Hvorfor, når jeg kom, var det ingen der? Når jeg kalte, var det ingen som svarte? Er hånden min for kort til å gjenløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, ved mitt tilrop tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken: deres fisk blir stinkende fordi det ikke finnes vann, og de dør av tørst.
Hvorfor var det ingen da jeg kom, og hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte? Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ødemark; deres fisk stinker fordi det ikke er vann og dør av tørst.
Hvorfor kom jeg, og det var ingen der? Jeg kalte, men ingen svarte. Er min hånd blitt for kort til å løse ut, eller er det ikke kraft i meg til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elver til ørken; fiskene deres stinker fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
Hvorfor kom jeg, og det var ingen? Jeg ropte, men ingen svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ikke kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ørken; fiskene deres stinker fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
Hvorfor var det ingen mann der da jeg kom, og hvorfor svarte ingen da jeg ropte? Er min hånd for kort til å redde, eller har jeg ikke kraft til å befri? Se, jeg tørker opp havet med min befaling; jeg gjør elvene til en ørken; fiskene der dør av tørst.
Hvorfor var det ingen mann til stede da jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte. Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, med min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ørken; deres fisk dør av mangel på vann og dør av tørst.
Hvorfor, da jeg kom, var det ingen der? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd forkortet, så den ikke kan frelse? Eller har jeg ikke kraft til å redde? Se, ved mitt påbud tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ørken: fisken dør fordi det ikke er vann, og den blir hungersnøden.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kalte? Er min hånd blitt så kort at den ikke kan frelse, eller har jeg ingen kraft til å redde? Se, jeg tørker ut havet med min trussel, jeg gjør elver til ørken så fiskene dør av tørst fordi det ikke er vann.
Hvorfor var det ingen der da jeg kom? Hvorfor svarte ingen da jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller er det ingen kraft i meg til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken; fiskene der dør av mangel på vann og dør av tørst.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt for kort til å løse ut? Har jeg ingen kraft til å frigjøre? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ødemark: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
Hvorfor, da jeg kom, var det ingen der? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd så kort at jeg ikke kan frelse, eller mangler jeg kraft til å redde? Se, ved min irettesettelse tørker jeg havet opp og forvandler elvene til en ødemark; deres fisk råtner, fordi vannet svikter, og de dør av tørst.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt for kort til å løse ut? Har jeg ingen kraft til å frigjøre? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ødemark: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kom, når jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel gjør jeg havet øde, jeg gjør elvene til ørken, deres fisk råtner av mangel på vann og dør av tørst.
Why, when I came, was there no one? Why, when I called, was there no one to answer? Is my hand too short to redeem? Do I have no power to save? Look, at my rebuke I dry up the sea; I turn rivers into a desert, so their fish rot for lack of water and die of thirst.
Hvorfor var det ingen der når jeg kom, hvorfor svarte ingen når jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken, deres fisk blir råtten fordi det er uten vann, og dør av tørst.
Hvorfor kom jeg, og der var slet Ingen? hvorfor kaldte jeg, og der var Ingen, som svarede? er min Haand saa aldeles forkortet, at den kan ikke forløse? eller er der ingen Kraft hos mig til at redde? see, jeg tørrer Havet ved min Trudsel, jeg gjør Floder til en Ørk, at deres Fiske stinke, fordi der ikke er Vand, og døe af Tørst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stinketh, because there is no water, and dieth for thirst.
Hvorfor var det ingen der da jeg kom? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt kort, slik at jeg ikke kan frelse? Eller har jeg ikke kraft til å fri dere ut? Se, ved min irettesettelse tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken. Deres fisk lukter ille fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
Why, when I came, was there no man? When I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? Or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink because there is no water and die for thirst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stinketh, because there is no water, and dieth for thirst.
Hvorfor var det ingen mann da jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte da jeg kalte? Er min hånd blitt for kort til å forløse? Eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp sjøen, gjør elvene til ørken: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
Hvorfor er det at jeg har kommet og ingen er der? Jeg ropte, men det var ingen som svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse? Har jeg ikke kraft til å befri? Se, ved min irettesettelse tørker jeg ut havet, jeg gjør elver til en ørken. Deres fisk stinker, for det er ikke vann, og de dør av tørst.
