1 Kongebok 21:3
Men Naboth sa til Akab: Herren forby at jeg gir deg arven fra mine fedre.
Men Naboth sa til Akab: Herren forby at jeg gir deg arven fra mine fedre.
Men Nabot sa til Akab: Herren forbyr meg å gi deg mine fedres arv.
Men Nabot sa til Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!
Men Nabot sa til Akab: 'Herren må verne meg mot å gi deg mine fedres arv.'
Men Nabot svarte Akab: 'Måtte Herren forby meg å gi deg arven etter mine fedre!'
Men Naboth svarte Akab: «Måtte Herren forby at jeg gir deg arven etter mine fedre.»
Men Nabot svarte Akab: Herren forbyr meg å selge deg min fars arv.
Men Naboth svarte Akab: «Må Herren bevare meg fra å gi bort min familiearv til deg.»
Men Nabot svarte Akab: "Måtte Herren forby meg å gi deg mine forfedres arv."
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv.
Men Naboth svarte Ahab: «Herren må forhindre meg i å gi deg den arven mine fedre har etterlatt meg.»
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv.
Men Nabot svarte Akab: 'Det være langt fra meg, fra Herren, å gi deg min fedrearv.'
But Naboth said to Ahab, 'The LORD forbid that I should give you my ancestral inheritance!'
Men Nabot svarte Akab: 'Måtte Herren forby at jeg gir deg mine forfedres arv.'
Og Naboth sagde til Achab: Herren lade det være langt fra mig, at jeg skulde give dig mine Fædres Arv.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg den arven jeg har fått fra mine fedre.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid that I should give the inheritance of my fathers to you.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
Men Naboth svarte Ahab: «Måtte Herren forby at jeg skulle gi deg fedrearven min.»
Men Naboth svarte Akab: 'Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!'
Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg gir deg arven fra mine fedre.
And Naboth said to Ahab, Jehovah forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
But Naboth sayde vnto Achab: The LORDE let that be farre fro me, that I shulde geue ye my fathers heretage.
And Naboth said to Ahab, The Lord keepe me from giuing the inheritance of my father vnto thee.
And Naboth sayd to Ahab: The Lord forbid that from me, that I should geue the inheritauce of my fathers vnto thee.
And Naboth said to Ahab, The LORD forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
Naboth said to Ahab, Yahweh forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers to you.
And Naboth saith unto Ahab, `Far be it from me, by Jehovah, my giving the inheritance of my fathers to thee;'
And Naboth said to Ahab, Jehovah forbid it me, that I should give the inheritance of my fathers unto thee.
But Naboth said to Ahab, By the Lord, far be it from me to give you the heritage of my fathers.
Naboth said to Ahab, "May Yahweh forbid me, that I should give the inheritance of my fathers to you!"
But Naboth replied to Ahab,“The LORD forbid that I should sell you my ancestral inheritance.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og det skjedde etter disse hendelsene at Naboth fra Jisre’el hadde en vingård i Jisre’el, ved siden av palasset til Akab, kongen av Samaria.
2Akab talte til Naboth og sa: Gi meg din vingård, så jeg kan ha den som en urtehage, fordi den ligger nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller, hvis du heller vil det, vil jeg betale deg verdien i penger.
4Akab gikk inn i sitt hus, trist og misfornøyd på grunn av ordet Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, for han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
5Jezebel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er din ånd så trist at du ikke spiser brød?
6Han svarte henne: Fordi jeg talte til Naboth fra Jisre’el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller, hvis du vil, vil jeg gi deg en annen vingård i bytte; men han sa: Jeg vil ikke gi deg min vingård.
7Da sa Jezebel, hans kone, til ham: Er du ikke konge over Israel? Stå opp, spis brød, og la ditt hjerte være glad. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
8Hun skrev så brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til eldste og de fornemme i byen, de som bodde sammen med Naboth.
9Hun skrev i brevene: Proklamer en faste, og sett Naboth foran folket.
14Deretter sendte de bud til Jezebel og sa: Naboth er steinet og er død.
15Da Jezebel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: Reis deg, ta vingården til Naboth fra Jisre’el som han nektet å gi deg for penger, for Naboth lever ikke lenger, han er død.
16Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg for å gå ned til vingården til Naboth fra Jisre’el for å ta den i eie.
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som bor i Samaria. Han er i Naboths vingård, der han har gått ned for å ta den i eie.
19Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt til eie? Du skal si til ham: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket blodet til Naboth, skal hundene også slikke ditt blod, ja ditt.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til det onde i Herrens øyne.
25Jehu sa til sin kaptein Bidkar: «Ta ham opp og kast ham ut på Nabots til Jisre'els jorde. Husk hvordan jeg og du red sammen etter hans far Ahab, da Herren uttalte denne dommen over ham:
26'Jeg har i går sett Nabots blod og hans sønners blod, sier Herren, og jeg vil gjengjelde deg for dette jordstykket, sier Herren.' Nå derfor, kast ham på denne jorda, som Herrens ord sa.»
14Du skal ikke flytte din nabos grensemerke, satt opp av de tidligere generasjoner, i ditt arveland, som Herren din Gud gir deg til eie.
16Men han sa: «Så sant Herren lever, for hvem jeg står, jeg vil ikke ta imot noe.» Og selv om Naaman prøvde å presse på ham, nektet han.
17Da sa Naaman: «Hvis ikke, ber jeg deg om å la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære, for fra nå av vil jeg ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til noen annen gud enn Herren.»
7Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: Se, og legg merke til hvordan denne mannen søker trøbbel, for han har sendt bud etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg har ikke nektet ham det.
8Alle de eldste og hele folket sa til ham: Lytt ikke til ham, og samtykk ikke.
9Så sa han til Ben-Hadads budbringere: Si til min herre kongen: Alt som du først sendte om til din tjener, vil jeg gjøre; men denne tingen kan jeg ikke gjøre. Og budbringerne dro og ga ham beskjed igjen.
28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
29Har du sett hvordan Akab ydmyker seg for meg? Fordi han ydmyker seg for meg, vil jeg ikke bringe ulykken i hans dager; men i hans sønns dager vil jeg bringe ulykken over hans hus.
23at jeg ikke vil ta tråd eller skorem, eller noe som er ditt, for at du ikke skulle si: Jeg har gjort Abram rik.
9Obadja sa: Hva har jeg syndet siden du overgir din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
21Videre ble Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og at jeg ikke skulle komme inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg som arv.
13Elisha sa til kongen av Israel: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter. Men kongen av Israel sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.
12De kunngjorde en faste og lot Naboth sitte foran folket.
11Nei, herre, hør meg. Åkeren gir jeg deg, og hulen som er i den, gir jeg deg. Foran mitt folks barn gir jeg deg den. Begrav din døde.
7De sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre slikt.
5Langt fra meg å rettferdiggjøre dere; til jeg dør vil jeg ikke gi opp min integritet.
29Langt fra oss være det å gjøre opprør mot Herren og å vende oss bort i dag fra å følge Herren ved å bygge et alter for brennoffer, for matoffer eller for slaktoffer, ved siden av Herrens, vår Guds, alter som står foran hans tabernakel.
3Mitt fjell i marken, jeg vil gi bort din rikdom og alle dine skatter som bytte, og dine offersteder, på grunn av synd, i hele landet ditt.
25(Men det var ingen som Akab, som solgte seg til å gjøre det onde i Herrens øyne, oppmuntret av Jezebel, hans kone.
3Herren ombestemte seg med hensyn til dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
22Jeg vil gjøre med ditt hus som med huset til Jeroboam, Nebats sønn, og som med huset til Baesja, Ahijas sønn, fordi du har gjort meg rasende og fått Israel til å synde.
24Men kong David sa til Ornan: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris; for jeg vil ikke ta det som tilhører deg for Herren, og heller ikke ofre et brennoffer uten kostnad.
6Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham, for han er Herrens salvede.
34Ben-Hadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du skal gjøre gater for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria. Ahab sa: Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så inngikk han en avtale med ham og lot ham gå.
35En av profetsønnene sa til sin medkommandant ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Mannen nektet å slå ham.
17Og Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?
3Ditt sølv og ditt gull tilhører meg; dine koner og dine skjønneste barn er også mine.
7Du skal slå Ahabs hus, din herre, så jeg kan hevne blodet til mine profeter, mine tjenere, og blodet til alle Herrens tjenere ved hånd til Jesabel.
16Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
28Flytt ikke et gammelt grensestein som dine fedre har satt opp.
49Akasja, Akabs sønn, sa til Josjafat: "La mine tjenere dra med dine tjenere i skipene," men Josjafat ville ikke.
23Men David sa: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den troppen som kom mot oss i vår hånd.
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: «Gå tilbake til landet deres, for Herren vil ikke la meg gå med dere.»