Jeremia 15:18
Hvorfor er min smerte uopphørlig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte uopphørlig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår ulegelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være helt og fullt for meg som en bedrager, som en bekk som tørker ut?
Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, det nekter å leges? Skal du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann en ikke kan stole på?
Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, uvillig til å leges? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, et vann det ikke går an å stole på?
Hvorfor er min smerte uhelbredelig og mitt sår ulægelig, som ikke vil leges? Vil du være for meg som en bedragersk bekk, som vann som er uten liv?
Hvorfor er min smerte vedvarende og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som bedratte vann som svikter?
Hvorfor er smerten min evig, og såret mitt uhelbredelig, som ikke vil bli leget? Vil du være helt for meg som en løgner, og som vann som tørker ut?
Hvorfor varer min smerte evig og mitt sår er uhelbredelig, så det ikke vil leges? Du har blitt som en bedragersk kilde for meg, som vann som ikke er pålitelig.
Hvorfor er smerten min evig og såret mitt uhelbredelig, uten villighet til å leges? Vil du være som en bedragersk bekk for meg, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som en svikaktig kilde, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte evigvarende, og såret mitt uhelbredelig – nægter å la seg lege? Vil du være for meg som en løgner, og som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som en svikaktig kilde, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å leges? Vil du virkelig være for meg som en villedende bekker, som upålitelige vann?
Why has my pain become perpetual, and my wound incurable, refusing to be healed? Will You indeed be to me like a deceptive stream, waters that are unreliable?
Hvorfor er min smerte uhelbredelig og mitt sår ulegelig, som nekter å la seg lege? Vil du være for meg som en svikefulle bekk, som vann som man ikke kan stole på?
Hvorfor varer min Pine evindeligen, og min Plage er ulægelig, saa den ikke vil læges? du er vist bleven mig ligesom en skuffende (Kilde), (som) Vande, der ikke ere bestandige.
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou be altogether unto me as a liar, and as waters that fail?
Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å leges? Vil du være som en bedrager for meg og som vann som svikter?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, refusing to be healed? will you be altogether to me as a liar, and as waters that fail?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou be altogether unto me as a liar, and as waters that fail?
Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?
Hvorfor er min smerte varig? Og hvorfor er mitt sår uhelbredelig? Det nekter å hele. Du er for meg som en sviktende bekk, vann som ikke holder.
Hvorfor er min smerte uendelig og mitt sår uten håp om å bli helbredet? Ulykke meg, for du er som en strøm som gir falskt håp og som vann som ikke er pålitelig.
Why is my pain{H3511} perpetual,{H5331} and my wound{H4347} incurable,{H605} which refuseth{H3985} to be healed?{H7495} wilt thou indeed be unto me as a deceitful{H391} [brook], as waters{H4325} that fail?{H539}
Why is my pain{H3511} perpetual{H5331}, and my wound{H4347} incurable{H605}{(H8803)}, which refuseth{H3985}{(H8765)} to be healed{H7495}{(H8736)}? wilt thou be altogether unto me as a liar{H391}, and as waters{H4325} that fail{H539}{(H8738)}?
Shall my heuynes endure for euer? Are my plages then so greate, yt they maye neuer be healed? Wilt thou be as a water, that falleth, and can not contynue?
Why is mine heauines continuall? And my plague desperate and cannot be healed? why art thou vnto me as a lyar, and as waters that faile?
Shall my heauinesse endure for euer? Are my plagues then so great that they may neuer be healed? Wylt thou be as one that is false, and as a water that falleth, and can not continue?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, [which] refuseth to be healed? wilt thou be altogether unto me as a liar, [and as] waters [that] fail?
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuses to be healed? will you indeed be to me as a deceitful [brook], as waters that fail?
Why hath my pain been perpetual? And my wound incurable? It hath refused to be healed, Thou art surely to me as a failing stream, Waters not stedfast.
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuseth to be healed? wilt thou indeed be unto me as a deceitful [brook], as waters that fail?
Why is my pain unending and my wound without hope of being made well? Sorrow is mine, for you are to me as a stream offering false hope and as waters which are not certain.
Why is my pain perpetual, and my wound incurable, which refuses to be healed? will you indeed be to me as a deceitful [brook], as waters that fail?
Why must I continually suffer such painful anguish? Why must I endure the sting of their insults like an incurable wound? Will you let me down when I need you like a brook one goes to for water, but that cannot be relied on?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 For så sier Herren: Din skade kan ikke leges, og ditt sår er alvorlig.
13 Det er ingen som fører din sak, så du kan bli leget: du har ingen medisiner som hjelper.
14 Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke, for jeg har såret deg med fiendens sår, med den grusommes tukt, på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt.
15 Hvorfor roper du over din skade? Din smerte kan ikke leges: på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt, har jeg gjort dette mot deg.
