Jesaja 41:17
De fattige og trengende søker vann, men det er ingen, og deres tunge tørker av tørst; jeg, Herren, skal svare dem, jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker vann, men det er ingen, og deres tunge tørker av tørst; jeg, Herren, skal svare dem, jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og tungen deres tørker av tørst, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres brenner av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; Israels Gud skal ikke forlate dem.
De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres er tørr av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud vil ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker vann, men det er ingen; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann, og det ikke er noe, og deres tunge svikter av tørst, jeg, Herren, vil høre dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og nødlidende søker vann, og det ikke er noe, og tungen deres svikter av tørst, vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De nødstilte og fattige søker vann, men finner det ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker vann, men det finnes ikke. Deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, skal svare dem, Israels Gud skal ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker etter vann, men det ikke finnes, og de tørster så ille at tungen svikter, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Når de fattige og trengende søker vann, og det er ingen, og deres tunge tørker bort av tørst, skal jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og de trengende søker vann, men finner det ikke. Deres tunge vansmekter av tørst. Jeg, Herren, vil høre dem; Israels Gud vil jeg ikke forlate dem.
The poor and needy search for water, but there is none; their tongues are parched with thirst. But I, the Lord, will answer them; I, the God of Israel, will not forsake them.
De som er fattige og trengende søker vann, men finner det ikke; deres tunge tørker av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De Elendige og de Fattige lede efter Vand, og (der er) intet, deres Tunge forsmægtede af Tørst; jeg, Herren, jeg vil bønhøre dem, (jeg,) Israels Gud, jeg vil ikke forlade dem.
When the poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og deres tunge tørker opp av tørst, vil jeg, Herren, høre dem. Jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
When the poor and needy seek water, and there is none, and their tongue fails for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
When the poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
De fattige og trengende søker vann, og ingen finnes, og deres tunge svikter av tørst; jeg, Herren, vil svare dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
De fattige og trengende søker etter vann, men finner ikke noen, deres tunge famler av tørst. Jeg, Herren, svarer dem, Israels Gud, gir dem ikke opp.
De fattige og knuste søker etter vann der det ikke finnes, og deres tunge er tørr av nød: jeg, Herren, vil høre på deres bønn, jeg, Israels Gud, vil ikke svikte dem.
The poor{H6041} and needy{H34} seek{H1245} water,{H4325} and there is none, and their tongue{H3956} faileth{H5405} for thirst;{H6772} I, Jehovah,{H3068} will answer{H6030} them, I, the God{H430} of Israel,{H3478} will not forsake{H5800} them.
When the poor{H6041} and needy{H34} seek{H1245}{(H8764)} water{H4325}, and there is none, and their tongue{H3956} faileth{H5405}{(H8804)} for thirst{H6772}, I the LORD{H3068} will hear{H6030}{(H8799)} them, I the God{H430} of Israel{H3478} will not forsake{H5800}{(H8799)} them.
When the thurstie and poore seke water & fynde none, & when their tunge is drie of thurst: I geue it them, saieth the LORDE. I the God of Israel forsake them not.
When the poore and the needy seeke water, & there is none (their tongue faileth for thirst: I the Lorde will heare them: I the God of Israel will not forsake them)
When the thirstie and poore seeke water and finde none, and when their tongue is drye of thirst, I geue it them saith the Lorde, I the God of Israel forsake them not.
[When] the poor and needy seek water, and [there is] none, [and] their tongue faileth for thirst, I the LORD will hear them, I the God of Israel will not forsake them.
The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue fails for thirst; I, Yahweh, will answer them, I, the God of Israel, will not forsake them.
The poor and the needy are seeking water, And there is none, Their tongue with thirst hath failed, I, Jehovah do answer them, The God of Israel -- I forsake them not.
The poor and needy seek water, and there is none, and their tongue faileth for thirst; I, Jehovah, will answer them, I, the God of Israel, will not forsake them.
The poor and crushed are looking for water where no water is, and their tongue is dry for need of it: I the Lord will give ear to their prayer, I the God of Israel will not give them up.
The poor and needy seek water, and there is none. Their tongue fails for thirst. I, Yahweh, will answer them. I, the God of Israel, will not forsake them.
The oppressed and the poor look for water, but there is none; their tongues are parched from thirst. I, the LORD, will respond to their prayers; I, the God of Israel, will not abandon them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Jeg vil åpne elver på nakne høyder, og kilder midt i dalene; jeg vil gjøre ørkenen til en vannpytt, og det tørre land til vannkilder.
2 Hvorfor, når jeg kom, var det ingen der? Når jeg kalte, var det ingen som svarte? Er hånden min for kort til å gjenløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, ved mitt tilrop tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken: deres fisk blir stinkende fordi det ikke finnes vann, og de dør av tørst.
21 Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han fikk vann til å flyte ut av berget for dem; han kløyvde også berget, og vannet strømmet ut.
7 Du har ikke gitt vann til de tørste, og du har holdt tilbake brød fra de sultne.
11 Se, dager kommer, sier Herren Jehova, at jeg skal sende hungersnød i landet, ikke en hungersnød etter brød, eller en tørst etter vann, men etter å høre Jehovas ord.
12 Og de skal vandre fra hav til hav, og fra nord til øst; de skal løpe fram og tilbake for å søke Jehovas ord, og de skal ikke finne det.
