Amos 7:3
Herren ombestemte seg med hensyn til dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
Herren ombestemte seg med hensyn til dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
Da angret Herren dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
Da angret Herren på dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.
Da angret Herren dette og sa: Det skal ikke skje.
Herren angret på dette. 'Dette vil ikke skje,' sa Herren.
Herren angret dette: Det skal ikke skje, sa Herren.
Herren angret over dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
Da angret Herren dette; det skal ikke skje, sa Herren.
Da angret Herren dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren.
Herren angret dette: Det skal ikke skje, sa Herren.
Herren angret dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
Herren angret dette: Det skal ikke skje, sa Herren.
Herren endret seg over dette: "Det skal ikke skje," sa Herren.
So the Lord relented concerning this: 'It will not happen,' said the Lord.
Herren angret dette og sa: "Det skal ikke skje," sier Herren.
(Da) angrede dette Herren; det skal ikke skee, sagde Herren.
The LORD repented for this: It shall not be, saith the LORD.
Herren angret det: Det skal ikke skje, sier Herren.
The LORD repented for this: It shall not be, says the LORD.
The LORD repented for this: It shall not be, saith the LORD.
Herren angret på dette. "Det skal ikke skje," sier Herren.
Jehova angret dette, 'Det skal ikke skje,' sa Jehova.
Så ombestemte Herren seg angående dette og sa: Det skal ikke skje.
Jehovah{H3068} repented{H5162} concerning this: It shall not be, saith{H559} Jehovah.{H3068}
The LORD{H3068} repented{H5162}{(H8738)} for this: It shall not be, saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}.
So the LORDE was gracious therin, and the LORDE sayde: well, it shall not be.
So the Lord repented for this. It shal not be, saith the Lord.
So the Lorde repented for this: it shall not be, sayth the Lorde.
The LORD repented for this: It shall not be, saith the LORD.
Yahweh relented concerning this. "It shall not be," says Yahweh.
Jehovah hath repented of this, `It shall not be,' said Jehovah.
Jehovah repented concerning this: It shall not be, saith Jehovah.
The Lord, changing his purpose about this, said, It will not be.
Yahweh relented concerning this. "It shall not be," says Yahweh.
The LORD decided not to do this.“It will not happen,” the LORD said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på betydning og kontekst. Resultater kan av og til inkludere uventede forbindelser.
4 Dette viste Herren Herren meg: Se, Herren Herren kalte til strid med ild; og den fortærte det store dypet og ville ha fortært landet.
5 Da sa jeg: Å, Herre Gud, hold opp, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob stå? For han er liten.
6 Herren ombestemte seg med hensyn til dette: Dette skal heller ikke skje, sier Herren Herren.
14 Og Herren angret på det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.
9 Hvem vet, kanskje Gud vil snu om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke omkommer?
10 Og Gud så deres gjerninger, at de vendte seg fra sin onde vei; og Gud angret det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
6 Og Herren angret at han hadde skapt mennesket på jorden, og det smertet ham i hjertet.
7 Herren sa: Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt fra jordens overflate, både mennesker, dyr, kryp og fugler under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.
2 Og det skjedde at da de hadde spist opp landets gress, sa jeg: Å, Herre Gud, tilgi, jeg ber deg! Hvordan skal Jakob stå? For han er liten.
7 slik sier Herren Gud: Det skal ikke skje, og det skal ikke skje.
11 Og Herren sa til meg: Be ikke for disse menneskene til deres beste.
14 Jeg, Herren, har sagt det: Det skal skje, og jeg vil gjøre det: Jeg vil ikke trekke meg tilbake, heller ikke spare, heller ikke angre; etter dine veier og dine handlinger skal de dømme deg, sier Herren Gud.
15 Og Herrens ord kom også til meg, og sa:
27 For slik sier Herren: Hele landet skal bli en øde; men jeg vil ikke gjøre fullstendig ende på det.
28 For jorden skal sørge av dette, og himmelen over bli svart; for jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg angrer ikke, og jeg vil ikke gå tilbake fra det.
