Jeremia 51:5
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene. Men landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt med urett på grunn av Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda av sin Gud, HERREN over hærer; selv om deres land er fylt med synd mot den Hellige.
For Israel og Juda skal ikke være forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om landet er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda for sin Gud, HERRENS Hærers HERRE; selv om landet deres var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel and Judah have not been forsaken by their God, the Lord of Hosts, though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, av Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
Thi Israel og Juda (skulle) ikke (forlades) i Enkestand af sin Gud, af den Herre Zebaoth, skjøndt deres Land er fyldt med Skyld for Israels Hellige.
For Israel hath not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, av Herren, hærskarenes Herre; selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
For Israel has not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel hath not been forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av hærskarenes Herre; til tross for at deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
For Israel er ikke oppgitt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herrens hærskarer; for deres land er fullt av synd mot Israels Hellige.
For Israel{H3478} is not forsaken,{H488} nor Judah,{H3063} of his God,{H430} of Jehovah{H3068} of hosts;{H6635} though their land{H776} is full{H4390} of guilt{H817} against the Holy One{H6918} of Israel.{H3478}
For Israel{H3478} hath not been forsaken{H488}, nor Judah{H3063} of his God{H430}, of the LORD{H3068} of hosts{H6635}; though their land{H776} was filled{H4390}{(H8804)} with sin{H817} against the Holy One{H6918} of Israel{H3478}.
As for Israel & Iuda, they shall not be forsake of their God, of the LORDE of hoostes, of the holyone of Israel: no, though they haue fylled all their londe full of synne.
For Israel hath bene no widowe, nor Iudah from his God, from the Lorde of hostes, though their lande was filled with sinne against the holy one of Israel.
As for Israel and Iuda they shall not be forsaken of their God of the Lord of hoastes, yea for the holy one of Israels sake haue the Chaldees fylled their lande full of sinne.
For Israel [hath] not [been] forsaken, nor Judah of his God, of the LORD of hosts; though their land was filled with sin against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Yahweh of Hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For, not forsaken is Israel and Judah, By its God -- by Jehovah of Hosts, For their land hath been full of guilt, Against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Jehovah of hosts; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
For Israel has not been given up, or Judah, by his God, by the Lord of armies; for their land is full of sin against the Holy One of Israel.
For Israel is not forsaken, nor Judah, of his God, of Yahweh of Armies; though their land is full of guilt against the Holy One of Israel.
“For Israel and Judah will not be forsaken by their God, the LORD of Heaven’s Armies. For the land of Babylonia is full of guilt against the Holy One of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Gå opp på hennes murer og ødelegg, men gjør ikke fullstendig ende på dem; ta bort grenene, for de tilhører ikke Herren.
11 For Israels hus og Judas hus har vært svært svikefulle mot meg, sier Herren.
20 I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels skyld søkes, men den skal ikke finnes; og Judas synder, men de skal ikke bli funnet: for jeg vil tilgi dem som jeg lar bli igjen.
9 Da sa han til meg: Israels og Judas hus sin misgjerning er overmåte stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av vrangdom; for de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser det ikke.
10 Og likevel for alt dette vendte hennes troløse søster Juda ikke tilbake til meg med hele sitt hjerte, men forstilt seg, sier Herren.
11 Og Herren sa til meg, Det frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn den troløse Juda.
3 Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg; for nå, Efraim, har du oppført deg som en skjøge, Israel er gjort uren.
4 Deres handlinger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for en ånd av utukt er i dem, og de kjenner ikke Herren.
5 Israels stolthet vitner mot ham: derfor skal Israel og Efraim snuble i sin misgjerning; sammen med dem skal også Juda snuble.
6 De skal gå med sine flokker og med sitt fe for å søke Herren; men de skal ikke finne ham: han har trukket seg tilbake fra dem.
2 Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er kastet ned på sitt land; det er ingen som reiser henne opp.
33 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen; og alle som tok dem til fange, holder dem fast; de nekter å la dem gå.
1 Hør dette, du Jakobs hus, som kalles ved Israels navn og er kommet fra Judas kilde; dere som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet eller rettferdighet.
2 (for de kaller seg fra den hellige by og stoler på Israels Gud; hærskarenes Herre er hans navn):
9 Å Israel, du har syndet siden Gibeahs dager: der sto de; slaget mot de urettferdiges barn når dem ikke i Gibeah.
1 Å, Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din ondskap.
