1 Samuelsbok 15:29
Og Israels styrke lyver ikke heller anger, for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
Og Israels styrke lyver ikke heller anger, for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
Og også Israels Ære lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
Israels Ære lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske som angrer.
Israels Ære lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
Og Israels herlighet lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske, at han skulle angre.'
Israels styrke lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske så han skulle angre.
Og også Israels styrk vil ikke lyve eller angre; for han er ikke et menneske, at han skulle angre.
Israels styrke lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske som angrer.
Israels herlighet lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske til å angre.
Israels Gud vil ikke lyve eller ombestemme seg, for han er ikke et menneske så han kan angre.
«Styrken til Israel lyver heller ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske som kan angre.»
Israels Gud vil ikke lyve eller ombestemme seg, for han er ikke et menneske så han kan angre.
Og Israels herlighet lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske som angrer.»
Moreover, the Eternal One of Israel does not lie or change His mind, for He is not a man, that He should change His mind.
Israels herlighet lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske som kan angre.»
Og Israels Seier skal ikke lyve, og det skal ikke angre ham; thi han er ikke et Menneske, at ham skulde angre (Noget).
And also the Strength of Israel will not lie nor repent: for he is not a man, that he should repent.
Og Israels styrke lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
And also the Strength of Israel will not lie nor repent: for He is not a man, that He should repent.
And also the Strength of Israel will not lie nor repent: for he is not a man, that he should repent.
Dessuten vil ikke Israels styrke lyve eller angre, for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
Heller ikke lyver Israels Høyeste, og Han angrer ikke, for Han er ikke et menneske som angrer.»
Dessuten, Israels Herlighet lyver ikke og angrer ikke. Han er ikke et menneske, så han skulle angre.
And also the Strength{H5331} of Israel{H3478} will not lie{H8266} nor repent;{H5162} for he is not a man,{H120} that he should repent.{H5162}
And also the Strength{H5331} of Israel{H3478} will not lie{H8266}{(H8762)} nor repent{H5162}{(H8735)}: for he is not a man{H120}, that he should repent{H5162}{(H8736)}.
The ouerwynner in Israel also shal not lye, nether shal he repente: for he is no man, that he shulde repente.
For in deede the strength of Israel will not lye nor repent: for hee is not a man that hee should repent.
The strength of Israel wyl not beguyle, nor repent: for he is not a man that shoulde repent.
And also the Strength of Israel will not lie nor repent: for he [is] not a man, that he should repent.
Also the Strength of Israel will not lie nor repent; for he is not a man, that he should repent.
and also, the Pre-eminence of Israel doth not lie nor repent, for He `is' not a man to be penitent.'
And also the Strength of Israel will not lie nor repent; for he is not a man, that he should repent.
And further, the Glory of Israel will not say what is false, and his purpose may not be changed: for he is not a man, whose purpose may be changed.
Also the Strength of Israel will not lie nor repent; for he is not a man, that he should repent."
The Preeminent One of Israel does not go back on his word or change his mind, for he is not a human being who changes his mind.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Gud er ikke et menneske, så han kan lyve, eller en menneskesønn så han kan angre. Har han sagt, og skal han ikke gjøre det? Eller har han talt, og skal han ikke oppfylle det?
30 Da sa han: Jeg har syndet, men gi meg nå ære foran mitt folks eldste og foran Israel. Vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
23 For gjenstridig oppførsel er som trolldom og trassighet som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han også forkastet deg som konge.
24 Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har brutt Herrens bud og dine ord, for jeg fryktet folket og adlød deres stemme.
25 Jeg ber deg nå, tilgi min synd og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren.
26 Men Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke gå tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
10 Så kom Herrens ord til Samuel:
11 Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og har ikke fulgt mine befalinger. Samuel ble vred og ropte til Herren hele natten.
35 Samuel så aldri Saul mer til dagen han døde, men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
28 Da sa Samuel til ham: Herren har revet kongedømmet fra deg i dag, og har gitt det til en av dine naboer som er bedre enn deg.
