1 Kongebok 21:11
Mennene i byen, de eldste og de fornemme, som bodde der, gjorde som Jezebel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
Mennene i byen, de eldste og de fornemme, som bodde der, gjorde som Jezebel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
Mennene i byen hans, både de eldste og stormennene som bodde der, gjorde slik Jesabel hadde sendt bud om, slik det sto skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde slik som Jesabel hadde sendt bud til dem, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt.
Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde i byen hans, gjorde slik Jesabel hadde sendt bud om til dem, slik det stod skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
Innbyggerne i byen, de eldste og lederne som Jesabel hadde sendt brevet til, gjorde som det sto i brevet hun hadde skrevet til dem.
Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
Og mennene i byen, både de eldste og de ledende, gjorde som Isabel hadde befalt dem i brevene, og fulgte instruksene.
De eldste og de fremste i byen, som bodde der Naboth bodde, gjorde som Jesabel hadde skrevet til dem i brevene hun sendte.
De eldste og adelige i byen gjorde som Jesabel hadde instruert dem ved brevene hun sendte.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jezabel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
Og byens menn – både de eldste og adelsmennene – handlet nøyaktig slik som Jezebel hadde befalt dem og slik det sto skrevet i brevene hun hadde sendt.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jezabel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.
Mennene i byen, de eldste og de frie menn som bodde der, gjorde som Jesabel hadde pålagt dem i brevene hun hadde sendt.
So the elders and nobles of this city, who lived there, carried out Jezebel’s instructions, just as she had written in the letters she sent them.
Borgermennene og de fornemme i hans by gjorde som Jesabel hadde pålagt dem i brevet hun hadde sendt dem.
Og de ældste Mænd og Ypperste i hans Stad, som boede i hans Stad, gjorde, ligesom Jesabel havde sendt til dem, ligesom skrevet var i Brevene, som hun sendte til dem.
And the men of his city, even the elders and the nobles who were the inhabitants in his city, did as Jezebel had sent unto them, and as it was written in the letters which she had sent unto them.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme innbyggerne der, gjorde akkurat som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det sto i brevene hun hadde sendt dem.
And the men of his city, even the elders and the nobles who were the inhabitants of his city, did as Jezebel had sent to them, and as it was written in the letters she had sent to them.
And the men of his city, even the elders and the nobles who were the inhabitants in his city, did as Jezebel had sent unto them, and as it was written in the letters which she had sent unto them.
Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde bedt dem om, i samsvar med brevene hun hadde sendt dem.
Mennene i hans by, de eldste og fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde skrevet i brevene hun sendte.
De ansvarlige mennene og lederne som hadde myndighet i byen hans, gjorde som Jesabel hadde sagt i brevet hun sendte til dem.
And the men{H582} of his city,{H5892} even the elders{H2205} and the nobles{H2715} who dwelt{H3427} in his city,{H5892} did{H6213} as Jezebel{H348} had sent{H7971} unto them, according as it was written{H3789} in the letters{H5612} which she had sent{H7971} unto them.
And the men{H582} of his city{H5892}, even the elders{H2205} and the nobles{H2715} who were the inhabitants{H3427}{(H8802)} in his city{H5892}, did{H6213}{(H8799)} as Jezebel{H348} had sent{H7971}{(H8804)} unto them, and as it was written{H3789}{(H8803)} in the letters{H5612} which she had sent{H7971}{(H8804)} unto them.
And the Elders and rulers of his cyte, which dwelt in his cite, dyd as Iesabel had commaunded them, acordynge as she had wrytten in the letter that she sent vnto them
And the men of his citie, euen the Elders & gouernours, which dwelt in his citie, did as Iezebel had sent vnto them: as it was written in the letters, which she had sent vnto them.
And the men of his citie, euen the elders and gouernours whiche dwelt in his citie, dyd as Iezabel had sent vnto them, and as it was written in the letter whiche she had sent vnto them.