Hvorfor var det ingen mann der når jeg kom? Og ingen til å svare på min røst? Har min hånd blitt så svak at den ikke kan kjempe for dere? Eller har jeg ingen kraft til å frigjøre dere? Se, ved mitt ord tørker havet opp, jeg gjør elvene til ørken: Deres fisk dør av vannmangel og blir til vond lukt.
Wherefore, when I came,{H935} was there no man?{H376} when I called,{H7121} was there none to answer?{H6030} Is my hand{H3027} shortened{H7114} at all,{H7114} that it cannot redeem?{H6304} or have I no power{H3581} to deliver?{H5337} Behold, at my rebuke{H1606} I dry up{H2717} the sea,{H3220} I make{H7760} the rivers{H5104} a wilderness:{H4057} their fish{H1710} stink,{H887} because there is no water,{H4325} and die{H4191} for thirst.{H6772}
Wherefore, when I came{H935}{(H8804)}, was there no man{H376}? when I called{H7121}{(H8804)}, was there none to answer{H6030}{(H8802)}? Is my hand{H3027} shortened{H7114}{(H8804)} at all{H7114}{(H8800)}, that it cannot redeem{H6304}? or have I no power{H3581} to deliver{H5337}{(H8687)}? behold, at my rebuke{H1606} I dry up{H2717}{(H8686)} the sea{H3220}, I make{H7760}{(H8799)} the rivers{H5104} a wilderness{H4057}: their fish{H1710} stinketh{H887}{(H8799)}, because there is no water{H4325}, and dieth{H4191}{(H8799)} for thirst{H6772}.
For why wolde no ma receaue me, when I came? & when I called, no man gaue me answere. Was my hode clene smyte of, that it might not helpe? or, had I not power to delyuer? lo, at a worde I drike vp the see, & of water floudes I make drie lode: so yt for want of water, the fish corruppe, and die of thurst.
Wherefore came I, & there was no man? I called, & none answered: is mine hand so shortened, that it cannot helpe? or haue I no power to deliuer? Beholde, at my rebuke I drie vp the Sea: I make the floods desert: their fish rotteth for wat of water, and dieth for thirst.
For why woulde no man receaue me when I came? and when I called, no man gaue me aunswere? Is my hande shortened that it myght not helpe? or haue I not power to deliuer? lo, at a worde I drynke vp the sea, & of water fluddes I make drye lande: so that for want of water the fishe corrupt and dye for thirste.
Wherefore, when I came, [was there] no man? when I called, [was there] none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stinketh, because [there is] no water, and dieth for thirst.
Why, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it can't redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Wherefore have I come, and there is no one? I called, and there is none answering, Hath My hand been at all short of redemption? And is there not in me power to deliver? Lo, by My rebuke I dry up a sea, I make rivers a wilderness, Their fish stinketh, for there is no water, And dieth with thirst.
Wherefore, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it cannot redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Why, then, when I came, was there no man? and no one to give answer to my voice? has my hand become feeble, so that it is unable to take up your cause? or have I no power to make you free? See, at my word the sea becomes dry, I make the rivers a waste land: their fish are dead for need of water, and make an evil smell.
Why, when I came, was there no man? when I called, was there none to answer? Is my hand shortened at all, that it can't redeem? or have I no power to deliver? Behold, at my rebuke I dry up the sea, I make the rivers a wilderness: their fish stink, because there is no water, and die for thirst.
Why does no one challenge me when I come? Why does no one respond when I call? Is my hand too weak to deliver you? Do I lack the power to rescue you? Look, with a mere shout I can dry up the sea; I can turn streams into a desert, so the fish rot away and die from lack of water.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til deres mor, som jeg sendte henne bort med? Eller hvem av mine kreditorer har jeg solgt dere til? Se, på grunn av deres misgjerninger ble dere solgt, og på grunn av deres overtredelser ble deres mor sendt bort.
17 De fattige og trengende søker vann, men det er ingen, og deres tunge tørker av tørst; jeg, Herren, skal svare dem, jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.
18 Jeg vil åpne elver på nakne høyder, og kilder midt i dalene; jeg vil gjøre ørkenen til en vannpytt, og det tørre land til vannkilder.
3 Jeg klær himmelen i svart og gir sekkestrie som dekke.
5 Jeg så meg omkring, men det var ingen til å hjelpe; jeg undret meg over at ingen støttet meg. Derfor brakte min egen arm meg frelse, og min harme holdt meg oppe.
