Jeremia 14:10
Så sier Herren til dette folket: De har elsket å vandre; de har ikke holdt sine føtter tilbake. Derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerninger og hjemsøke dem for deres synder.
Så sier Herren til dette folket: De har elsket å vandre; de har ikke holdt sine føtter tilbake. Derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerninger og hjemsøke dem for deres synder.
Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
Slik sier HERREN om dette folket: De elsker å flakke omkring, de skåner ikke føttene. Derfor har HERREN ikke behag i dem; nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder.
Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.
Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre hit og dit, og deres føtter holder seg ikke tilbake. Derfor vil ikke Herren ta seg av dem; han vil huske deres synder og straffe dem.
Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
Så sier HERREN til dette folket: Slik har de elsket å gå, de har ikke holdt tilbake sine føtter; derfor vil ikke HERREN ta imot dem; han vil nå huske deres synder og straffe dem.
Så sa Herren om dette folket: De elsker å vandre hit og dit og holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem, nå vil han huske deres synder og straffe dem.
Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre omkring, de holder ikke sine føtter tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem; han vil huske deres misgjerning og straffe deres synder.
Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.
Slik sier HERRE til dette folket: De har elsket å vandre og aldri holdt sine føtter tilbake, derfor tar ikke HERRE dem imot; han vil nå minnes deres ugjerninger og straffe deres synder.
Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.
Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
This is what the LORD says about this people: They love to wander; they do not restrain their feet. So the LORD does not accept them; now He will remember their guilt and punish their sins.
Så sier Herren om dette folket: De elsker å vandre, de holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem. Nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
Saa sagde Herren om dette Folk: Saaledes have de elsket at vanke ustadigt omkring, de holdt ikke deres Fødder tilbage; derfor haver Herren ikke Behagelighed til dem, (men) skal nu komme deres Misgjerning ihu og hjemsøge deres Synder.
Thus saith the LORD unto this people, Thus have they loved to wander, they have not refrained their feet, therefore the LORD doth not accept them; he will now remember their iniquity, and visit their sins.
Så sier Herren til dette folket: De elsker å streife, de holder ikke føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning, og besøke deres synder.
Thus says the LORD to this people, 'Thus they have loved to wander, they have not restrained their feet; therefore the LORD does not accept them; He will now remember their iniquity and punish their sins.'
Thus saith the LORD unto this people, Thus have they loved to wander, they have not refrained their feet, therefore the LORD doth not accept them; he will now remember their iniquity, and visit their sins.
Så sier Herren til dette folket: Selv slik har de elsket å vandre; de har ikke holdt igjen sine føtter, og derfor aksepterer ikke Herren dem; nå vil han huske deres synd og straffe deres overtredelser.
Så sier Herren om dette folket: De elsker virkelig å vandre, de holder ikke styr på føttene sine. Herren godtar dem ikke, nå husker han deres synd og gransker deres feil.
Dette er hva Herren sier om dette folket: Selv om de gleder seg over å gå bort fra den rette veien, har de ikke holdt sine føtter fra å vandre; derfor finner ikke Herren glede i dem; nå vil han huske deres ondskap og straffe dem for deres synder.
Thus saith{H559} Jehovah{H3068} unto this people,{H5971} Even so have they loved{H157} to wander;{H5128} they have not refrained{H2820} their feet:{H7272} therefore Jehovah{H3068} doth not accept{H7521} them; now will he remember{H2142} their iniquity,{H5771} and visit{H6485} their sins.{H2403}
Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068} unto this people{H5971}, Thus have they loved{H157}{(H8804)} to wander{H5128}{(H8800)}, they have not refrained{H2820}{(H8804)} their feet{H7272}, therefore the LORD{H3068} doth not accept{H7521}{(H8804)} them; he will now remember{H2142}{(H8799)} their iniquity{H5771}, and visit{H6485}{(H8799)} their sins{H2403}.