10 og det gjør det som er ondt i mine øyne og ikke hører på min røst, da vil jeg angre på det gode som jeg sa jeg ville gjøre for dem.
3 Det kan hende de vil høre og vende seg bort fra sin onde vei, så jeg kan angre det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
14 For slik sier Herren, hærskarenes Gud: Som jeg tenkte å gjøre ondt mot dere da deres fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg omvendte meg ikke,
8 hvis det folket jeg har talt om vender om fra sin ondskap, vil jeg angre på det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
20 Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og over dyr, over markens trær og over frukten av jorden; det skal brenne og skal ikke slukkes.
6 Du har forkastet meg, sier Herren, du har vendt deg bort: Derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
13 Nå, derfor må dere bedre deres veier og deres gjerninger, og adlyde Herrens, deres Guds røst; så vil Herren angre det onde han har uttalt mot dere.
16 Derfor skal du ikke be for dette folket, heller ikke løfte en bønn eller en forbønn for dem; for jeg vil ikke høre på deg.
29 Og Israels styrke lyver ikke heller anger, for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
12 Gå og forkynn disse ordene mot nord, og si, Vend tilbake, frafalne Israel, sier Herren; jeg vil ikke se på dere i vrede; for jeg er barmhjertig, sier Herren, jeg vil ikke beholde vrede for alltid.
6 For jeg, Herren, forandrer meg ikke, og derfor har dere, Jakobs barn, ikke blitt fortært.
8 For dette, kle dere i sekkestrie, klag og klynk; for Herrens voldsomme vrede er ikke vendt bort fra oss.
37 Hvem er den som sier, og det skjer, når Herren ikke har befalt det?
9 For dette er som Noahs vann for meg; for slik jeg har sverget at Noahs vann ikke mer skulle oversvømme jorden, slik har jeg sverget at jeg ikke skal vrede meg på deg eller skjelle ut deg.
31 For Herren vil ikke forkaste for evig.
30 Jeg kjenner hans vrede, sier Herren, at den er intet verdt; hans skryt har ikke oppnådd noe.
8 Hvordan skal jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan skal jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg lik Adma? Hvordan skal jeg sette deg som Seboim? Mitt hjerte vendes i meg, min medfølelse vekkes.
14 For Herren skal dømme sitt folk og ha medynk med sine tjenere.
7 Og etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sant om meg, slik min tjener Job har gjort.
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
26 Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
31 Derfor har jeg utøst min indignasjon over dem; jeg har fortært dem med min vredes ild: deres egne veier har jeg brakt over deres hoder, sier Herren Gud.
10 Hvis dere fortsatt blir i dette landet, vil jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned, jeg vil plante dere og ikke rykke dere opp; for jeg angrer det onde jeg har gjort dere.
11 Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem, som de ikke vil kunne unnslippe; og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
1 Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg ikke ha vært vennlig innstilt mot dette folket. Kast dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
3 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Forbedre deres veier og deres gjerninger, så vil jeg la dere bo på dette stedet.
8 Se, Herrens øyne er vendt mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Men jeg vil ikke fullstendig ødelegge Jakobs hus, sier Herren.
4 Og du skal si til dem: Så sier Herren: Skal mennesker falle og ikke reise seg igjen? Skal noen vende bort og ikke komme tilbake?
16 Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den ulykke, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold tilbake hånden din. Og Herrens engel var ved treskegulvet til Arauna, jebusitten.
18 Da ble Jehova nidkjær for sitt land og hadde medfølelse med sitt folk.
7 Kanskje vil de fremføre sin bønn for Herren og vende om fra sin onde vei, for stor er den vrede og harme som Herren har forkynt mot dette folket.
2 Og han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var i mitt land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og du ombestemmer deg om det onde.»