19 Juda holdt heller ikke Herrens, deres Guds bud, men fulgte de forskrifter som Israel hadde laget.
15 Om du, Israel, driver hor, la ikke Juda synde; og kom ikke til Gilgal, ikke gå opp til Bet-Aven, og sverg ikke: Så sant Herren lever.
17 Men Israel skal bli frelst av Herren med en evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme eller vanæret i evigheters evighet.
7 Alle som fant dem, har fortært dem; og deres motstandere sa: Vi er ikke skyldige, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, ja, Herren, deres fedres håp.
11 For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg skal gjøre ende på alle nasjonene jeg har spredt deg blant, men jeg skal ikke gjøre ende på deg. Men jeg vil straffe deg med rettferdige midler, og jeg vil ikke la deg være ustraffet.
11 Slik skal ikke Israels hus gå vill bort fra meg lenger eller gjøre seg selv urene med alle sine overtredelser, men de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, sier Herren Gud.
17 Alt dette har kommet over oss; enda har vi ikke glemt deg, heller ikke har vi sveket din pakt.
7 For vingården til Herren hærskarenes Gud er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantelund: Han ventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; han ventet rettskaffenhet, men se, nød.
18 Men selv i disse dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre ende på dere.
6 Flykt ut fra Babel, og redd hver sitt liv; bli ikke offer for hennes urett, for det er tiden for Herrens hevn; han vil gjengjelde henne.
6 Vend tilbake til ham som dere har gjort et dypt opprør mot, Israels barn.
21 Men jeg hadde omsorg for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanæret blant de folkene hvor de kom.
4 Og dette er de ordene som Herren talte om Israel og om Juda.
13 Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
21 ja, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus, og i kongens hus i Juda, og i Jerusalem:
19 Jakobs arv er ikke som disse, for han formet alt: Israel er hans arv; Hærskarenes Herre er hans navn.
3 Israel var hellig for Herren, hans førstegrøde: Alle som åt av ham ble skyldige; ondt hendte dem, sier Herren.
22 så Herren ikke lenger kunne tåle de onde handlingene deres og avskyelighetene dere har gjort; derfor er landet ditt blitt en ødeleggelse, en forundring og en forbannelse, uten innbyggere, slik det er i dag.
10 Så sier Herren til dette folket: De har elsket å vandre; de har ikke holdt sine føtter tilbake. Derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerninger og hjemsøke dem for deres synder.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de er i dag øde og tomme, ingen bor i dem,
12 Efraim har omringet meg med løgn, og Israels hus med bedrageri; men Juda er ennå trofast med Gud, og er trofast med Den Hellige.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Da jeg hadde mettet dem, drev de hor og samlet seg i flokker ved horehusene.
5 For alt dette er på grunn av Jakobs overtredelse og Israels hus' synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er høydene i Juda? Er de ikke Jerusalem?
11 For slik som beltet er tett inntil mannens hofter, har jeg bundet hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til et navn, til pris og ære, men de ville ikke høre.
11 Juda har handlet svikefullt, og en styggedom er blitt gjort i Israel og i Jerusalem; for Juda har vanhelliget Herrens hellighet, som han elsker, og har giftet seg med datteren til en fremmed gud.
24 Hvem overgav Jakob til plyndring og Israel til de som raner? Var det ikke Herren? Vi syndet mot ham, og i hans veger ville de ikke vandre, heller ikke var de lydige mot hans lov.
21 En stemme høres på de nakne høyder, gråt og forbønnene til Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
10 Og Israels stolthet vitner mot ham selv: likevel har de ikke vendt tilbake til Herren sin Gud, eller søkt ham på tross av alt dette.
22 For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygget slott; og Juda har økt antallet befestede byer: men jeg vil sende ild over hans byer, og den skal fortære hans slott.
26 Herren så Israels nød, som var svært bitter; ingen var stengt inne eller fri, og ingen hjalp Israel.
15 Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi er en rest som har unnsluppet, slik det er denne dag; se, vi står for deg i vår skyld, for ingen kan stå for deg på grunn av dette.
2 Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, uten nåde: I sin vrede har han revet ned Judas datters festninger; han har lagt dem i grus og vanæret riket og dets fyrster.
44 Men for alt dette, når de er i fiendens land, vil jeg ikke forkaste dem, og heller ikke avsky dem til å fullstendig ødelegge dem og bryte min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud.