Jeremia 30:14
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke, for jeg har såret deg med fiendens sår, med den grusommes tukt, på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt.
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke, for jeg har såret deg med fiendens sår, med den grusommes tukt, på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt.
Alle dine elskere har glemt deg; de spør ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendens sår, med en grusoms tukt, for dine mange misgjerninger, fordi dine synder ble mange.
Alle dine elskere har glemt deg, de leter ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendeslag, med grusom tukt, på grunn av din store skyld; dine synder er mange.
Alle dine elskere har glemt deg, de spør ikke etter deg. For med fiendens slag har jeg slått deg, med hard tukt, på grunn av din store skyld; dine synder er mange.
Alle dine elskere har glemt deg; de leter ikke etter deg. For jeg har rammet deg som en fiende, med streng straff, på grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser.
Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke, for jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tukt på grunn av din store synd, fordi dine synder har vokst.
Alle dine elskere har glemt deg; de ser ikke etter deg; for jeg har såret deg med sår fra en fiende, med straff fra den grusomme; på grunn av mengden av dine synder.
Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke. For jeg har slått deg som man slår en fiende, med grusom irettesettelse for dine mange misgjerninger og dine store synder.
Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. Jeg har slått deg som en fiende ville slått, med nådeløs straff, på grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder.
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke; for jeg har såret deg som en fiende ville, med fiendens straff, på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange.
Alle dine kjære har glemt deg; de søker ikke etter deg, for jeg har såret deg med et fiendes sår, med straffen fra en nådeløs, på grunn av dine mange overtramp – for dine synder har blitt tallrike.
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke; for jeg har såret deg som en fiende ville, med fiendens straff, på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange.
Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. For jeg har slått deg som en fiende slår, med grusom tukt på grunn av din store skyld fordi dine synder var mange.
All your lovers have forgotten you; they do not seek you. I have struck you as an enemy would, with cruel punishment, because of the greatness of your guilt and the many sins you have committed.
Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke. For jeg har slått deg som en fiende gjør, med grusom tukt på grunn av din store ondskap og dine mange synder.
Alle dine Elskere have glemt dig, de søge dig ikke; thi jeg haver slaget dig, (ligesom man) slaaer en Fjende, med en grum Tugtelse for dine Misgjerningers Mangfoldighed, (ja, fordi) dine Synder ere (saare) mange.
All thy lovers have forgotten thee; they seek thee not; for I have wounded thee with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the multitude of thine iniquity; because thy sins were increased.
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke. For jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tuktemester, på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange.
All your lovers have forgotten you; they do not seek you; for I have wounded you with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the multitude of your iniquity; because your sins have increased.
All thy lovers have forgotten thee; they seek thee not; for I have wounded thee with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the multitude of thine iniquity; because thy sins were increased.
Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke: for jeg har såret deg med fiendens sår, med en grusom en, for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange.
Alle som elsker deg, har glemt deg, de søker deg ikke. For med fiendens slag har jeg slått deg, en streng tukt, på grunn av dine mange synder, og dine sterke overtredelser.
Dine elskere tenker ikke lenger på deg, de følger ikke lenger etter deg; for jeg har gitt deg skaden fra en fiende, til og med grusom straff;
All thy lovers{H157} have forgotten{H7911} thee; they seek{H1875} thee not: for I have wounded{H5221} thee with the wound{H4347} of an enemy,{H341} with the chastisement{H4148} of a cruel one,{H394} for the greatness{H7230} of thine iniquity,{H5771} because thy sins{H2403} were increased.{H6105}
All thy lovers{H157}{(H8764)} have forgotten{H7911}{(H8804)} thee; they seek{H1875}{(H8799)} thee not; for I have wounded{H5221}{(H8689)} thee with the wound{H4347} of an enemy{H341}{(H8802)}, with the chastisement{H4148} of a cruel one{H394}, for the multitude{H7230} of thine iniquity{H5771}; because thy sins{H2403} were increased{H6105}{(H8804)}.
All thy louers haue forgotten the, and care nothinge for the. For I haue geuen the a cruell stroke, and chastened the roughly: and that for the multitude of thy my?dedes, for thy synnes haue had the ouer hande.
All thy louers haue forgotten thee: they seeke thee not: for I haue striken thee with the wound of an enemie, and with a sharpe chastisement for ye multitude of thine iniquities, because thy sinnes were increased.
All thy louers haue forgotten thee, and care nothyng for thee: for I haue geuen thee a cruell stroke, and chastened thee roughly, and that for the multitude of thy misdeedes: for thy sinnes haue had the ouer hande.
All thy lovers have forgotten thee; they seek thee not; for I have wounded thee with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the multitude of thine iniquity; [because] thy sins were increased.
All your lovers have forgotten you; they don't seek you: for I have wounded you with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the greatness of your iniquity, because your sins were increased.
all loving thee have forgotten thee, Thee they do not seek, For with the stroke of an enemy I smote thee, The chastisement of a fierce one, Because of the abundance of thy iniquity, Mighty have been thy sins!
All thy lovers have forgotten thee; they seek thee not: for I have wounded thee with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased.
Your lovers have no more thought for you, they go after you no longer; for I have given you the wound of a hater, even cruel punishment;
All your lovers have forgotten you; they don't seek you: for I have wounded you with the wound of an enemy, with the chastisement of a cruel one, for the greatness of your iniquity, because your sins were increased.
All your allies have abandoned you. They no longer have any concern for you. For I have attacked you like an enemy would. I have chastened you cruelly. For your wickedness is so great and your sin is so much.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Hvorfor roper du over din skade? Din smerte kan ikke leges: på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt, har jeg gjort dette mot deg.
16 Derfor skal alle de som fortærer deg, bli fortært; og alle dine fiender, hver og en av dem, skal gå i fangenskap; de som plyndrer deg skal bli et bytte, og alle som røver fra deg, vil jeg gjøre til et bytte.
17 For jeg vil helbrede deg og lege dine sår, sier Herren; fordi de har kalt deg en utstøtt, og sagt: Det er Sion, som ingen søker.
12 For så sier Herren: Din skade kan ikke leges, og ditt sår er alvorlig.
13 Det er ingen som fører din sak, så du kan bli leget: du har ingen medisiner som hjelper.
35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, så skal du bære din urenhet og dine urensker.
18 Din vei og dine gjerninger har frembragt dette for deg; dette er din ondskap, for den er bitter, og den når ditt hjerte.
19 Ingen kan lege din skade: ditt sår er alvorlig: alle som hører meldingen om deg, klapper i hendene over deg; for hvem har ikke din ondskap gått uavbrutt over?
22 Vinden skal fø dine hyrder, og dine kjære skal gå i fangenskap: da vil du sannelig skamme deg og bli ydmyket for all din ondskap.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!
36 Så sier Herren Jehova: Fordi din skittenhet ble utøst, og din nakenhet ble avdekket gjennom ditt horeliv med dine elskere, og på grunn av alle dine avskylige avguder og blodet av dine barn som du ga dem,
37 derfor, se, jeg vil samle alle dine elskere, som du har hatt glede av, og alle dem som du har elsket, sammen med alle dem som du har hatet. Jeg vil samle dem mot deg fra alle kanter og avsløre din nakenhet for dem, for at de skal se alle dine nakenheter.
20 Gå opp til Libanon og rop; og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim; for alle dine kjære blir ødelagt.
29 De skal behandle deg med hat, og ta bort alt ditt arbeid, og la deg være naken og bar; og nakenheten av din urenhet skal bli avdekket, både din urenhet og din skamløshet.
30 Dette skal bli gjort mot deg fordi du har drevet hor med nasjonene, og fordi du er blitt besmittet med deres avguder.
33 Hvordan pynter du din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du også lært de onde kvinner dine veier.
13 Derfor har jeg også slått deg med dype sår; jeg har gjort deg øde for dine synder.
25 Dette er din lodd, den del jeg har målt ut til deg, sier Herren; fordi du har glemt meg og stolt på løgn.
22 I alle dine avskyeligheter og ditt hor har du ikke husket din ungdoms dager, da du var naken og bar og lå vellet i ditt blod.
