Herren avviser forbønn; dommen kommer: død, sverd, hunger, fangenskap

1

Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.

2

Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.

3

Jeg vil la fire slags straff komme over dem, sier Herren: sverdet til å drepe, hundene til å rive i stykker, himmelens fugler og jordens dyr til å sluke og ødelegge.

4

Jeg vil spre dem til alle jordens riker, på grunn av Manasse, sønn av Hiskia, Juda konge, for det han gjorde i Jerusalem.

Jerusalem uten medlidenhet; folkets frafall og ødeleggelse beskrives

5

For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil gå av veien for å spørre hvordan det står til med deg?

6

Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.

7

Jeg vil kaste dem opp med kasteskovel ved landets porter; jeg vil gjøre dem barnløse, jeg vil ødelegge mitt folk, for de vender ikke om fra sine veier.

8

Deres enker er blitt flere for meg enn havets sand. Mot moren til de unge mennene har jeg latt en plyndrer komme over dem midt på dagen. Jeg lot ham plutselig falle over den, og brakte redsel over byen.

9

Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

Profetens klage; Herren lover vellvillighet i trengselstiden

10

Ve meg, mor, at du fødte meg, en mann til strid og konflikt for hele jorden! Jeg har ikke lånt ut med rente, og ingen har lånt til meg med rente, likevel forbanner de alle meg.

11

Herren sa: Sannelig, det skal gå godt med det som er igjen av deg; sannelig, jeg vil få fienden til å behandle deg vel i ulykkens tid og i trengselens tid.

Uovervinnelig fiende fra nord; rikdom gis til rov og eksil

12

Kan jern knuse jernet fra nord og stålet?

13

Din eiendom og dine skatter vil jeg gi bort til rov uten betaling, for alle dine synder, overalt innen dine grenser.

14

Jeg vil la deg sammen med dine fiender gå inn i et land du ikke kjenner; for det er tent en ild i min vrede, og den skal brenne mot dere.

Profeten ber om rettferd, minnes ordets glede og sin smerte

15

Herre, du vet det: Husk meg, se til meg, og hevn meg på mine forfølgere. Ta meg ikke bort i din langmodighet. Vit at for din skyld har jeg båret vanære.

16

Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; og ditt ord ble for meg mitt hjertes glede og fryd, for jeg er kalt ved ditt navn, Herren, hærskarenes Gud.

17

Jeg satt ikke i spotternes forsamling og jublet; jeg satt alene på grunn av din hånd, for du hadde fylt meg med harme.

18

Hvorfor er min smerte vedvarende, og mitt sår ulegelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være helt og fullt for meg som en bedrager, som en bekk som tørker ut?

Guds kall til omvendelse; løfte om styrke, vern og utfrielse

19

Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg føre deg tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Og hvis du skiller det dyrebare fra det foraktelige, skal du være som min munn. La dem vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.

20

Jeg vil gjøre deg til en befestet bronsevegg mot dette folket. De skal kjempe mot deg, men de skal ikke få overtaket over deg, for jeg er med deg for å frelse og redde deg, sier Herren.

21

Jeg vil fri deg ut av de ondes hånd, og jeg vil løskjøpe deg fra de grusommes hånd.