Jobs bok 9:17
For han knuser meg med stormen og mangfoldiggjør mine sår uten grunn.
For han knuser meg med stormen og mangfoldiggjør mine sår uten grunn.
For han knuser meg med storm og øker mine sår uten grunn.
Han knuser meg med storm og mangedobler mine sår uten grunn.
Han knuser meg i storm og gjør mine sår mange uten grunn.
Han knuser meg med storm og påfører meg sår uten grunn.
For han knuser meg i stormen, og han øker mine sår uten grunn.
For han knuser meg med en storm, og gir meg sår uten grunn.
For han knuser meg med en storm og sårer meg uten grunn.
Han knuser meg med storm og mangfoldiggjør mine sår uten grunn.
For han knuser meg med en storm og øker mine sår uten grunn.
For han slår meg med en storm og forsterker mine sår uten grunn.
For han knuser meg med en storm og øker mine sår uten grunn.
Han knuser meg i stormen og legger mange sår på meg uten grunn.
For He crushes me with a tempest and multiplies my wounds without cause.
For Han knuser meg med storm, og legger sår på sår uten årsak.
Thi han sønderknuser mig med en Storm, og gjør mig mange Saar uden Aarsag.
For he breaketh me with a tempest, and multiplieth my wounds without cause.
For han slår meg ned med storm og mangfoldiggjør mine sår uten grunn.
For He crushes me with a storm, and multiplies my wounds without cause.
For he breaketh me with a tempest, and multiplieth my wounds without cause.
For han knuser meg med storm; formerer mine sår uten grunn.
For i stormen knuser Han meg, og har økt mine sår uten grunn.
For jeg ville bli knust av hans storm, mine sår ville forøkes uten grunn.
For he breaketh me with a tempest, And multiplieth my wounds without cause.
For he breaketh me with a tempest, and multiplieth my wounds without cause.
he troubleth me so with the tempest, and woundeth me out of measure without a cause.
For he destroyeth mee with a tempest, and woundeth me without cause.
He troubleth me so with the tempest, and woundeth me out of measure without a cause,
For he breaketh me with a tempest, and multiplieth my wounds without cause.
For he breaks me with a tempest, Multiplies my wounds without cause.
Because with a tempest He bruiseth me, And hath multiplied my wounds for nought.
For he breaketh me with a tempest, And multiplieth my wounds without cause.
For I would be crushed by his storm, my wounds would be increased without cause.
For he breaks me with a storm, and multiplies my wounds without cause.
he who crushes me with a tempest, and multiplies my wounds for no reason.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han lar meg ikke få puste, men fyller meg med bitterhet.
19Hvis det er snakk om styrke, se, han er mektig! Og hvis om rettferdighet, hvem vil stevne meg?
12Jeg hadde det godt, og han knuste meg; Ja, han har tatt meg i nakken og slått meg i stykker: Han har også satt meg opp som sitt mål.
13Hans bueskyttere omgir meg; Han splitter mine nyrer og sparer ikke; Han tømmer min galle på bakken.
14Han bryter meg med brudd på brudd; Han stormer mot meg som en kjempe.
15Jeg har sydd sekkestrie på huden min og lagt min horn i støvet.
11Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
3Sannelig, mot meg vender han sin hånd igjen og igjen hele dagen.
4Mitt kjøtt og min hud har han gjort gammelt; han har brutt mine knokler.
5Han har bygd mot meg og omgitt meg med bitterhet og trengsel.
2Hvor lenge vil dere plage min sjel og knuse meg med ord?
3Disse ti gangene har dere klandret meg; Dere skammer dere ikke over å behandle meg så hardt.
15Han har fylt meg med bitterhet, han har mettet meg med malurt.
16Han har også knust mine tenner med grus; han har dekket meg med aske.
17Og du har fjernet min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt lykke.
16Om jeg ropte og han svarte meg, ville jeg likevel ikke tro at han hørte min stemme.
18For han skader, og han forbinder; han sårer, og hans hender leger.
19Ve meg for min skade! Min skade er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
22Du løfter meg opp til vinden, du får meg til å ri på den; og du oppløser meg i stormen.
9Han har revet meg i sin vrede og forfulgt meg; Han har knist mot meg med tennene: Mine motstandere skjerper sine blikk mot meg.
17Du fornyer dine vitnesbyrd mot meg og øker din harme over meg; endringer og krig føres mot meg.
18Hvorfor har du da ført meg ut av morsliv? Jeg ville ha gitt opp ånden, og ingen øyne ville sett meg.
9Han har stengt mine veier med tilhugget stein; han har gjort mine stier kronglete.
6Så vit at Gud har styrtet meg i min sak, Og omsluttet meg med sitt nett.
7Se, jeg roper om urett, men får ikke svar; Jeg roper om hjelp, men det er ingen rettferdighet.
8Han har murt igjen min vei så jeg ikke kan komme frem, Og satt mørke på mine stier.
9Han har strippet meg for min ære, Og tatt kronen fra hodet mitt.
10Han har revet meg ned fra alle sider, og jeg er borte; Og mitt håp har han revet opp som et tre.
11Han har også tent sin vrede mot meg, Og regner meg som en av sine motstandere.
18Hvorfor er min smerte uopphørlig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?
6Til tross for min rett blir jeg regnet som en løgner; Min sår er uhelbredelig, selv om jeg er uten overtredelse.
19Han har kastet meg i søla, og jeg er blitt som støv og aske.
13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og det har slått dem ned; han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og svak hele dagen.
10Fjern ditt slag fra meg; jeg er knust av støtet fra din hånd.
7Men nå har han gjort meg utslitt; Du har lagt øde hele mitt følge.
11Derfor vil jeg ikke holde tilbake min munn; jeg vil tale i min ånds forpinthet; jeg vil klage i min sjels bitterhet.
9Ja, at det ville glede Gud å knuse meg, at han ville løsne sin hånd og skjære meg av!
10Da ville det fortsatt være min trøst, ja, jeg ville juble i smerte som ikke sparte, for jeg har ikke fornektet Den Hellige ens ord.
14Som gjennom en bred åpning kommer de: Midt i ødeleggelsen ruller de seg over meg.
10Se, han finner anledninger mot meg, han betrakter meg som sin fiende.
11Han setter mine føtter i stokken, og han vokter alle mine veier.
19Han tukter ham også med smerte på hans seng, og med kontinuerlig strid i hans bein;
8Jeg ville skynde meg til et skjulested fra den stormfulle vinden og uværet.
11For han har løsnet sitt tau og plaget meg; og de har kastet av seg tøylet foran meg.
35'De har slått meg,' vil du si, 'men jeg følte ingen smerte; de skadet meg, men jeg merket det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil søke det igjen.'
14Se, han river ned, og det kan ikke bygges opp igjen; han stenger en mann inne, og det er ingen åpning.
6Men han har gjort meg til et ordtak blant folket; og de spytter meg i ansiktet.
16For Gud har gjort mitt hjerte svakt, og Den Allmektige har skremt meg;
17For jeg ble ikke avskåret før mørket, og han dekket ikke det tykke mørket fra mitt ansikt.
20Vanære har brutt mitt hjerte, og jeg er tynget av sorg; jeg søkte noen å synes synd på meg, men det var ingen; og etter trøstere, men jeg fant ingen.