Jesaja 5:7
For vingården til Herren hærskarenes Gud er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantelund: Han ventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; han ventet rettskaffenhet, men se, nød.
For vingården til Herren hærskarenes Gud er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantelund: Han ventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; han ventet rettskaffenhet, men se, nød.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede planter. Han forventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, det ble et rop.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans plantet glede. Han ventet rett, men se, det ble undertrykkelse; rettferdighet, men se, det ble et skrik.
For Herrens vingård er Israels hus, og mennene i Juda hans elskede plante; han så etter rettferd, men se, det var undertrykkelse; etter rett, men se, et rop.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene fra Juda er hans kjære plantning; han ventet rettferdighet, men se, bare blodutgyt else; han ventet rettskaffenhet, men se, et rop om nød.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas folk er hans elskede plante. Han ventet rettferdighet, men se, det ble blodutgytelse; trofasthet, men se, det ble rop om nød.
For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
For Herrens vingård er Israels hus, og Juda-folket er hans yndlingsplante. Han forlangte dom, men fant undertrykkelse; han forventet rettferdighet, men hørte bare et skrik.
For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige planting. Han ventet rettferd, men se, det ble utgytelse; rettferdighet, men se, det ble skrik.
For the vineyard of the Lord of Hosts is the house of Israel, and the people of Judah are the planting of His delight. He expected justice but saw bloodshed; He expected righteousness but heard cries of distress.
For vingården til Herren, Allhærs Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede plantning. Han forventet rettferdighet, men se, det kom blodutgytelse, og rettskaffenhet, men se, det kom rop om nød.
Thi den Herre Zebaoths Viingaard er Israels Huus, og Judæ Mænd ere hans Lysters Plantelse; og han forventede Ret, og see, (da er der) Plagen, (og) Retfærdighed, og see, (da er der) Skrig.
For the vineyard of the LORD of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for judgment, but behold oppression; for righteousness, but behold a cry.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rettferdighet, men se, et klagerop.
For the vineyard of the LORD of hosts is the house of Israel, and the men of Judah are his pleasant plant: and he looked for justice, but behold, oppression; for righteousness, but behold, a cry.
For the vineyard of the LORD of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for judgment, but behold oppression; for righteousness, but behold a cry.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Juda menn er hans kjære plante. Og han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rett, men se, nødskrik.
For Herren, hærskarenes Gud, sin vingård er Israels hus, og Juda er hans velbehagelige plante. Han ventet på rett, men se, undertrykkelse; på rettferdighet, men se, et skrik.
For Herrens, hærskarenes Gud, vingård er Israels folk, og Judas menn er hans kjære plante: og han ventet rettferdig dom, men se, blodbad; rettferdighet, men se, skrik om hjelp.
For the vineyard{H3754} of Jehovah{H3068} of hosts{H6635} is the house{H1004} of Israel,{H3478} and the men{H376} of Judah{H3063} his pleasant{H8191} plant:{H5194} and he looked{H6960} for justice,{H4941} but, behold, oppression;{H4939} for righteousness,{H6666} but, behold, a cry.{H6818}
For the vineyard{H3754} of the LORD{H3068} of hosts{H6635} is the house{H1004} of Israel{H3478}, and the men{H376} of Judah{H3063} his pleasant{H8191} plant{H5194}: and he looked{H6960}{(H8762)} for judgment{H4941}, but behold oppression{H4939}; for righteousness{H6666}, but behold a cry{H6818}.
As for the vynyarde of the LORDE of hoostes it is the house of Israel, and whole Iuda his fayre plantinge. Of these he loked for equyte, but se there is wronge: for rightuousnesse, lo, It is but misery.
Surely the vineyard of the Lord of hostes is the house of Israel, and the men of Iudah are his pleasant plant, and hee looked for iudgement, but beholde oppression: for righteousnesse, but beholde a crying.
As for the vineyarde of the Lorde of hoastes, it is the house of Israel: and the man of Iuda, the plant of his pleasure: Of these he loked for equitie, but see there is oppression for ryghteousnesse, and lo it is a crying.
For the vineyard of the LORD of hosts [is] the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for judgment, but behold oppression; for righteousness, but behold a cry.
For the vineyard of Yahweh of Hosts is the house of Israel, And the men of Judah his pleasant plant: And he looked for justice, but, behold, oppression; For righteousness, but, behold, a cry of distress.
Because the vineyard of Jehovah of Hosts `Is' the house of Israel, And the man of Judah His pleasant plant, And He waiteth for judgment, and lo, oppression, For righteousness, and lo, a cry.
For the vineyard of Jehovah of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry.
For the vine-garden of the Lord of armies is the people of Israel, and the men of Judah are the plant of his delight: and he was looking for upright judging, and there was blood; for righteousness, and there was a cry for help.
For the vineyard of Yahweh of Armies is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry of distress.
Indeed Israel is the vineyard of the LORD of Heaven’s Armies, the people of Judah are the cultivated place in which he took delight. He waited for justice, but look what he got– disobedience! He waited for fairness, but look what he got– cries for help!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 La meg synge en sang for min kjære om hans vingård. Min kjære hadde en vingård på en svært fruktbar høyde.
2 Han gravde den opp, fjernet steinene og plantet den med de edleste vinstokkene, bygde et vakttårn i midten og hogde ut en vinpresse der. Han håpet den skulle gi druer, men den ga villdruer.
3 Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
4 Hva kunne jeg mer ha gjort for min vingård som jeg ikke har gjort? Hvorfor bar den villdruer når jeg håpet på druer?
5 Nå skal jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil fjerne hekken, og den skal bli fortært; jeg vil rive ned muren, og den skal bli trampet ned.
6 Jeg skal legge den øde; den skal ikke beskjæres eller lukes, men torne og tistler skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle på den.
16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: Det skal være klage i alle de brede gatene; og de skal si i alle gatene: Ve, ve! Og de skal kalle bonden til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.
17 Og i alle vingårdene skal det være klage, for jeg vil gå igjennom midt iblant dere, sier Herren.
11 Derfor, siden dere tramper på de fattige og tar skatter av deres korn: dere har bygd hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet vakre vingårder, men dere skal ikke drikke vinen av dem.
14 Herren vil gå i rette med de eldste blant sitt folk, og med deres fyrster: Det er dere som har fortært vingården; det stjålne fra de fattige er i deres hus.
16 Herren kalte ditt navn: Et grønt oliventre, vakkert med fin frukt. Med støyen av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er brukket.
17 For Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har kunngjort ulykke over deg på grunn av det onde Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv ved å vekke min vrede ved å ofre røkelse til Baal.
7 De har ødelagt min vinranke og ribbet fikenreet mitt: de har gjort det helt nakent og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
8 Ve de som legger hus ved hus og åker ved åker til det ikke er mer rom, og dere blir tvunget til å bo alene midt i landet!
9 I mine ører sier Herren hærskarenes Gud: Mange store og vakre hus skal bli øde, uten innbygger.
12 Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget som de høye steder i en skog.
5 For før innhøstingen, når blomstringen er over og blomsten blir til en modnende drue, vil han skjære av kvistene med beskjæringskniver, og de spredte grenene skal han fjerne og hugge ned.
21 Og likevel plantet jeg deg som en edel vinstokk, en helt rett sæd: hvordan har du blitt en vill og fremmed vinstokk for meg?
9 Så sier Herren hærskarenes Gud: De skal nøye plukke resten av Israel som en vinstokk: snu igjen din hånd som en drueplukker i kurvene.
11 For Israels hus og Judas hus har vært svært svikefulle mot meg, sier Herren.
10 Åkeren er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt, den nye vinen er tørket opp, og oljen svinner hen.
11 Bli skamfulle, dere bønder, klag, dere som steller vinmarker, for hveten og for byggen; for høsten på marken er gått til grunne.
12 Og på den tiden vil jeg gjennomsøke Jerusalem med lamper; og jeg vil straffe de menn som er likegyldige, de som sier i sitt hjerte: Herren vil verken gjøre godt eller ondt.
13 Deres rikdom skal bli tatt som bytte, og deres hus skal bli lagt øde: ja, de skal bygge hus, men ikke bo i dem, og de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen fra dem.
14 Så sier Jehova mot alle mine onde naboer, som rører ved arven jeg har gitt mitt folk Israel til å arve: se, jeg skal rive dem opp fra deres land, og jeg vil rive opp Judas hus fra dem.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min del under fot, de har gjort mitt behagelige land til en øde ørken.
8 Den var plantet i god jord ved mange vann for at den skulle bære grener, bære frukt og bli en vakker vinranke.
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
15 Trærne som din høyre hånd plantet, og grenen du gjør sterk for deg selv.
1 Israel er en frodig vinstokk som bærer frukt; i takt med fruktens overflod har han mangedoblet sine altre; etter landets rikdom har de reist vakre steiner.
7 Dere som vender rettferdighet til malurt og kaster rettferd til jorden,
5 Igjen skal du plante vingårder på Samarias fjell; plantende skal plante og nyte frukten.
13 På mitt folks jord skal det vokse torner og tistler; ja, over alle lysthusene i den gledelige byen.
10 På den dagen, sier hærskarenes Jehova, skal dere invitere hver mann sin nabo under vintreet og under fikentreet.
24 Derfor, som ildens tunge fortærer stråene, og som tørt gress synker ned i flammen, skal deres rot være som råttenskap, og deres blomst skal blåse bort som støv; for de har forkastet loven av Herren hærskarenes Gud og foraktet Den Hellige av Israels ord.
17 Som voktere av en mark er de rundt henne, fordi hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.
6 Men det skal bli igjen noen korn, som når man rister et oliventre; to eller tre bær øverst i toppen, fire eller fem ytterst på greinene, sier Herren, Israels Gud.
1 Hør dette ordet som jeg tar opp som en klagesang over dere, Israels hus.
6 For slik har Herren hærskarenes Gud sagt: Hogg ned trær, og kast opp en voll mot Jerusalem: dette er byen som skal besøkes; i henne er det bare undertrykkelse.
13 Slik skal det være midt blant folkene på jorden, som når man rister et oliventre, som etterlatenskapene når vinhøsten er ferdig.
5 For alt dette er på grunn av Jakobs overtredelse og Israels hus' synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er høydene i Juda? Er de ikke Jerusalem?
13 Se, det kommer dager, sier Herren, da pløyeren skal følge reaperen, og den som tråkker druer skal følge den som sår frø; da skal fjellene dryppe søt vin, og alle høydene skal smelte.
29 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren; skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
37 Og de fredelige innhegningene er brakt til stillhet på grunn av Herrens brennende vrede.
30 Derfor skal du profetere mot dem alle disse ordene, og si til dem: Herren skal brøle fra det høye, hans røst fra sin hellige bolig skal han la lyde; han skal brøle mektig, som de som tråkker druene, mot alle jordens innbyggere.
3 Israel var hellig for Herren, hans førstegrøde: Alle som åt av ham ble skyldige; ondt hendte dem, sier Herren.
12 For det skal bli fredens såkorn. Vintreet skal bære sin frukt og jorden gi sin grøde, og himmelen skal gi dugg. Og jeg vil gi restene av dette folket alt dette i arv.
3 For slik sier Herren til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Bryt opp deres ugødede jord, og så ikke blant torner.
2 For Herren gjenoppretter Jakobs herlighet, som Israels herlighet; for plyndrerne har tømt dem ut og ødelagt deres vinranker.
1 Hør dette, dere prester, og lytt, Israels hus, og gi akt, kongehusets folk; for dere gjelder dommen; for dere har vært en snare i Mispa og et nett spent ut over Tabor.