Jeremia 50:6
Mitt folk har vært bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå seg vill; de har ledet dem opp i fjellene; de har gått fra fjell til hauger; de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå seg vill; de har ledet dem opp i fjellene; de har gått fra fjell til hauger; de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.
Mitt folk er bortkomne sauer; deres gjetere har ført dem vill. De har ført dem fra fjell til ås, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.
Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har ført dem bort på fjellene. De har gått fra fjell til haug, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som ville sauer; deres hyrder har ført dem på ville veier, de har forvillet seg på fjellene. De har gått fra høyde til høyde og glemt sitt hvilested.
Mitt folk var som tapte får, deres hyrder hadde ført dem vill; de hadde ledet dem bort på fjellene. De gikk fra fjell til høyde og glemte sitt hvilested.
Mitt folk har vært bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har gått milevis opp på fjellene og vandret fra fjell til høyde og glemt sin liggeplass.
Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer; deres hyrder har ført dem vill, de har avledet dem mot fjellene; de har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill og latt dem vandre omkring i fjellene. Fra fjell til høyde har de gått og glemt sitt hvilested.
My people have been lost sheep. Their shepherds have led them astray, causing them to wander on the mountains. They have gone from mountain to hill and forgotten their resting place.
Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill, de har dratt dem omkring på fjellene. De har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
Mit Folk var fortabte Faar, deres Hyrder havde forført dem, de havde afvendt dem (til at gaae) paa Bjergene; de gik fra Bjergene paa Høiene, de glemte deres Leie.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer: Deres hyrder har ført dem vill, og de har vandret fra fjell til ås, og har glemt sitt hvilested.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their resting place.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå vill; de har ført dem bort på fjellene; de har gått fra fjell til høyde; de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som en bortkommen flokk, deres hyrder har ført dem vill, og drevet dem til fjellene. Fra fjell til høyde har de gått, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært vandrende sauer: deres voktere har ført dem ut på avveier, sluppet dem løs på fjellene; de har gått fra fjell til høyde uten å huske deres hvilested.
My people{H5971} have been lost{H6} sheep:{H6629} their shepherds{H7462} have caused them to go astray;{H8582} they have turned them away{H7725} on the mountains;{H2022} they have gone{H1980} from mountain{H2022} to hill;{H1389} they have forgotten{H7911} their resting-place.{H7258}
My people{H5971} hath been lost{H6}{(H8802)} sheep{H6629}: their shepherds{H7462}{(H8802)} have caused them to go astray{H8582}{(H8689)}, they have turned them away{H7725}{(H8790)}{(H8675)}{H7726} on the mountains{H2022}: they have gone{H1980}{(H8804)} from mountain{H2022} to hill{H1389}, they have forgotten{H7911}{(H8804)} their restingplace{H7258}.
My people hath bene a lost flocke, my shepherdes haue disceaued them, & haue made them go astraye vpon the hilles. They haue gone from the mountayne to the litle hill, & forgotten their folde.
My people hath beene as lost sheepe: their shepheards haue caused them to goe astray, and haue turned them away to the mountaines: they haue gone from mountaine to hil, and forgotten their resting place.
My people haue ben a lost flocke, my sheepheardes haue deceaued them, and haue made them go astray vpon the hylles, they haue gone from the mountayne to the litle hyl, and forgotten their folde.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away [on] the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
A perishing flock hath My people been, Their shepherds have caused them to err, `To' the mountains causing them to go back, From mountain unto hill they have gone, They have forgotten their crouching-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
My people have been wandering sheep: their keepers have made them go out of the right way, turning them loose on the mountains: they have gone from mountain to hill, having no memory of their resting-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting place.
“My people have been lost sheep. Their shepherds have allowed them to go astray. They have wandered around in the mountains. They have roamed from one mountain and hill to another. They have forgotten their resting place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 De syke har dere ikke styrket, de syke har dere ikke helbredet, det som er brukket har dere ikke bundet, de bortdrevne har dere ikke hentet tilbake, og de tapte har dere ikke søkt; men med makt og hardhet har dere hersket over dem.
5 De ble spredt fordi det ingen hyrde var; og de ble mat for alle markens dyr og spredt.
6 Mine sauer vandret over alle fjellene og på hver høyde; ja, mine sauer var spredt over hele jordens overflate, og ingen søkte etter dem eller lette etter dem.
7 Derfor, hør Herrens ord, dere hyrder:
8 Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi mine sauer ble til rov, og mine sauer ble mat for alle markens dyr, fordi det ingen hyrde var, og mine hyrder ikke søkte etter mine sauer, men hyrdene fødde seg selv og ga ikke mine sauer næring;
9 derfor, hør Herrens ord, dere hyrder:
10 Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene; og jeg vil kreve mine sauer tilbake fra deres hånd, og få dem til å slutte å gi næring til sauene. Hyrdene skal ikke lenger fø seg selv, og jeg vil redde mine sauer fra deres munn, så de ikke blir mat for dem.
21 For hyrdene har blitt tankeløse, og har ikke spurt Herren; derfor har de ikke hatt hell med seg, og hele deres hjord er spredt.
6 De skal gå med sine flokker og med sitt fe for å søke Herren; men de skal ikke finne ham: han har trukket seg tilbake fra dem.
