Amos 4:8
Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, og ble ikke tilfreds: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, og ble ikke tilfreds: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
Da dro to eller tre byer til én by for å drikke vann, men de fikk ikke nok; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier Herren.
To, ja tre byer vaklet til én by for å drikke vann, men de fikk likevel ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men fikk ikke nok. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
To eller tre byer bevegde seg til en annen by for å drikke vann, men de fikk ikke nok; men dere vendte ikke om til meg,' sier HERREN.
Så flakket to eller tre byer omkring til én by for å drikke vann; men de ble ikke mette: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Så to eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredse: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfreds. Likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
To eller tre byer vaklet av sted til den samme byen for å drikke vann, men de ble ikke mettet, likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Så vandret to eller tre byer til én by for å hente vann, men de ble ikke mette; likevel har dere ikke vendt om til meg, sier HERREN.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
To eller tre byer vandret til én by for å drikke vann uten å bli mette. Likevel vendte dere ikke tilbake til meg, sier Herren.
People staggered from city to city for water but were not satisfied, yet you did not return to Me,' declares the LORD.
To eller tre byer flakket hit og dit for å drikke vann, men ble likevel ikke mette, men dere vendte ikke tilbake til meg, sier Herren.
Og to eller tre Stæder vankede omkring til een Stad for at drikke Vand, og mættedes ikke; dog omvendte I eder ikke til mig, siger Herren.
So two or three cities wandered unto one city, to drink water; but they were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith the LORD.
Så vandret to eller tre byer til én by for å drikke vann, men de ble ikke tilfredsstilt, men dere har likevel ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
So two or three cities wandered to one city to drink water, but they were not satisfied: yet you have not returned to me, says the LORD.
So two or three cities wandered unto one city, to drink water; but they were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith the LORD.
Så vaklet to eller tre byer til en by for å drikke vann, og ble ikke tilfredsstilt: Likevel har dere ikke vendt tilbake til meg," sier Yahweh.
Og to eller tre byer vandret til den samme byen for å drikke vann, men de ble ikke tilfreds, og dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
Så gikk to eller tre byer til én by for å søke vann, og fikk ikke nok: men dere har fortsatt ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
Wherfore two (yee thre) cities came vnto one, to drynke water: but they were not satisfied, yet will ye not turne vnto me, sayeth ye LORDE.
So two or three cities wandred vnto one citie to drinke water, but they were not satisfied: yet haue ye not returned vnto me, saith the Lord.
So two or three cities wandred vnto one citie to drinke water, but they were not satisfied: yet haue ye not returned vnto me, sayth the Lorde.
So two [or] three cities wandered unto one city, to drink water; but they were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith the LORD.
So two or three cities staggered to one city to drink water, And were not satisfied: Yet you haven't returned to me," says Yahweh.
And wandered have two or three cities, Unto the same city to drink water, And they are not satisfied, And ye have not turned back unto Me, An affirmation of Jehovah.
So two or three cities wandered unto one city to drink water, and were not satisfied: yet have ye not returned unto me, saith Jehovah.
So two or three towns went wandering to one town looking for water, and did not get enough: and still you have not come back to me, says the Lord.
So two or three cities staggered to one city to drink water, and were not satisfied: yet you haven't returned to me," says Yahweh.
People from two or three cities staggered into one city to get water, but remained thirsty. Still you did not come back to me.” The LORD is speaking!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og jeg har også gitt dere renslighet av tenner i alle deres byer, og mangel på brød på alle deres steder; likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
7Og jeg har også holdt regnet tilbake fra dere, da det enda var tre måneder til innhøstningen; og jeg lot det regne over én by, men ikke over en annen: én åker ble vannet, mens den åkeren det ikke regnet på, tørket ut.
9Jeg har slått dere med fyring og meldugg: en mengde av hagene deres, vingårdene, fikentrærne og oliventrærne har gresshopper fortært: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
10Jeg har sendt pestilensen blant dere som i Egypt: deres unge menn har jeg drept med sverdet, og tatt bort hestene deres; og jeg har fått stanken fra leiren deres til å stige opp i neseborene deres: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
11Jeg har omstyrtet byer blant dere, som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra, og dere var som en brannfakkel plukket ut av brannen: likevel har dere ikke vendt tilbake til meg, sier Jehova.
17Jeg slo dere med tørke, mugg og hagl på alt deres henders verk; likevel vendte dere ikke tilbake til meg, sier Herren.
12Vær forferdet, dere himler, over dette, og skjelv; bli ute av deg selv, sier Herren.
13For mitt folk har gjort to onde ting: de har forlatt meg, kilden til det levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner, som ikke kan holde vann.
14Hvorfor sitter vi stille? Samle dere og la oss gå inn i de befestede byene, og la oss være stille der; for Herren vår Gud har ført oss til stillhet, og gitt oss galledrikk å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
3Adelsmennene sender sine barn til vannet: de kommer til cisterner, men finner ikke vann; de vender tilbake med tomme kar, de blir til skamme og forvirret, og dekker sine hoder.
9Dere har ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle løper til deres egne hus.
10Derfor holder himmelen dugg tilbake for dere, og jorden holder tilbake sin grøde.
