Klagesangene 3:11
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.
Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.
Han har vendt mine veier, revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har snudd mine veier bort og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han ledet meg bort fra stiene og slo meg i stykker, la meg øde.
Mine veier har han avvist og revet sund, han har latt meg stå alene.
Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
Han har vendt bort mine veier og revet meg fra hverandre; han har gjort meg øde.
Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
Han har ført meg bort fra stien og revet i stykker; han har gjort meg øde.
He has turned aside my ways and torn me to pieces; He has made me desolate.
Han har latt meg komme av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han lod mine Veie bortvende og huggede mig smaa, lagde mig øde.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desote.
Han har ledet meg av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
He has turned aside my ways and torn me to pieces; He has made me desolate.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han avleder mine veier, han river meg i stykker, han gjør meg til en ødemark.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg til intet.
He hath turned aside{H5493} my ways,{H1870} and pulled me in pieces;{H6582} he hath made{H7760} me desolate.{H8074}
He hath turned aside{H5493}{(H8790)} my ways{H1870}, and pulled me in pieces{H6582}{(H8762)}: he hath made{H7760}{(H8804)} me desolate{H8074}{(H8802)}.
He hath marred my wayes, and broke me in peces, he hath layed me waist altogether.
He hath stopped my wayes, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
He hath marred my wayes, and broken me in peeces, he hath layde me waste altogether.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
He has turned aside my ways, and pulled me in pieces; he has made me desolate.
My ways He is turning aside, and He pulleth me in pieces, He hath made me a desolation.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces; he hath made me desolate.
By him my ways have been turned on one side and I have been pulled in bits; he has made me waste.
He has turned aside my ways, and pulled me in pieces; he has made me desolate.
He has obstructed my paths and torn me to pieces; he has made me desolate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Han har ført meg og latt meg vandre i mørke og ikke i lys.
3 Sannelig, mot meg vender han sin hånd igjen og igjen hele dagen.
4 Mitt kjøtt og min hud har han gjort gammelt; han har brutt mine knokler.
5 Han har bygd mot meg og omgitt meg med bitterhet og trengsel.
6 Han har latt meg bo i mørke steder, som de som lenge har vært døde.
7 Han har murt meg inne så jeg ikke kan gå ut; han har gjort min lenke tung.
8 Ja, når jeg roper og ber om hjelp, stenger han bønnen min ute.
9 Han har stengt mine veier med tilhugget stein; han har gjort mine stier kronglete.
10 Han er for meg som en bjørn som ligger på lur, som en løve på skjulte steder.
12 Han har spent buen sin og satt meg som et mål for pilen.
13 Han har latt pilene fra koggeret sitt trenge inn i mine nyrer.
9 Han har revet meg i sin vrede og forfulgt meg; Han har knist mot meg med tennene: Mine motstandere skjerper sine blikk mot meg.
10 De har gapt mot meg med sin munn; De har slått meg på kinnet i vanære: De samler seg mot meg.
11 Gud overgir meg til de ugudelige og kaster meg i de ondes hender.
12 Jeg hadde det godt, og han knuste meg; Ja, han har tatt meg i nakken og slått meg i stykker: Han har også satt meg opp som sitt mål.
13 Hans bueskyttere omgir meg; Han splitter mine nyrer og sparer ikke; Han tømmer min galle på bakken.
14 Han bryter meg med brudd på brudd; Han stormer mot meg som en kjempe.
13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og det har slått dem ned; han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og svak hele dagen.
14 Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd; De er sammensnørt, de kommer oppover min hals; han har gjort min styrke til ingen ting: Herren har overgitt meg i deres hender, de jeg ikke klarer å stå imot.
8 Han har murt igjen min vei så jeg ikke kan komme frem, Og satt mørke på mine stier.
9 Han har strippet meg for min ære, Og tatt kronen fra hodet mitt.
10 Han har revet meg ned fra alle sider, og jeg er borte; Og mitt håp har han revet opp som et tre.
11 Han har også tent sin vrede mot meg, Og regner meg som en av sine motstandere.
15 Han har fylt meg med bitterhet, han har mettet meg med malurt.
16 Han har også knust mine tenner med grus; han har dekket meg med aske.
17 Og du har fjernet min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt lykke.
7 Men nå har han gjort meg utslitt; Du har lagt øde hele mitt følge.
3 For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv ned til jorden: Han har latt meg bo i mørke steder, som de som har vært døde lenge.
4 Derfor er min ånd overveldet i meg; mitt hjerte er øde inni meg.
11 For han har løsnet sitt tau og plaget meg; og de har kastet av seg tøylet foran meg.
12 Til høyre for meg reiser uvesenet seg; de skyver mine føtter til side, og de bygger veier til min ødeleggelse.
13 De ødelegger min sti, de fremmer min ulykke, mennesker som ikke har noen hjelper.
14 Som gjennom en bred åpning kommer de: Midt i ødeleggelsen ruller de seg over meg.
10 Se, han finner anledninger mot meg, han betrakter meg som sin fiende.
11 Han setter mine føtter i stokken, og han vokter alle mine veier.
13 Han har fjernet mine brødre fra meg, Og mine bekjente er helt fremmede for meg.
19 Han har kastet meg i søla, og jeg er blitt som støv og aske.
7 De har ødelagt min vinranke og ribbet fikenreet mitt: de har gjort det helt nakent og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
53 De har avskåret mitt liv i fangehullet, og kastet en stein over meg.
2 så de ikke river min sjel i stykker som en løve, og sliter den i biter uten noen til å redde.
3 Når min ånd var overveldet i meg, kjente du min vei. På stien jeg gikk, hadde de lagt en felle for meg.
13 Jeg roet meg til morgenen; som en løve brøt han alle mine knokler. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
6 Så vit at Gud har styrtet meg i min sak, Og omsluttet meg med sitt nett.
11 De sier: Gud har forlatt ham; Forfølg og ta ham, for det er ingen som redder.
13 De åpner munnen mot meg, som rovgriske og brølende løver.
14 Jeg er utøst som vann, alle mine knokler er i ulage; Mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
15 Min kraft er uttørket som et leirskår, min tunge klistrer seg til ganen; Du legger meg ned i dødens støv.
6 Men han har gjort meg til et ordtak blant folket; og de spytter meg i ansiktet.
17 For han knuser meg med stormen og mangfoldiggjør mine sår uten grunn.
19 Men jeg var som et uskyldig lam som ble ført til slaktet; og jeg visste ikke at de tenkte ut planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med dets frukt og avskjære ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.