24 Jeg har gravd opp og drukket ukjent vann, og med sålene av mine føtter vil jeg tørke ut alle elvene i Egypt.
24 Fordi jeg har ropt, men dere har avslått, har løftet min hånd, men ingen har gitt akt;
36 Derfor sier Herren: Se, jeg vil forsvare din sak og ta hevn for deg; jeg vil tørke ut hennes hav og gjøre hennes kilde tørr.
10 Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å krysse over?
25 Jeg har gravd og drukket vann og med mine fotsåler tørket ut alle Egyptens elver.
5 Og vannet skal svinne fra sjøen, og elven skal bli ødelagt og tørke ut.
4 Han truer havet og tørker det ut, og tørker opp alle elvene: Bashan blekner, og Karmel, og blomstene i Libanon visner.
14 Jeg har lenge vært taus; jeg har vært stille, og holdt meg tilbake. Nå skal jeg skrike ut som en kvinne i fødsel; jeg skal gispe og stønne samtidig.
15 Jeg vil legge fjell og hauger øde, og tørke ut alt deres gress; og jeg vil gjøre elver til øyer, og tørke ut dammene.
22 Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve foran mitt åsyn, som har satt sand som grense for havet, med en evig forordning, slik at det ikke kan overskride den? Og selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride det.
11 Som vann forsvinner fra sjøen, og elven tørker og går tom;
18 Hvorfor er min smerte uopphørlig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?
1 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre.
31 Å, slekt, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er fri; vi vil ikke komme til deg mer?
28 Og når jeg ser, er det ingen mann: blant dem er det ingen rådgiver, som når jeg spør dem, kan svare et ord.
13 Derfor går mitt folk i fangenskap for mangel på kunnskap; deres store menn lider sult, og folkemengden tørster.
3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der, skal visne, sammen med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal forsvinne.
6 Du har forkastet meg, sier Herren, du har vendt deg bort: Derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
19 Disse to ting har rammet deg, hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
6 De sa heller ikke: Hvor er Herren, som førte oss ut av landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og avgrunner, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen reiste gjennom eller bodde i?
27 Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett forbigås av min Gud?
12 Er jeg et hav eller et sjøuhyre, siden du setter vakt over meg?
42 De så etter hjelp, men det var ingen som frelste; Selv til Herren, men han svarte dem ikke.
26 for å la det regne over et land uten mennesker, på en ørken hvor ingen mann bor,
16 Så sier Herren, som gjør vei i havet og sti i de mektige vannene,
12 Er det intet for dere, alle som går forbi? Se og merk om det er noen sorg som min sorg, som er bragt på meg, Som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.
8 Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, og ble ikke tilfreds: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
20 Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står opp, og du ser på meg.
13 Ja, fra dagens begynnelse er jeg han, og ingen kan redde ut av min hånd; jeg handler, og hvem kan hindre det?
15 Se, han holder vannene tilbake, og de tørker opp; igjen sender han dem ut, og de oversvømmer jorden.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og forbruker oss på grunn av våre misgjerninger.
13 Er det ikke slik at jeg ikke har noen hjelp i meg, og at min visdom er drevet bort fra meg?
15 Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!
41 De ropte, men ingen frelset; til og med til Herren ropte de, men han svarte dem ikke.
7 Se, jeg roper om urett, men får ikke svar; Jeg roper om hjelp, men det er ingen rettferdighet.
20 Ja, markens dyr sukker til deg; for bekkene er tørket opp, og ilden har fortært markens beitemarker.
27 som sier til dypet: Bli tørt, og jeg vil tørke opp elvene dine;
38 Tørke over hennes vann, og de skal tørkes ut; for det er et land med utskårne bilder, og de er gale etter avguder.
4 Men jeg sa: Jeg har strevd forgjeves, jeg har utslitt min kraft for ingenting og tomhet. Likevel er min rettferdighet hos Herren, og min belønning er hos min Gud.
15 For jeg er Herren din Gud, som rører opp havet så dets bølger brøler: Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
25 Hold din fot fra å bli bar, og din hals fra tørst; men du sa: Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
12 Jeg skal gjøre elvene tørre og gi landet inn i onde menneskers hender; jeg skal gjøre landet øde, og alt som er i det, ved fremmedes hånd: jeg, Herren, har talt det.
16 For disse tingene gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner ned med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
15 Hvorfor roper du over din skade? Din smerte kan ikke leges: på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt, har jeg gjort dette mot deg.