5 Hvorfor vil dere fortsatt bli slått, siden dere gjør stadig mer opprør? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
6 Fra fotens såle til hodet er det intet friskt i det; bare sår, blåmerker og åpne sår: de er ikke blitt renset, ikke bundet opp, ikke myknet med olje.
7 Ditt land er øde, dine byer er brent med ild; fremmede fortærer landet ditt rett foran øynene dine, og det er øde, som omvelt av fremmede.
18 Hvorfor er min smerte uopphørlig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?
6 For Herren har kalt deg som en forlatt og bedrøvet hustru, som en hustru i ungdommen, når hun blir forkastet, sier din Gud.
7 For en liten stund forlot jeg deg, men med stor nåde vil jeg samle deg.
15 Hva har min elskede å gjøre i mitt hus når hun har gjort fryktelige ting med mange, og det hellige kjøttet er gått bort fra deg? Når du gjør ondt, gleder du deg.
10 Så sier Herren til dette folket: De har elsket å vandre; de har ikke holdt sine føtter tilbake. Derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerninger og hjemsøke dem for deres synder.
43 Fordi du ikke husket de dager i din ungdom, men provoserte meg med alle disse tingene, se, derfor vil jeg også la din vei komme over ditt eget hode, sier Herren Jehova. Du skal ikke utføre denne uanstendigheten med alle dine avskyeligheter.
21 Hva vil du si når han setter over deg dem du selv har lært å være dine venner? Vil ikke smerte gripe deg som en kvinne i fødsel?
22 Og hvis du sier i ditt hjerte: Hvorfor har disse tingene kommet over meg? For dine store synder er dine skjørt avslørt, og dine hæler utsatt for vold.
6 Du har forkastet meg, sier Herren, du har vendt deg bort: Derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
9 For hennes sår er uhelbredelige; det har nådd til Juda, det har nådd til porten til mitt folk, til Jerusalem.
30 Og du, når du er blitt øde, hva vil du da gjøre? Selv om du klær deg i skarlagen, pynter deg med gullsmykker og forstørrer dine øyne med sminke, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere forakter deg, de søker ditt liv.
13 Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne deg med, for å trøste deg, Sions jomfrudatter? For skaden din er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
14 Dine profeter har sett falske og tåpelige syner for deg; og de har ikke avdekket din synd for å føre tilbake fangenskapet ditt, men har sett falske varsler og grunner til utvisning.
9 Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.
19 Din egen ondskap skal tukte deg, og dine frafall skal slå deg: Så vit og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20 For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk, og revet dine bånd; men du sa: Jeg vil ikke tjene; for på hver høy høyde og under hvert grønt tre bøyet du deg, som en utuktig kvinne.
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: Alle hennes venner har sviktet henne; de har blitt hennes fiender.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Da jeg hadde mettet dem, drev de hor og samlet seg i flokker ved horehusene.
28 Du drev også hor med assyrerne, fordi du ikke var til å tilfredsstille. Ja, du drev hor med dem og ble ikke tilfredsstilt.
29 Hvorfor vil dere stride med meg? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
30 Til ingen nytte har jeg slått deres barn; de har ikke tatt imot tukt: deres eget sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.
26 For de forfølger den du har slått, og snakker om sorgen til dem du har såret.
22 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg vil reise opp dine elskere mot deg, de som din sjel er blitt fremmedgjort fra, og jeg vil føre dem mot deg fra alle kanter:
13 Din rikdom og dine skatter vil jeg gi til plyndring uten pris, for alle dine synder, over hele dine grenser.
39 derfor, se, jeg vil fullstendig glemme dere og kaste dere bort, samt byen jeg ga dere og deres fedre, fra mitt ansikt.
20 Sannelig, som en kone svikaktig forlater sin mann, har dere svikfullt vendt dere bort fra meg, Israels hus, sier Herren.
25 Hold din fot fra å bli bar, og din hals fra tørst; men du sa: Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
9 De av dere som slipper unna, skal huske meg blant de nasjonene de blir ført i fangenskap til, hvordan jeg har blitt krenket av deres troløse hjerte, som har vendt seg bort fra meg, og deres øyne som har drevet hor etter deres avguder; og de skal avsky seg selv for de onde gjerninger de har begått i sine avskyeligheter.