13 På den dagen skal de vakre jomfruer og de unge menn besvime av tørst.
25 Jeg har gravd og drukket vann og med mine fotsåler tørket ut alle Egyptens elver.
10 De skal verken sulte eller tørste, verken hete eller sol skal slå dem, for han som har miskunn med dem, vil lede dem. Ved kilder av vann vil han føre dem.
13 Å Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
5 Og vannet skal svinne fra sjøen, og elven skal bli ødelagt og tørke ut.
5 Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.
15 Jeg vil legge fjell og hauger øde, og tørke ut alt deres gress; og jeg vil gjøre elver til øyer, og tørke ut dammene.
11 Og Herren skal lede deg stadig, og metter din sjel på tørre steder, og gjør dine ben sterke; og du skal være som en vannrik hage, som en kilde, hvis vann ikke svikter.
5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.
19 Til deg roper jeg, Herre, for ilden har fortært markens beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
20 Ja, markens dyr sukker til deg; for bekkene er tørket opp, og ilden har fortært markens beitemarker.
35 Han gjør ørkenen til vannbassenger, og tørt land til vannkilder.
5 På grunn av det fattiges undertrykkelse, på grunn av de nødlidendes sukk, vil jeg nå reise meg, sier Herren; Jeg vil gi ham den trygghet han lengter etter.
17 For så sier Herren: Dere skal hverken se vind eller regn, men denne dalen skal bli fylt med vann, og dere skal drikke, både dere og buskapen og dyrene deres.
1 Velsignet er den som tar seg av de fattige; Herren vil frie ham ut på nødens dag.
25 Hold din fot fra å bli bar, og din hals fra tørst; men du sa: Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
8 Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, og ble ikke tilfreds: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
17 Men jeg er fattig og i nød; likevel tenker Herren på meg. Du er min hjelp og min frelser. Drøy ikke, min Gud.
19 Og Jehova svarte og sa til sitt folk: Se, jeg vil sende dere korn, ny vin og olje, og dere skal bli tilfredse; og jeg vil ikke lenger gjøre dere til spott blant folkene.
24 Jeg har gravd opp og drukket ukjent vann, og med sålene av mine føtter vil jeg tørke ut alle elvene i Egypt.
19 Se, jeg gjør noe nytt; nå kommer det fram; ser dere det ikke? Jeg skal til og med lage en vei i ørkenen og elver i ødemarken.
20 Markens dyr skal ære meg, sjakalene og strutsene; for jeg gir vann i ørkenen og elver i ødemarken, for å gi drikke til mitt folk, mine utvalgte,
6 Da skal den lamme hoppe som en hjort, og den stummes tunge skal synge; for i ødemarken skal vann bryte frem, og elver i ørkenen.
7 Den hete sanden skal bli til en dam, og den tørste jord til kilder av vann; der sjakalene holdt til, skal det vokse gress med siv og strå.
3 Adelsmennene sender sine barn til vannet: de kommer til cisterner, men finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar, de blir til skamme og forvirret, og dekker sine hoder.
41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; De rant i de tørre stedene som en elv.
12 Men jeg vil etterlate i din midte et ydmyket og fattig folk, og de skal ta sin tilflukt til Herrens navn.
3 Jeg er utslitt av å gråte; min strupe er tørr; mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.
3 For jeg vil helle vann over den tørste, og strømmer over det tørre land; jeg vil utgyde min Ånd over din ætt, og min velsignelse over dine etterkommere.
12 Fordi jeg reddet den fattige som ropte, også den farløse som ingen hadde til å hjelpe ham.
2 Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg, og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg; når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke sette deg i brann.
36 Derfor sier Herren: Se, jeg vil forsvare din sak og ta hevn for deg; jeg vil tørke ut hennes hav og gjøre hennes kilde tørr.
14 Den fangne skal raskt bli løslatt; han skal ikke dø og gå ned i gropen, og hans brød skal ikke svikte.
5 Men jeg er fattig og trenger hjelp; skynd deg til meg, Gud. Du er min hjelp og min befrier; Herre, nøl ikke.
12 For han skal redde den fattige som roper, og den trengende uten hjelper.
42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke.
1 Gud, du er min Gud; jeg søker deg inderlig: Min sjel tørster etter deg, mitt legeme lengter etter deg, i et tørt og øde land, hvor det ikke finnes vann.
13 For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden til det levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner, som ikke kan holde vann.
17 For selv om fikentreet ikke skal blomstre, heller ikke skal det være frukt på vintrærne; oljetreets arbeid skal mislykkes, og markene skal ikke gi noen mat; flokken skal kuttes av fra innhegningen, og det skal ikke være noe fe i fjøsene.
33 Han gjør elver til ørken, og vannkilder til tørstende land,
11 For de fattige vil aldri mangle i landet; derfor befaler jeg deg og sier: Du skal åpne din hånd for din bror, for de trengende og for de fattige i ditt land.
15 Selv om han er fruktbar blant sine brødre, skal en østavind komme, Herrens ånde fra ørkenen; og hans kilde skal bli tørr, og hans brønn bli uttørket; han skal rane til seg skatten av alle kostbare kar.
11 Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem, som de ikke vil kunne unnslippe; og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
14 Skal sneen fra Libanon forsvinne fra fjellet på marken? Eller skal de kalde vannene som strømmer ned fra det fjerne, tørkes opp?