Når Efraim talte, skalv man; han var opphøyet i Israel. Men da han gjorde seg skyldig med Baal, døde han.

Nå synder de mer og mer; av sitt sølv har de støpt seg bilder, avguder etter sin egen forstand, alt sammen håndverkeres verk. Om dem sier de: La de som ofrer, kysse kalvene.

Derfor skal de bli som morgentåken og som den tidlige duggen som forsvinner, som agnen som virvelvinden blåser bort fra treskeplassen, og som røyken ut av skorsteinen.

Men jeg er HERREN din Gud fra Egypts land; du skal ikke kjenne noen annen gud enn meg, for det finnes ingen frelser uten meg.

Jeg kjente deg i ørkenen, i landet med stor tørke.

Da de fikk beite, ble de mette; de ble mette, og hjertet deres ble hovmodig. Derfor har de glemt meg.

Derfor skal jeg være for dem som en løve; som en leopard ligger jeg på lur ved veien.

Jeg vil møte dem som en binne berøvet ungene sine; jeg vil rive opp brystet deres, og der skal jeg fortære dem som en løve. Villdyret skal rive dem i stykker.

Israel, du har ødelagt deg selv; men hos meg er din hjelp.

Jeg vil være din konge. Hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dommerne dine, de som du sa: Gi meg en konge og fyrster?

I vrede ga jeg deg en konge, og i harme tok jeg ham bort.

Efraims skyld er bundet sammen; hans synd er gjemt.

Fødselssmerter skal komme over ham; han er en uforstandig sønn, for når tiden er inne, blir han ikke stående ved fødselsåpningen.

Fra dødsrikets makt vil jeg løskjøpe dem, fra døden vil jeg forløse dem. Død, jeg skal være dine plager! Dødsrike, jeg skal være din ødeleggelse! Jeg skal ikke ombestemme meg.

Selv om han er fruktbar blant brødrene sine, skal en østenvind komme, HERRENs vind skal stige opp fra ørkenen; kilden hans skal bli tørr, og brønnen hans skal tørke ut. Han skal plyndre skatten av alle kostelige kar.

Samaria skal bli øde, for hun har gjort opprør mot sin Gud. De skal falle for sverd; spedbarna deres skal knuses, og de gravide kvinnene deres skal skjæres opp.