Then spake the LORDE, concernynge this people yt haue pleasure to go so nembly wt their fete, and leaue not of, and therfore displease the LORDE: in so moch, that he will now bringe agayne to remembraunce all their my?dedes, ad punysh all their synnes.
Thus saith the Lord vnto this people, Thus haue they delited to wander: they haue not refrained their feete, therefore the Lorde hath no delight in them: but he will now remember their iniquitie, and visite their sinnes.
Thus hath the Lorde sayde vnto his people, seyng they haue had such a lust to wander abrode, and haue not refrayned their feete: therfore the Lorde hath no pleasure in them, but he wyll nowe bring againe to remembraunce all their misdeedes, and punishe all their sinnes.
¶ Thus saith the LORD unto this people, Thus have they loved to wander, they have not refrained their feet, therefore the LORD doth not accept them; he will now remember their iniquity, and visit their sins.
Thus says Yahweh to this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Yahweh does not accept them; now will he remember their iniquity, and visit their sins.
Thus said Jehovah concerning this people: Well they have loved to wander, Their feet they have not restrained, And Jehovah hath not accepted them, Now doth He remember their iniquity, And inspect their sin.
Thus saith Jehovah unto this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Jehovah doth not accept them; now will he remember their iniquity, and visit their sins.
This is what the Lord has said about this people: Even so they have been glad to go from the right way; they have not kept their feet from wandering, so the Lord has no pleasure in them; now he will keep their wrongdoing in mind and send punishment for their sins.
Thus says Yahweh to this people, Even so have they loved to wander; they have not refrained their feet: therefore Yahweh does not accept them; now he will remember their iniquity, and visit their sins.
Then the LORD spoke about these people.“They truly love to go astray. They cannot keep from running away from me. So I am not pleased with them. I will now call to mind the wrongs they have done and punish them for their sins.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og de har ikke adlydt min røst, heller ikke vandret i den,
14 men har fulgt hardheten i sitt eget hjerte, og de Baal-gudene som deres fedre lærte dem om;
11 Og Herren sa til meg: Be ikke for disse menneskene til deres beste.
10 Når du forkynner alle disse ordene til dette folket, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning? Hva er synden vi har begått mot Herren vår Gud?
11 Da skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Herren, og har fulgt andre guder, tjent dem og tilbedt dem, og forlatt meg og ikke holdt min lov.
10 De har vendt seg tilbake til sine forfedres misgjerninger, som nektet å høre mine ord og har gått etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
11 Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem, som de ikke vil kunne unnslippe; og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
5 Så sier Herren: Hvilken urett fant deres fedre hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, og fulgte intet og ble til intet?
5 Hvorfor har dette folket i Jerusalem så vedvarende vendt seg bort? De holder fast på bedrag og nekter å vende tilbake.
6 De skal gå med sine flokker og med sitt fe for å søke Herren; men de skal ikke finne ham: han har trukket seg tilbake fra dem.
6 Du har forkastet meg, sier Herren, du har vendt deg bort: Derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
4 Deres handlinger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for en ånd av utukt er i dem, og de kjenner ikke Herren.
15 For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse for falske guder; og de har fått seg selv til å snuble på sine veier, på de gamle stiene, for å gå sidesporene, i en vei som ikke er opphøyd.
31 Å, slekt, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er fri; vi vil ikke komme til deg mer?
17 Min Gud vil kaste dem bort, fordi de ikke hørte på ham; og de skal bli vandrere blant folkene.
16 Så sier Herren: Stå i veiene og se, og spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er; gå på den, og dere skal finne hvile for deres sjeler: men de sa, Vi vil ikke gå på den.
4 Ve, syndige nasjon, et folk fylt med skyld, en slekt av onde gjørere, barn som handler ondt! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige, de har vendt seg bort og gått baklengs.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Da jeg hadde mettet dem, drev de hor og samlet seg i flokker ved horehusene.
13 Ve dem! For de har vandret bort fra meg; ødeleggelse over dem! For de har syndet mot meg; selv om jeg ville forløse dem, har de likevel løyet mot meg.
