Tørke rammer Juda: sorg, skam og naturens nød
Det ordet som kom til Jeremia fra Herren om tørketidene.
Juda sørger; portene hennes er utmattet, de er blitt mørke og synker mot jorden, og Jerusalems klagerop har steget opp.
Stormennene sendte tjenerne sine etter vann; de kom til sisternene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med karene sine tomme. De ble skamfulle og ydmyket og dekket til hodet.
Jorden er sprukket fordi det ikke kom regn i landet; bøndene skammer seg og dekker til hodet.
Selv hinden på marken føder og forlater ungen sin, for det finnes ikke gress.
De ville eslene står på de bare høydene, de snapper etter luft som sjakaler; øynene deres svikter fordi det ikke finnes gress.
Bønn om nåde for ditt navns skyld
Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, så grip inn for ditt navns skyld! For våre frafall er mange; mot deg har vi syndet.
Israels håp, dets frelser i tider med trengsel! Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en veifarende som bare stanser for å overnatte?
Hvorfor er du som en forvirret mann, som en helt som ikke makter å frelse? Men du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
Herren avviser folket og forbyr forbønn
Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.
Herren sa til meg: Be ikke for dette folkets beste.
Når de faster, hører jeg ikke deres rop; og når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, har jeg ikke behag i dem. Med sverd, hungersnød og pest gjør jeg ende på dem.
Falske profeter lovet fred; dom over dem og folket
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere; jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
Da sa Herren til meg: Løgn er det profetene profeterer i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke befalt dem og ikke talt til dem. Et løgnsyn, spådom, verdiløshet og hjertets bedrag – det er hva de profeterer for dere.
Derfor, så sier Herren om profetene som profeterer i mitt navn, selv om jeg ikke har sendt dem, og som sier: ‘Sverd og hungersnød skal ikke komme i dette landet’: Med sverd og hungersnød skal disse profetene gå til grunne.
Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen vil begrave dem – verken dem selv, deres koner, sønner eller døtre. Jeg vil utøse over dem deres ondskap.
Uopphørlig klage: sverd, hungersnød og rådløs vandring
Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.
Går jeg ut på marken, se, der ligger de som er drept av sverdet; kommer jeg inn i byen, se, der er de som pines av sult. For både profet og prest streifer omkring i landet uten å forstå noe.
Felles bekjennelse og bønn om barmhjertighet og regn
Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
For ditt navns skyld, forkast oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone. Husk, bryt ikke din pakt med oss.
Finnes det i folkenes tomme guder noen som kan sende regn? Eller kan himmelen gi regnskyll? Er ikke du den, Herre, vår Gud? Til deg setter vi vårt håp, for du er den som har gjort alt dette.