18Og nå, hva har du å gjøre i Egypt, for å drikke av Sihors vann? Eller hva har du å gjøre i Assyria, for å drikke av flodens vann?
19Din egen ondskap skal tukte deg, og dine frafall skal slå deg: Så vit og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
3Derfor har regnskurene blitt tilbakeholdt, og det har ikke vært noe seinsommerregn; men du hadde en horkvinnepanne, du nektet å skamme deg.
7Fra deres fedres dager har dere vendt bort fra mine lover og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?
4Og du skal si til dem: Så sier Herren: Skal mennesker falle og ikke reise seg igjen? Skal noen vende bort og ikke komme tilbake?
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem så vedvarende vendt seg bort? De holder fast på bedrag og nekter å vende tilbake.
17For så sier Herren: Dere skal hverken se vind eller regn, men denne dalen skal bli fylt med vann, og dere skal drikke, både dere og buskapen og dyrene deres.
13Erkjenn bare din misgjerning, at du har overtrådt mot Herren din Gud, og spredt dine veier til de fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.
14Vend tilbake, dere frafalne barn, sier Herren; for jeg er deres ektemann: og jeg vil ta dere, én fra en by, og to fra en slekt, og bringe dere til Sion.
10Derfor vender hans folk tilbake hit, og de drikker av et fylt beger.
25Hold din fot fra å bli bar, og din hals fra tørst; men du sa: Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
3Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend tilbake til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, så skal jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
4Vær ikke som deres fedre, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere bort fra deres onde veier og onde gjerninger. Men de ville ikke høre og lyttet ikke til meg, sier Herren.
11Se, dager kommer, sier Herren Jehova, at jeg skal sende hungersnød i landet, ikke en hungersnød etter brød, eller en tørst etter vann, men etter å høre Jehovas ord.
12Og de skal vandre fra hav til hav, og fra nord til øst; de skal løpe fram og tilbake for å søke Jehovas ord, og de skal ikke finne det.
13På den dagen skal de vakre jomfruer og de unge menn besvime av tørst.
6Du har forkastet meg, sier Herren, du har vendt deg bort: Derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
1De sier, Om en mann skiller seg fra sin kone, og hun går fra ham og blir en annen manns, vil han vende tilbake til henne igjen? Blir ikke landet sterkt forurenset? Men du har drevet hor med mange elskere; likevel, kom tilbake til meg, sier Herren.
17De fattige og trengende søker vann, men det er ingen, og deres tunge tørker av tørst; jeg, Herren, skal svare dem, jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.
6Dere har sådd mye, men høster lite; dere spiser, men blir ikke mette; dere drikker, men blir ikke tilfredse; dere kler dere, men ingen blir varme; og den som tjener, tjener til en pung med hull.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier.
17Om noen av jordens slekter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren over hærskaren, da skal det ikke regne over dem.
10Så sier Herren til dette folket: De har elsket å vandre; de har ikke holdt sine føtter tilbake. Derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerninger og hjemsøke dem for deres synder.
28Og det skal skje, hvis de nekter å ta skålen fra hånden din for å drikke, skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dere skal helt sikkert drikke.
29For se, jeg begynner å bringe ulykke på byen som bærer mitt navn; og skulle dere bli helt ustraffet? Dere skal ikke være ustraffet; for jeg vil kalle på et sverd over alle jordens innbyggere, sier Herren, hærskarenes Gud.
13Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
2Hvorfor, når jeg kom, var det ingen der? Når jeg kalte, var det ingen som svarte? Er hånden min for kort til å gjenløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, ved mitt tilrop tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken: deres fisk blir stinkende fordi det ikke finnes vann, og de dør av tørst.
22Er det noen blant folkets tomme avguder som kan bringe regn? Eller kan himmelen gi regnskyll? Er ikke du det, Herre vår Gud? Derfor vil vi vente på deg; for du har skapt alle disse ting.
7Du har ikke gitt vann til de tørste, og du har holdt tilbake brød fra de sultne.
6og de som har vendt seg bort fra Herren; de som ikke har søkt Herren eller spurt etter ham.
8Bli instruert, Jerusalem, ellers blir min sjel fremmedgjort fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på stedet hvor han sa til deg, Spis ikke brød, og drikk ikke vann, skal ikke ditt legeme komme til dine forfedres grav.
15Jeg har også sendt alle mine tjenere, profetene, og sagt idet jeg sendte dem tidlig: Vend nå hver av dere om fra deres onde vei, bedrer deres gjerninger og følg ikke andre guder for å tjene dem, så skal dere få bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt øret til, og dere har ikke hørt på meg.
9Så dro kongen av Israel og kongen av Juda og kongen av Edom, og de vandret rundt i syv dager. Men det var ikke vann til hæren eller dyrene som fulgte dem.
17for etter Herrens ord ble det sagt til meg: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og ikke vende tilbake samme veien som du kom.
19Derfor sier Herren, Hvis du vender tilbake, vil jeg føre deg tilbake, så du kan stå foran meg; og hvis du skiller det dyrebare fra det som er ondt, skal du være som min munn: de skal vende seg mot deg, men du skal ikke vende deg mot dem.
1Se, Herren, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, all brødstøtte og all vannstøtte;
5Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.