1 Kongebok 21:12
De kunngjorde en faste og lot Naboth sitte foran folket.
De kunngjorde en faste og lot Naboth sitte foran folket.
De ropte ut en faste og lot Nabot få hedersplassen blant folket.
De ropte ut en faste og lot Nabot sitte øverst blant folket.
De ropte ut en faste og satte Nabot i fremste rekke for folket.
De ropte ut en faste og satte Nabot fremfor folket.
De kunngjorde en faste og plasserte Naboth blant folkets fremste.
De proklamerte en fastedag og lot Nabot bli hevet opp blant folket.
De proklamerte en faste og satte Naboth øverst blant folket.
De utlyste en faste og satte Nabot fremst blant folkene.
De kunngjorde en faste og satte Naboth fremst blant folket.
De proklamerte et faste og satte Naboth på hedersplass blant folket.
De kunngjorde en faste og satte Naboth fremst blant folket.
De proklamerte faste og satte Nabot i folkets hovedsete.
They proclaimed a fast and seated Naboth in a prominent place among the people.
De ropte ut en faste og satte Nabot fremst blant folket.
De lode udraabe en Faste og satte Naboth øverst iblandt Folket.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
De kunngjorde en faste og lot Naboth sitte fremtredende blant folket.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
De proklamerte en faste og satte Naboth øverst blant folket.
De utlyste en faste og plasserte Naboth foran folket.
De kunngjorde en dag for offentlig sorg, og satte Naboth øverst blant folket.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
and they proclamed a fast, and caused Naboth to syt aboue amonge the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth among the chiefe of the people,
They proclaymed a fast, and set Naboth among the chiefe of the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
they have proclaimed a fast, and caused Naboth to sit at the head of the people,
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They gave orders for a day of public sorrow, and put Naboth at the head of the people.
They proclaimed a fast, and set Naboth on high among the people.
They observed a time of fasting and put Naboth in front of the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han svarte henne: Fordi jeg talte til Naboth fra Jisre’el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller, hvis du vil, vil jeg gi deg en annen vingård i bytte; men han sa: Jeg vil ikke gi deg min vingård.
7Da sa Jezebel, hans kone, til ham: Er du ikke konge over Israel? Stå opp, spis brød, og la ditt hjerte være glad. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
8Hun skrev så brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til eldste og de fornemme i byen, de som bodde sammen med Naboth.
9Hun skrev i brevene: Proklamer en faste, og sett Naboth foran folket.
10Sett to menn, falske vitner, foran ham, og la dem vitne mot ham og si: Du har forbannet Gud og kongen. Så skal de føre ham ut og steine ham til døde.
11Mennene i byen, de eldste og de fornemme, som bodde der, gjorde som Jezebel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
13De to mennene, de falske vitnene, kom inn og vitnet mot Naboth foran folket og sa: Naboth har forbannet Gud og kongen. Så førte de ham ut av byen og steinet ham til døde.
14Deretter sendte de bud til Jezebel og sa: Naboth er steinet og er død.
15Da Jezebel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: Reis deg, ta vingården til Naboth fra Jisre’el som han nektet å gi deg for penger, for Naboth lever ikke lenger, han er død.
16Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg for å gå ned til vingården til Naboth fra Jisre’el for å ta den i eie.
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som bor i Samaria. Han er i Naboths vingård, der han har gått ned for å ta den i eie.
19Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt til eie? Du skal si til ham: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket blodet til Naboth, skal hundene også slikke ditt blod, ja ditt.
1Og det skjedde etter disse hendelsene at Naboth fra Jisre’el hadde en vingård i Jisre’el, ved siden av palasset til Akab, kongen av Samaria.
2Akab talte til Naboth og sa: Gi meg din vingård, så jeg kan ha den som en urtehage, fordi den ligger nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller, hvis du heller vil det, vil jeg betale deg verdien i penger.
3Men Naboth sa til Akab: Herren forby at jeg gir deg arven fra mine fedre.
4Akab gikk inn i sitt hus, trist og misfornøyd på grunn av ordet Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, for han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
25Jehu sa til sin kaptein Bidkar: «Ta ham opp og kast ham ut på Nabots til Jisre'els jorde. Husk hvordan jeg og du red sammen etter hans far Ahab, da Herren uttalte denne dommen over ham:
26'Jeg har i går sett Nabots blod og hans sønners blod, sier Herren, og jeg vil gjengjelde deg for dette jordstykket, sier Herren.' Nå derfor, kast ham på denne jorda, som Herrens ord sa.»
20Og Jehu sa: Hellige en høytidssamling for Baal. Og de proklamerte den.
21Og Jehu sendte gjennom hele Israel, og alle Baals tilbedere kom, så det ikke var noen igjen som ikke kom. Og de gikk inn i Baals hus, og Baals hus ble fylt fra ende til annen.
22Og han sa til den som hadde ansvar for kappekammeret: Bring frem kledninger for alle Baals tilbedere. Og han brakte frem kledninger.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestoff, fastet og lå i sekkestoff, og gikk stille rundt.
28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
23Også om Jezebel har Herren talt og sagt: Hunden skal spise Jezebel ved muren av Jisre’el.
24Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise; og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.
25(Men det var ingen som Akab, som solgte seg til å gjøre det onde i Herrens øyne, oppmuntret av Jezebel, hans kone.
21Og de la feller mot ham og steinet ham etter kongens befaling i forgården til Herrens hus.
21Joram sa: «Gjør vognen klar.» De gjorde vognen klar, og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn. De dro til Jehu og møttes ved Nabots til Jisre'els område.
20Og han tok høvedsmennene over hundre, fyrstene, folkets fyrster og hele landets folk, og brakte kongen ned fra Herrens hus; og de kom gjennom den øvre port til kongens hus, og satte kongen på kongedømmets trone.
36De kom tilbake og fortalte det til ham. Da sa han: «Dette er Herrens ord, som han talte ved sin tjener Elia fra Tisjbe, da han sa: 'På Jisre'els område skal hundene fortære kjøttet av Jesabel;
26De tok oksen de hadde fått, stelte til og påkalte Baals navn fra morgen til middag: Baal, hør oss! Men det var ingen stemme og ingen som svarte. De danset omkring alteret som de hadde laget.
1Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: Måtte gudene gjøre meg det samme og mer til, dersom jeg ikke gjør ditt liv som en av deres innen denne tid i morgen.
20Så sendte Akab bud til alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.
12Fyrstene ble hengt opp ved sine hender, de gamles ansikter ble ikke respektert.
15Så åpnet de veien for henne; og hun gikk til inngangen til hesteporten til kongens hus, og der ble hun drept.
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
23La dem nå gi oss to okser; de kan velge seg en okse og skjære den i stykker og legge den på veden uten å tenne ild under; jeg vil stelle til den andre oksen og legge den på veden uten å tenne ild under.
22Fra dem skal en forbannelse tas opp av alle de bortførte fra Juda i Babylon og sies: 'Måtte Herren gjøre deg som Sidkia og Akab, som kongen av Babylon brente i ilden,'
12De hisset opp folket, og de eldste og de skriftlærde, og grep ham, førte ham inn i rådet.
9Om morgenen gikk han ut og sto og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham; men hvem har drept alle disse?
14Hellig en faste, kall sammen til høytidelig samling, samle de gamle og alle som bor i landet til Herrens, deres Guds, hus, og rop til Herren.
10Hundene skal ete Jesabel på markene ved Jisre'el, og ingen skal begrave henne.» Så åpnet han døren og flyktet.
5Og folket i Ninive trodde Gud; de utropte en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
17Så reiste noen av de eldste i landet seg og talte til hele folkemengden og sa,
21På en bestemt dag kledde Herodes seg i kongelige klær, satte seg på tronen og holdt en tale til dem.
35Men vinbøndene grep tjenerne; slo en, drepte en annen og steinet en tredje.
1På den tjuefjerde dagen i den måneden samlet Israels barn seg med faste, sekkeklær og jord på seg.
13Da skyndte de seg, hver tok sitt klesplagg, la det under ham på trappen og blåste i trompetene og sa: «Jehu er konge!»