Moab, var saueoppdretter, og han betalte Israels konge som tribut hundre tusen lam og hundre tusen værer med ull.
Men da Ahab døde, gjorde Moabs konge opprør mot Israels konge.
Den dagen drog kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.
Han drog av sted og sendte bud til Josjafat, kongen i Juda: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab for å føre krig?» Han svarte: «Jeg drar opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
Han sa: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
Marsj gjennom ørkenen ender i tørst; leter etter profet
Da drog Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted. De tok en omvei på sju dagers ferd, men det fantes ikke vann for leiren eller for buskapen og dyrene som fulgte dem.
Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
Elisa profeterer vann og seier; grøfter fylles ved matofferet
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
Da sa Elisja: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står til tjeneste for: Om det ikke var for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken bry meg om deg eller se på deg.»
«Men hent nå en harpespiller!» Og mens harpespilleren spilte, kom Herrens hånd over ham.
Han sa: «Så sier Herren: Gjør denne dalen full av grøfter.»
«For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller se regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann. Dere skal drikke, både dere, buskapen og dyrene deres.»
«Og dette er lite i Herrens øyne; han vil også gi Moab i deres hånd.»
«Dere skal slå hver befestet by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, stenge alle vannkilder og ødelegge hver god åker med steiner.»
Det hendte om morgenen, ved tiden for grødeofferet, at det kom vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
Moab lures av rødt vann; Israel slår og ødelegger
Da hele Moab hørte at kongene hadde kommet opp for å føre krig mot dem, ble alle våpenføre, både unge og eldre, ropt ut, og de stilte seg opp ved grensen.
Tidlig neste morgen, da solen lyste over vannet, så moabittene fra motsatt side at vannet var rødt som blod.
De sa: «Det er blod! Kongene har sikkert hogd hverandre ned; de har slått hverandre i hjel. Nå, Moab, til plyndring!»
Da de kom til Israels leir, reiste Israel seg og slo Moab, og de flyktet for dem. Israel rykket fram og fortsatte å slå Moab.
Byene rev de ned, og på hver god jordlapp kastet hver mann sin stein, til den var fullt tildekket. Alle vannkilder stengte de, og hvert godt tre felte de, til bare steinene i muren i Kir-Hareset sto igjen. Slyngerne omringet byen og angrep den.
Moabs konge ofrer sønnen; Israel trekker seg tilbake
Da Moabs konge så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
Da tok han sin førstefødte sønn, den som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor harme over Israel. De brøt opp fra ham og vendte tilbake til sitt land.