And the men of his city, [even] the elders and the nobles who were the inhabitants in his city, did as Jezebel had sent unto them, [and] as it [was] written in the letters which she had sent unto them.
The men of his city, even the elders and the nobles who lived in his city, did as Jezebel had sent to them, according as it was written in the letters which she had sent to them.
And the men of his city, the elders and the freemen who are dwelling in his city, do as Jezebel hath sent unto them, as written in the letters that she sent unto them,
And the men of his city, even the elders and the nobles who dwelt in his city, did as Jezebel had sent unto them, according as it was written in the letters which she had sent unto them.
So the responsible men and the chiefs who were in authority in his town, did as Jezebel had said in the letter she sent them.
The men of his city, even the elders and the nobles who lived in his city, did as Jezebel had sent to them, according as it was written in the letters which she had sent to them.
The men of the city, the leaders and the nobles who lived there, followed the written orders Jezebel had sent them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Han svarte henne: Fordi jeg talte til Naboth fra Jisre’el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller, hvis du vil, vil jeg gi deg en annen vingård i bytte; men han sa: Jeg vil ikke gi deg min vingård.
7 Da sa Jezebel, hans kone, til ham: Er du ikke konge over Israel? Stå opp, spis brød, og la ditt hjerte være glad. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
8 Hun skrev så brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til eldste og de fornemme i byen, de som bodde sammen med Naboth.
9 Hun skrev i brevene: Proklamer en faste, og sett Naboth foran folket.
10 Sett to menn, falske vitner, foran ham, og la dem vitne mot ham og si: Du har forbannet Gud og kongen. Så skal de føre ham ut og steine ham til døde.
12 De kunngjorde en faste og lot Naboth sitte foran folket.
13 De to mennene, de falske vitnene, kom inn og vitnet mot Naboth foran folket og sa: Naboth har forbannet Gud og kongen. Så førte de ham ut av byen og steinet ham til døde.
14 Deretter sendte de bud til Jezebel og sa: Naboth er steinet og er død.
15 Da Jezebel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: Reis deg, ta vingården til Naboth fra Jisre’el som han nektet å gi deg for penger, for Naboth lever ikke lenger, han er død.
16 Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg for å gå ned til vingården til Naboth fra Jisre’el for å ta den i eie.
17 Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18 Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som bor i Samaria. Han er i Naboths vingård, der han har gått ned for å ta den i eie.
19 Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt til eie? Du skal si til ham: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket blodet til Naboth, skal hundene også slikke ditt blod, ja ditt.
1 Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2 Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: Måtte gudene gjøre meg det samme og mer til, dersom jeg ikke gjør ditt liv som en av deres innen denne tid i morgen.
1 Og det skjedde etter disse hendelsene at Naboth fra Jisre’el hadde en vingård i Jisre’el, ved siden av palasset til Akab, kongen av Samaria.
22 Jeg vil gjøre med ditt hus som med huset til Jeroboam, Nebats sønn, og som med huset til Baesja, Ahijas sønn, fordi du har gjort meg rasende og fått Israel til å synde.
23 Også om Jezebel har Herren talt og sagt: Hunden skal spise Jezebel ved muren av Jisre’el.
24 Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise; og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.
25 (Men det var ingen som Akab, som solgte seg til å gjøre det onde i Herrens øyne, oppmuntret av Jezebel, hans kone.
5 Og den som hadde ansvar for husholdningen, og den som hadde ansvar for byen, sammen med de eldste og dem som oppfostret barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine øyne.
6 Da skrev han et brev til dem for andre gang og sa: Hvis dere er på min side og vil lytte til meg, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen ved denne tiden. Kongens sytti sønner var hos byens store menn, som hadde oppfostret dem.
7 Og da brevet nådde dem, tok de kongens sønner og drepte dem, alle sytti, og la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisre'el.
