Hosea 13:5
Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.
Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.
Jeg kjente deg i ørkenen, i landet med stor tørke.
Jeg tok meg av deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.
Jeg kjente deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.
Jeg kjente deg i ørkenen, i det tomme og tørre landet der jeg ledet deg.
Jeg kjente deg i ørkenen, i landet med stor tørke.
Jeg kjente deg i ørkenen, i et land med stor tørke.
Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre landskapet.
Jeg har kjent deg i ørkenen, i det tørre land.
Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.
Jeg kjente deg i ødemarken, i landet med stor tørke.
Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.
Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørrsvidde land.
I cared for you in the wilderness, in the land of burning heat.
Jeg kjente deg i ørkenen, i tørre land.
Jeg, jeg kjendte dig i Ørken, i de tørre Steders Land.
I did know thee in the wilderness, in the land of great drought.
Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre landet.
I knew you in the wilderness, in the land of great drought.
I did know thee in the wilderness, in the land of great drought.
Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.
Jeg kjente deg i ørkenen, i et land med tørke.
Jeg kjente deg i ødemarken, hvor det ikke var vann.
I did know{H3045} thee in the wilderness,{H4057} in the land{H776} of great drought.{H8514}
I did know{H3045}{(H8804)} thee in the wilderness{H4057}, in the land{H776} of great drought{H8514}.
I toke diligent hede of the in the wildernesse that drye londe.
I did knowe thee in the wildernesse, in the land of drought.
I did knowe thee in the wildernesse, in the lande of drought.
¶ I did know thee in the wilderness, in the land of great drought.
I knew you in the wilderness, In the land of great drought.
I -- I have known thee in a wilderness, In a land of droughts.
I did know thee in the wilderness, in the land of great drought.
I had knowledge of you in the waste land where no water was.
I knew you in the wilderness, in the land of great drought.
I cared for you in the wilderness, in the dry desert where no water was.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Likevel er jeg Herren din Gud fra Egyptens land; og du skal ikke kjenne noen annen gud enn meg, for bortsett fra meg er det ingen frelser.
5 Og jeg har ledet dere i førti år i ørkenen: klærne deres ble ikke slitt av dere, og skoene ble ikke slitt på føttene.
6 Dere har ikke spist brød, heller ikke har dere drukket vin eller sterk drikk, for at dere skulle vite at jeg er Herren deres Gud.
6 De sa heller ikke: Hvor er Herren, som førte oss ut av landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og avgrunner, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen reiste gjennom eller bodde i?
7 Og jeg brakte dere til et fruktbart land, for å spise dens frukt og dens gode; men da dere kom dit, gjorde dere landet urent, og gjorde min arv til en styggedom.
2 Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
14 at ditt hjerte ikke da blir hovmodig, slik at du glemmer Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, trellehuset.
15 Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen med ildslanger og skorpioner, et tørt land uten vann, som hentet vann for deg fra klippe som flint,
16 som mettet deg med manna i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til sist å gjøre godt mot deg,
25 Hold din fot fra å bli bar, og din hals fra tørst; men du sa: Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
6 Etter sin beiteplass ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble opphøyet; derfor har de glemt meg.
5 Jeg er Herren, og det finnes ingen annen; det er ingen Gud ved siden av meg. Jeg vil væpne deg, selv om du ikke kjente meg,
6 slik at de skal vite, fra solens oppgang og til solens nedgang, at det ikke finnes noen annen enn meg: Jeg er Herren, og det er ingen annen.
7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt arbeidet du har gjort; han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen: i disse førti årene har Herren din Gud vært med deg, du har ikke manglet noe.
2 Gå og rop i Jerusalems ører: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms godhet, din kjærlighet da du var forlovet; hvordan du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
3 Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg; for nå, Efraim, har du oppført deg som en skjøge, Israel er gjort uren.
1 Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt, og sa,
2 Bare dere har jeg kjent av alle jordens familier; derfor vil jeg straffe dere for alle deres misgjerninger.
10 Også førte jeg dere opp fra Egyptens land, og ledet dere i førti år i ørkenen, for å ta amorittenes land i eie.
31 og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
9 Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land; jeg vil igjen la deg bo i telt, som på de høytidelige festdagene.
1 Gud, du er min Gud; jeg søker deg inderlig: Min sjel tørster etter deg, mitt legeme lengter etter deg, i et tørt og øde land, hvor det ikke finnes vann.
17 De fattige og trengende søker vann, men det er ingen, og deres tunge tørker av tørst; jeg, Herren, skal svare dem, jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.
18 Jeg vil åpne elver på nakne høyder, og kilder midt i dalene; jeg vil gjøre ørkenen til en vannpytt, og det tørre land til vannkilder.
14 Og jeg vil la dem gå med dine fiender inn i et land som du ikke kjenner; for en ild er opptent i min vrede, som skal brenne mot dere.
33 som førte dere ut av Egyptens land for å være deres Gud: Jeg er Herren.
2 De skal rope til meg: Min Gud, vi Israel kjenner deg.
20 Jeg vil forlove meg med deg i troskap, og du skal kjenne Herren.
15 Videre sverget jeg til dem i ørkenen at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, den herligste av alle land;
6 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.
35 og jeg vil føre dere inn i folkens ørken, og der vil jeg møte dere ansikt til ansikt i dom.
3 Ellers vil jeg kle av henne naken, som da hun ble født, gjøre henne som en ørken og sette henne som et tørt land, og drepe henne av tørst.
5 Og hva han gjorde mot dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet.
35 For deg ble det vist, så du skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen andre ved siden av ham.
14 Jeg vil strekke ut hånden over dem og gjøre landet øde og ødslig, fra ørkenen til Dibla, over alle deres bosteder: og de skal kjenne at jeg er Herren.
25 Brakte dere til meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
7 Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
18 Og Herren ga meg kunnskap om det, og jeg visste det: da viste du meg deres gjerninger.
19 Din egen ondskap skal tukte deg, og dine frafall skal slå deg: Så vit og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20 For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk, og revet dine bånd; men du sa: Jeg vil ikke tjene; for på hver høy høyde og under hvert grønt tre bøyet du deg, som en utuktig kvinne.
14 Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ødemarken og tale vennlig til henne.
10 Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt; Åpne munnen din vidt, så skal jeg fylle den.
7 Du ropte i nød, og jeg reddet deg; Jeg svarte deg på tordenens skjulte sted; Jeg prøvde deg ved Meribas vann. Sela.
3 Derfor har regnskurene blitt tilbakeholdt, og det har ikke vært noe seinsommerregn; men du hadde en horkvinnepanne, du nektet å skamme deg.
7 Jeg vil ta dere til meg som mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Dere skal vite at jeg er Jehova deres Gud, som fører dere ut fra egypternes byrder.
25 Jeg har gravd og drukket vann og med mine fotsåler tørket ut alle Egyptens elver.
5 Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.
41 Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av Egyptens land, for å være deres Gud: Jeg er Herren deres Gud.
2 Og i dag skal dere vite: Jeg taler ikke med deres barn som ikke har kjent eller sett Herrens tukt, deres Guds storhet, hans mektige hånd og hans utstrakte arm,
15 Som i de dager da du dro ut av Egypt, vil jeg vise dem underfulle ting.