13 Når det gjelder ofrene mine, ofrer de kjøtt og eter det; men Herren godtar dem ikke: nå vil han minnes deres ondskap og straffe deres synder; de skal vende tilbake til Egypt.
14 Derfor skal du ikke be for dette folk, heller ikke løfte et rop eller en bønn for dem; for jeg vil ikke høre dem når de roper til meg i sin nød.
19 Din egen ondskap skal tukte deg, og dine frafall skal slå deg: Så vit og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20 Sannelig, som en kone svikaktig forlater sin mann, har dere svikfullt vendt dere bort fra meg, Israels hus, sier Herren.
6 Mitt folk har vært bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå seg vill; de har ledet dem opp i fjellene; de har gått fra fjell til hauger; de har glemt sitt hvilested.
15 Vik unna, ropte de til dem, Uren! vik unna, vik unna, rør ikke! Da de flyktet bort og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke lenger være her.
16 Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se dem: De respekterte ikke prestens ansikt, de favoriserte ikke de eldste.
19 Og det skal skje, når dere sier: Hvorfor har Herren, vår Gud, gjort alle disse tingene mot oss? Da skal du si til dem: Slik som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.
10 Dette onde folket som nekter å høre mine ord, som vandrer i hjertets stahet, og som følger andre guder for å tjene og tilbe dem, skal bli som dette beltet, som ikke er brukbart til noe.
23 Men dette folket har et gjenstridig og opprørsk hjerte; de har gjort opprør og gått bort.
1 Å, Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din ondskap.
13 Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
9 De har dyp fordervet seg, som i Gibeas dager: han vil huske deres misgjerning, han vil hjemsøke deres synder.
1 Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg ikke ha vært vennlig innstilt mot dette folket. Kast dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
13 Erkjenn bare din misgjerning, at du har overtrådt mot Herren din Gud, og spredt dine veier til de fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.
25 Dette er din lodd, den del jeg har målt ut til deg, sier Herren; fordi du har glemt meg og stolt på løgn.
14 Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke, for jeg har såret deg med fiendens sår, med den grusommes tukt, på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt.
9 Skal jeg ikke straffe dem for disse gjerningene? sier Herren; skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
9 For dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
25 Hold din fot fra å bli bar, og din hals fra tørst; men du sa: Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
35 For de har ikke tjent deg i sitt rike, i din store godhet som du ga dem, og i det store og fruktbare landet som du la foran dem. De vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger.
28 Og du skal si til dem: Dette er nasjonen som ikke har lyttet til Herrens, deres Guds, røst, heller ikke mottatt instruksjon: sannheten har gått tapt, og er avskåret fra deres munn.
4 Så sier Herren: For tre overtredelser av Juda, ja, for fire, vil jeg ikke ta bort straffen; fordi de har forkastet Herrens lov og ikke fulgt hans forskrifter, og deres løgner har ført dem på avveie, som deres fedre vandret etter.
6 Din bolig er midt i bedrag; gjennom bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren.
9 ikke som den pakten jeg opprettet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land. For de ble ikke i min pakt, så jeg brydde meg ikke om dem," sier Herren.
22 så Herren ikke lenger kunne tåle de onde handlingene deres og avskyelighetene dere har gjort; derfor er landet ditt blitt en ødeleggelse, en forundring og en forbannelse, uten innbyggere, slik det er i dag.
24 Men de ville ikke høre, heller ikke bøyde de sitt øre, men fulgte sine egne råd og sin onde hjertes trass, og gikk bakover, og ikke fremover.
16 Og jeg vil avsi mine dommer mot dem på grunn av all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? Og de som håndterer loven kjente meg ikke; lederne falt også fra meg, og profetene profeterte ved Baal, og fulgte det som ikke gagner.
6 og de som har vendt seg bort fra Herren; de som ikke har søkt Herren eller spurt etter ham.