36 De kom tilbake og fortalte det til ham. Da sa han: «Dette er Herrens ord, som han talte ved sin tjener Elia fra Tisjbe, da han sa: 'På Jisre'els område skal hundene fortære kjøttet av Jesabel;
37 og Jesabels kropp skal være som gjødsel på marken i Jisre'el, så ingen kan si: Dette er Jesabel.'»
1 Kongen sendte bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem hos seg.
25 Jehu sa til sin kaptein Bidkar: «Ta ham opp og kast ham ut på Nabots til Jisre'els jorde. Husk hvordan jeg og du red sammen etter hans far Ahab, da Herren uttalte denne dommen over ham:
26 'Jeg har i går sett Nabots blod og hans sønners blod, sier Herren, og jeg vil gjengjelde deg for dette jordstykket, sier Herren.' Nå derfor, kast ham på denne jorda, som Herrens ord sa.»
12 En skrift kom til ham fra profeten Elia, som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt dine fedre Jehoshafats og Juda-kongen Asas veier,
13 men har gått i Israels kongers spor og fått Judas og Jerusalems folk til å drive hor, som Ahabs hus gjorde, og fordi du også har drept dine brødre, dine fedres sønner, som var bedre enn deg,
21 Joram sa: «Gjør vognen klar.» De gjorde vognen klar, og Joram, Israels konge, og Akasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn. De dro til Jehu og møttes ved Nabots til Jisre'els område.
28 Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
11 Og angående huset til kongen av Juda, hør Herrens ord:
10 Hundene skal ete Jesabel på markene ved Jisre'el, og ingen skal begrave henne.» Så åpnet han døren og flyktet.
21 Og Jehu sendte gjennom hele Israel, og alle Baals tilbedere kom, så det ikke var noen igjen som ikke kom. Og de gikk inn i Baals hus, og Baals hus ble fylt fra ende til annen.
1 Ahab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte til Samaria, til herskerne i Jisre'el, de eldste, og til dem som oppfostret Ahabs sønner, og sa,
2 Så snart dette brevet når dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner, hester, en befestet by og våpen,
4 Akab gikk inn i sitt hus, trist og misfornøyd på grunn av ordet Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, for han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
11 Så slo Jehu ned alt som var igjen av Ahabs hus i Jisre'el, alle hans store menn, hans nære venner, og hans prester, inntil han ikke hadde etterlatt noen.
21 Derfor sier Herren om mennene fra Anatot, som søker ditt liv og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, så du ikke dør for vår hånd.
7 Du skal slå Ahabs hus, din herre, så jeg kan hevne blodet til mine profeter, mine tjenere, og blodet til alle Herrens tjenere ved hånd til Jesabel.
8 Og det skjedde, da Jehu fullbyrdet dom over Akabs hus, at han fant Judas fyrster og sønnene av Ahasjas brødre som tjente Ahasja, og han drepte dem.
21 Og de la feller mot ham og steinet ham etter kongens befaling i forgården til Herrens hus.
1 Innbyggerne i Jerusalem gjorde Ahasja, hans yngste sønn, til konge i hans sted; for den flokken som kom med araberne til leiren, hadde drept alle de eldste. Så Ahasja, sønn av Joram, konge av Juda, regjerte.
6 Og alle byens eldste, som er nærmest den drepte, skal vaske sine hender over kvigen hvis nakke ble brutt i dalen;
25 Så snart han hadde fullført brennofferet, sa Jehu til vakten og kapteinene: Gå inn og drep dem; la ingen slippe unna. Og de slo dem med sverdets egg; og vaktene og kapteinene kastet dem ut og dro til Baals hus.
3 Den byen som er nærmest den drepte, skal de eldste i byen ta en kvige fra flokken som ikke har vært i arbeid eller har trukket åk.
11 Nå bodde det en gammel profet i Betel. En av hans sønner kom og fortalte ham alt det den Guds mann hadde gjort den dagen i Betel. Han fortalte også hvilke ord han hadde sagt til kongen.
11 Så talte prestene og profetene til fyrstene og til hele folket og sa: Denne mannen fortjener å dø, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.