Elisa redder enke fra gjeld ved oljeunder
En kvinne, en av konene til profetdisiplene, ropte til Elisja: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta de to sønnene mine som slaver.»
Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke med olje.»
Da sa han: «Gå og lån kar av alle naboene dine, tomme kar, og ikke nøy deg med få.»
«Gå så inn, lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell i alle disse karene. Det som blir fullt, skal du sette til side.»
Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Rekk meg et kar til!» Men han svarte: «Det finnes ikke flere kar.» Da stanset oljen.
Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»
Sjunemittkvinnen viser gjestfrihet og får en sønn
En dag kom Elisja forbi Sjunem. Der bodde det en velstående kvinne, og hun nødet ham til å komme og spise. Hver gang han kom forbi, stanset han der for å spise.
Hun sa til mannen sin: «Se, jeg vet at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann.
La oss mure et lite takkammer og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Når han kommer til oss, kan han ta inn der.»
En dag kom han dit, gikk opp i takkammeret og la seg der.
Han sa til tjeneren sin, Gehasi: «Kall hit denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun sto foran ham.
Han sa til ham: «Si til henne: Se, du har gjort deg stor møye for vår skyld med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale for deg til kongen eller til hærføreren?» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»
Da sa han: «Hva kan da gjøres for henne?» Gehasi svarte: «Sannelig, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
«Kall henne,» sa han. Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.
Da sa han: «Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, gi ikke din tjenestekvinne falske håp.»
Kvinnen ble med barn og fødte en sønn ved den tiden, neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
Sønnen dør; moren søker Elisa og avviser staven
Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
Han sa til faren: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Da sa faren til tjenestegutten: «Bær ham til moren hans.»
Han bar ham og brakte ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.
Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.
Hun ropte på mannen sin og sa: «Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og en eselhoppe. Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake igjen.»
Han sa: «Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Hun svarte: «Det går bra.»
Hun salet eselet og sa til tjeneren: «Før den av sted og ri! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra.»
Så dro hun og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann fikk øye på henne på avstand, sa han til tjeneren sin, Gehasi: «Se, der er den sjunemittiske kvinnen.»
«Løp henne i møte og si: Står det vel til med deg? Står det vel til med mannen din? Står det vel til med barnet?» Hun svarte: «Det går bra.»
Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være! Hun er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke gjort det kjent.»
Hun sa: «Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske håp!»
Han sa til Gehasi: «Bind opp kjortelen din, ta staven min i hånden og gå. Møter du noen, skal du ikke hilse, og hilser noen på deg, skal du ikke svare. Legg så staven min på guttens ansikt.»
Barnets mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Da reiste han seg og fulgte etter henne.
Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller tegn til liv. Han vendte tilbake for å møte ham og fortalte: «Gutten har ikke våknet.»
Elisa ber og vekker gutten til liv igjen
Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
Han gikk inn, lukket døren om dem begge og ba til Herren.
Så gikk han opp og la seg over barnet: munnen hans mot guttens munn, øynene hans mot øynene, hendene hans mot hendene. Han bøyde seg over ham, og guttens kropp ble varm.
Deretter gikk han ned, vandret fram og tilbake i huset, en gang hit og en gang dit. Så gikk han opp og bøyde seg over ham igjen. Da nøs gutten sju ganger, og han åpnet øynene.
Elisja ropte på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta opp sønnen din.»
Hun kom inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Gryteretten renses under hungersnød ved Elisas inngripen
Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: «Sett den store gryten på og kok en gryterett til profetdisiplene.»
En av dem gikk ut på marken for å samle urter. Han fant en vill slyngplante og plukket derfra villkolokvinter så mange som kappen hans kunne romme. Da han kom tilbake, skar han dem opp i gryta med gryteretten; de visste ikke hva det var.
Så østet de opp til mennene for at de skulle spise. Men da de begynte å spise av gryteretten, skrek de og sa: «Død i gryta, Guds mann!» Og de kunne ikke spise.
Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryta og sa: «Øs opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
Førstegrøden mangedobles; hundre menn blir mette
En mann kom fra Baal-Sjalisja. Han kom til Guds mann med førstefrukter: tjue byggbrød og ferske aks i sekken. Elisja sa: «Gi det til folket, så de får spise.»
Tjeneren hans sa: «Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?» Men han sa: «Gi det til folket, så de får spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs.»
Da satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.