6 Til tross for min rett blir jeg regnet som en løgner; Min sår er uhelbredelig, selv om jeg er uten overtredelse.
19 Ve meg for min skade! Min skade er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!
13 Å Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
14 Helbred meg, å Herre, så jeg blir helbredet; frels meg, så jeg blir frelst, for du er min lovsang.
15 Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!
12 Er det intet for dere, alle som går forbi? Se og merk om det er noen sorg som min sorg, som er bragt på meg, Som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og det har slått dem ned; han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og svak hele dagen.
5 Hvorfor vil dere fortsatt bli slått, siden dere gjør stadig mer opprør? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
6 Fra fotens såle til hodet er det intet friskt i det; bare sår, blåmerker og åpne sår: de er ikke blitt renset, ikke bundet opp, ikke myknet med olje.
18 Å, at jeg kunne trøste meg mot sorg! Mitt hjerte er svakt i meg.
1 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
17 Jeg satt ikke i de frydendes forsamling, og gledet meg ikke; jeg satt alene på grunn av din hånd; for du har fylt meg med indignasjon.
17 For han knuser meg med stormen og mangfoldiggjør mine sår uten grunn.
16 For disse tingene gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner ned med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
19 Derfor sier Herren, Hvis du vender tilbake, vil jeg føre deg tilbake, så du kan stå foran meg; og hvis du skiller det dyrebare fra det som er ondt, skal du være som min munn: de skal vende seg mot deg, men du skal ikke vende deg mot dem.
14 Jeg er utøst som vann, alle mine knokler er i ulage; Mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
15 Min kraft er uttørket som et leirskår, min tunge klistrer seg til ganen; Du legger meg ned i dødens støv.
15 Hva skal jeg si? Han har selv sagt det til meg og selv gjort det: Jeg skal vandre stille alle mine år over min sjels bitterhet.
10 For livet mitt tæres bort i sorg, og mine år med sukk; Min styrke svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.
19 Hvor lenge vil du ikke se bort fra meg, eller la meg være til jeg svelger mitt spytt?
20 Se, Herre; for jeg er i nød; mitt indre er urolig; Mitt hjerte er vendt i meg; for jeg har grovt gjort opprør: Ute sverdet berøver, hjemme er det som døden.
5 Mine sår er avskyelige og fordervede på grunn av min dårskap.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og holder meg for din fiende?
17 Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfrudatteren, mitt folk, er knust med et stort brudd, med en svært alvorlig skade.
17 For jeg vil helbrede deg og lege dine sår, sier Herren; fordi de har kalt deg en utstøtt, og sagt: Det er Sion, som ingen søker.
34 Hvordan kan dere da trøste meg forgjeves, når det i deres svar er bare løgn?
7 Å, Herre, du har overtalt meg, og jeg ble overtalt; du er sterkere enn jeg og har fått overtaket: jeg er blitt til en latter hele dagen, alle spotter meg.
8 For når jeg snakker, roper jeg ut; jeg roper, Vold og ødeleggelse! fordi Herrens ord har blitt til spott for meg og til latter hele dagen.
6 Du har forkastet meg, sier Herren, du har vendt deg bort: Derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
3 Du sa: Ve meg nå! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er sliten av mitt sukk, og jeg finner ingen hvile.
2 Hvor lenge vil dere plage min sjel og knuse meg med ord?
17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er stadig foran meg.
13 Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne deg med, for å trøste deg, Sions jomfrudatter? For skaden din er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
7 For mine hofter er fulle av brennende verk; det er ingen sunnhet i mitt kjøtt.
2 Hvorfor, når jeg kom, var det ingen der? Når jeg kalte, var det ingen som svarte? Er hånden min for kort til å gjenløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, ved mitt tilrop tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken: deres fisk blir stinkende fordi det ikke finnes vann, og de dør av tørst.
3 Også min sjel er dypt urolig; men du, Herre, hvor lenge?
22 La all deres ondskap komme for deg; Og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser: For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
18 Hvorfor har du da ført meg ut av morsliv? Jeg ville ha gitt opp ånden, og ingen øyne ville sett meg.
17 Og du har fjernet min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt lykke.
18 Og jeg sa: Min styrke er borte, og mitt håp fra Herren.
2 For du er min styrkes Gud; hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre sorgfull på grunn av fiendens undertrykkelse?
3 Hvorfor lar du meg se ondskap og hvorfor ser du på urett? Ødeleggelse og vold er foran meg, og det er strid og konflikter som stiger opp.
35 'De har slått meg,' vil du si, 'men jeg følte ingen smerte; de skadet meg, men jeg merket det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil søke det igjen.'
1 Å, om mitt hode var et vann, og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant mitt folks datter!
3 Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig spør meg: Hvor er din Gud?