6 Etter sin beiteplass ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble opphøyet; derfor har de glemt meg.
1 Ve over hyrdene som ødelegger og sprer sauene fra min beitemark, sier Herren.
2 Derfor sier Herren, Israels Gud, om hyrdene som fører mitt folk: Dere har spredt min flokk, drevet dem bort og ikke tatt dere av dem. Se, jeg vil straffe dere for deres onde gjerninger, sier Herren.
3 Jeg vil samle resten av min flokk fra alle land hvor jeg har drevet dem, og føre dem tilbake til deres beitemarker. De skal bli fruktbare og mangfoldige.
4 Jeg vil sette hyrder over dem som skal fø dem. De skal ikke lenger frykte eller bli skremt, og ingen skal mangle, sier Herren.
35 Og hyrdene skal ikke ha noen vei å flykte, ei heller skal lederne av flokken kunne unnslippe.
36 En lyd av ropet fra hyrdene, og klagen fra lederne av flokken! for Herren ødelegger deres beite.
15 For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse for falske guder; og de har fått seg selv til å snuble på sine veier, på de gamle stiene, for å gå sidesporene, i en vei som ikke er opphøyd.
7 Alle som fant dem, har fortært dem; og deres motstandere sa: Vi er ikke skyldige, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, ja, Herren, deres fedres håp.
31 Å, slekt, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er fri; vi vil ikke komme til deg mer?
32 Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sin drakt? Likevel har mitt folk glemt meg i utallige dager.
2 For husgudene har talt tomhet, og spåmennene har sett løgn; de har fortalt falske drømmer, de trøster forgjeves: derfor går de sin vei som sauer, de blir plaget fordi det ikke er noen hyrde.
5 De skal spørre etter Sion med ansiktet vendt dit og si: Kom, bli med Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.
18 Dine hyrder sover, Å assyrerkonge; dine edle hviler; ditt folk er spredd utover fjellene, og ingen samler dem.
7 Mitt folk er bestemt på å vende seg bort fra meg; selv om de kaller til ham som er i det høye, er det ingen som vil opphøye ham.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min del under fot, de har gjort mitt behagelige land til en øde ørken.
12 Som en hyrde ser etter flokken sin den dagen han er blant de spredte sauene sine, slik vil jeg lete etter mine sauer; og jeg vil redde dem ut fra alle stedene de er blitt spredt på en skyet og mørk dag.
11 Du har gjort oss som sauer bestemt til mat og spredt oss blant nasjonene.
4 Så sier Herren min Gud: Gi føde til slakteflokken;
5 deres eiere slakter dem uten skyldfølelse, og de som selger dem sier: Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik; og deres egne hyrder synes ikke synd på dem.
16 For se, jeg vil reise opp en hyrde i landet som ikke vil besøke de som er skåret av, ikke vil søke de som er forvillet, ikke vil helbrede det som er brutt, ikke vil gi føde til det som er friskt; men han vil spise fettet av sauene og rive deres hover i stykker.
14 Før ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor ensomt, i skogen midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.
176 Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau; søk din tjener, for jeg glemmer ikke dine bud.
52 Men han førte sitt folk ut som sauer og ledet dem som en flokk i ørkenen.
10 Hør Herrens ord, dere nasjoner, og kunngjør det på de fjerne øyene, og si: Han som spredte Israel vil samle ham og vokte ham som en hyrde vokter sin flokk.
10 Så sier Herren til dette folket: De har elsket å vandre; de har ikke holdt sine føtter tilbake. Derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerninger og hjemsøke dem for deres synder.
21 En stemme høres på de nakne høyder, gråt og forbønnene til Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
17 Israel er en bortjaget sau; løvene har drevet ham bort: først har Assyrias konge fortært ham; og nå til sist har Nebukadnessar, Babels konge, knekket hans ben.
16 Og han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som får uten hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la hver mann vende tilbake til sitt hus i fred.
17 Da sa han: "Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten gjeter, og Jehova sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake hver til sitt hus i fred."
13 Ve dem! For de har vandret bort fra meg; ødeleggelse over dem! For de har syndet mot meg; selv om jeg ville forløse dem, har de likevel løyet mot meg.
20 Løft blikket og se dem som kommer fra nord: Hvor er flokken som ble gitt deg, din vakre flokk?
1 Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot sauene i din eng?
6 Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til sin egen vei; men Jehova la på ham skylden som lå på oss alle.
8 Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? Og de som håndterer loven kjente meg ikke; lederne falt også fra meg, og profetene profeterte ved Baal, og fulgte det som ikke gagner.
14 Og det skal skje at som en jaget hjort, og som sauer uten hyrde, skal enhver vende seg til sitt eget folk og flykte til sitt eget land.
6 Derfor skal en løve fra skogen drepe dem, en ulv om kvelden skal ødelegge dem, en leopard skal vokte mot deres byer; alle som går ut derfra, skal bli revet i stykker; fordi deres overtredelser er mange, og deres frafall har økt.
13 Derfor går mitt folk i fangenskap for mangel på kunnskap; deres store menn lider sult, og folkemengden tørster.
3 Gjetere med sine flokker skal komme til henne; de skal slå opp sine telt mot henne på alle kanter; de skal beite hver på sitt sted.
2 Menneskesønn, profeter mot Israels hyrder, profeter og si til dem, til hyrdene: Så sier Herren Gud: Ve Israels hyrder som føder seg selv! Burde ikke hyrdene fø næring til sauene?
2 Å, om jeg hadde et losji i ødemarken for vandringsmenn, så jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en flokk av falske menn.