6 Herren ombestemte seg med hensyn til dette: Dette skal heller ikke skje, sier Herren Herren.
3 Herren ombestemte seg med hensyn til dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
13 Da sa Samuel til Saul: «Du har handlet uklokt; du har ikke holdt Herrens, din Guds, bud som han ga deg. Ellers ville Herren nå ha etablert ditt kongedømme over Israel for alltid.
14 Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette. Herren har funnet seg en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har utpekt ham til leder for sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.»
15 men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
5 da skal jeg opprette din konges trone over Israel for alltid, som jeg lovet din far David, og sa: Det skal aldri mangle en mann av deg på Israels trone.
39 For, så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, skal han dø. Men blant folket var det ingen som svarte ham.
14 For Herren skal dømme sitt folk og ha medynk med sine tjenere.
7 Men det kom en gudsmann til ham og sa: 'Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med hele Efraims hus.'
17 Herren har gjort mot deg som han talte ved meg. Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
18 da vil jeg grunnfeste tronen for ditt kongerike, slik jeg lovet David, din far, da jeg sa: «Det skal ikke mangle deg en mann som hersker i Israel.»
14 Og Herren angret på det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.
33 Men min nåde vil jeg ikke trekke fra ham, og ikke la min trofasthet svikte.
34 Min pakt vil jeg ikke bryte, og ikke endre det som er gått ut av mine lepper.
35 En gang har jeg sverget ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David.
14 Derfor har jeg sverget til Elis hus at forgjeves skal ikke skyld i Elis hus sones ved offer eller gave for evig.
13 Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
4 Da vil Herren oppfylle sitt ord, som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger vinn på sine veier og lever for mitt åsyn i sannhet av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal du aldri mangle en mann på Israels trone.
17 For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann som skal sitte på tronen i Israels hus;
7 Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller høye vekst, for jeg har forkastet ham. For det er ikke som mennesket ser; mennesket ser det ytre, men Herren ser på hjertet.
39 Jeg vil for dette ydmyke Davids ætt, men ikke for alltid.
30 Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Det være langt fra meg; for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
22 For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
37 Da spurte Saul Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men den dagen svarte han ham ikke.
12 Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det i dine dager; jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
31 For Herren vil ikke forkaste for evig.
9 Jeg vil ikke utføre min brennende vrede, jeg vil ikke ødelegge Efraim igjen; for jeg er Gud, og ikke menneske, den Hellige iblant dere; jeg vil ikke komme i vrede.
18 Og Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Og Eli sa: Det er Herren. La ham gjøre det som synes ham godt.
10 Og Israels stolthet vitner mot ham selv: likevel har de ikke vendt tilbake til Herren sin Gud, eller søkt ham på tross av alt dette.
19 Dessuten vil Herren gi Israel sammen med deg i filisternes hender. I morgen skal du og dine sønner være hos meg. Herren vil også gi Israels hær i filisternes hender.
6 Saul lyttet til Jonathans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke drepes."
15 men også skal du ikke kutte av din godhet mot mitt hus for all tid, ikke heller når Herren har utryddet Davids fiender hver eneste en fra jordens overflate.
27 Herren sa ikke at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joasjs sønns, hånd.
6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham, for han er Herrens salvede.
9 Da han snudde seg for å gå fra Samuel, gav Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene skjedde den dagen.
10 For din tjener Davids skyld, Vend ikke bort ditt ansikts salvede.
11 Herren har sverget en sann ed til David; Han vil ikke fraskrive seg den: Av din kropps frukt vil jeg sette på din trone.
25 Nå, Herre, Israels Gud, hold mot din tjener David, min far, hva du har lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann til å sitte på Israels trone for mitt ansikt, hvis bare dine barn vil ta seg i akt på deres vei, og vandre for mitt ansikt som du har vandret for mitt ansikt.
16 Nå derfor, å Herre, Israels Gud, hold ditt løfte til din tjener David, min far, som du lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, hvis bare dine barn tar seg i akt for sin vei, så de vandrer i min lov, slik som du har vandret for meg.
5 For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.