Haggai 1:9
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle løper til deres egne hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle løper til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle skynder dere til deres egne hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere så etter mye, men det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarers Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere hver især løper til deres egne hus.
Dere ventet dere mye, men se, det ble lite. Og da dere førte det i hus, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens dere løper hver til sitt eget hus.
Dere forventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
Dere søkte etter mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg over det. Hvorfor? sier Herren Sebeters, fordi mitt hus ligger øde, mens hver enkelt av dere løper hjem til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
Dere venter mye, men se, det blir så lite. Når dere bringer det hjem, blåser jeg det bort. Hvorfor? Sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere haster hver til sitt eget hus.
You expected much, but it turned out to be little. What you brought home, I blew it away. Why?” declares the LORD of Hosts. “Because My house remains in ruins, while each of you is busy with your own house.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver av dere løper til sitt eget hus.
I see tilbage efter Meget, og see, (I bekomme) Lidet, og (naar) I have ført det i Huset, da blæser jeg derpaa; hvorfor (det)? siger den Herre Zebaoth; for mit Huses Skyld, som er øde, og fordi I løbe, hver for sit eget Huus.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
You looked for much, but indeed it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why? says the LORD of hosts. Because of My house that is in ruins, while each of you runs to his own house.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite, og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere tok det inn i huset, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere tar vare på sitt eget hus.
Ye loked for moch, and lo it is come to litle: & though ye brynge it home, yet do I blowe it awaye. And why so, saieth the LORDE of hoostes? Eue because that my house lyeth so waist, and ye renne euery man vnto his owne house.
Ye looked for much, and lo, it came to litle: and when ye brought it home, I did blowe vpon it; why, sayth the Lord of hostes? Because of mine House that is waste, and ye runne euery man vnto his owne house.
Ye loked for much, and lo it came to litle, and when ye brought it home, I dyd blowe vpon it: and why, sayth the Lord of hoastes? because of my house that is waste, and you run euery man into his his owne house.
Ye looked for much, and, lo, [it came] to little; and when ye brought [it] home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that [is] waste, and ye run every man unto his own house.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Hosts, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
Looking for much, and lo, little, And ye brought `it' home, and I blew on it, Wherefore? -- an affirmation of Jehovah of Hosts, Because of My house that is waste, And ye are running -- each to his house,
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith Jehovah of hosts. Because of my house that lieth waste, while ye run every man to his own house.
You were looking for much, and it came to little; and when you got it into your house, I took it away with a breath. Why? says the Lord of armies. Because of my house which is a waste, while every man takes care of the house which is his.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Armies, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
‘You expected a large harvest, but instead there was little. And when you would bring it home, I would blow it right away. Why?’ asks the LORD of Heaven’s Armies.‘Because my temple remains in ruins, thanks to each of you favoring his own house!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folket sier: Det er ikke tiden for oss å komme, tiden for Herrens hus til å bli bygd.
3Da kom Herrens ord ved profeten Haggai, og sa:
4Er det tid for dere selv å bo i flotte hus, mens dette huset ligger i ruiner?
5Så sier nå Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier.
6Dere har sådd mye, men høster lite; dere spiser, men blir ikke mette; dere drikker, men blir ikke tilfredse; dere kler dere, men ingen blir varme; og den som tjener, tjener til en pung med hull.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier.
8Gå opp til fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha velbehag i det og bli æret, sier Herren.
10Derfor holder himmelen dugg tilbake for dere, og jorden holder tilbake sin grøde.
9I mine ører sier Herren hærskarenes Gud: Mange store og vakre hus skal bli øde, uten innbygger.
17Jeg slo dere med tørke, mugg og hagl på alt deres henders verk; likevel vendte dere ikke tilbake til meg, sier Herren.
18Tenk nå over dette fra i dag og bakover, fra den tjuefjerde dagen i den niende måneden, siden dagen da grunnstenen i Herrens tempel ble lagt, tenk på det.
8Og selv om dette huset er så høyt, skal hver den som går forbi det, bli forbauset og drevet til å plystre, og de skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
13Dere sier også: Se, hvilken byrde! Og dere blåser foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere har brakt frem det som er tatt med vold, det halte og syke, og slik bærer dere frem offeret: Skal jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
9Og nå ber jeg dere, søk Guds velvilje, så han kan vise oss nåde. Dette har dere forårsaket: Vil han vise velvilje mot dere? sier Herren over hærskarene.
10Om bare noen av dere ville lukke dørene, så dere ikke tente ild på mitt alter forgjeves! Jeg har ingen glede i dere, sier Herren over hærskarene, og jeg vil ikke ta imot et offer fra deres hånd.
21Og dette huset, som er så høyt, skal enhver som går forbi, undre seg over og si: «Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og huset?»
8Herrens ord kom også til meg og sa:
9Serubabels hender har lagt grunnvollen til dette huset; hans hender skal også fullføre det. Da skal du forstå at Herren over hærskarene har sendt meg til dere.
11For se, Jehova befaler, og det store huset skal bli slått med brudd, og det lille huset med spill.
15Og jeg er svært misfornøyd med de nasjonene som lever i ro; for jeg var bare litt harm, men de gjorde lidelsen større.
16Derfor sier Herren: Jeg har vendt tilbake til Jerusalem med nåde; mitt hus skal bli bygget i den, sier Herren, hærskarenes Gud, og en målesnor skal strekkes over Jerusalem.
15Og de som er langt borte, skal komme og bygge i Herrens tempel, og dere skal vite at Herren over hærskarene har sendt meg til dere. Dette skal skje, hvis dere trofast adlyder Herren deres Guds røst.
13Er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folkeslagene arbeider for ilden, og nasjonene møye seg for det som er forgjeves?
3Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting for dere?
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Om en liten stund vil jeg igjen ryste himmelen, jorden, havet og det tørre land;
7og jeg vil ryste alle folkeslag, slik at de kostbare ting fra alle folkeslag skal komme, og jeg vil fylle dette huset med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.
11Er dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, jeg, ja jeg, har sett det, sier Herren.
12Men gå nå til mitt sted som var i Shilo, hvor jeg først lot mitt navn bo, og se hva jeg gjorde med det for mitt folks Israels ondskap.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse verkene, sier Herren, og jeg talte til dere, stod opp tidlig og talte, men dere hørte ikke; og jeg kalte på dere, men dere svarte ikke:
14derfor vil jeg gjøre med det huset som er kalt med mitt navn, som dere stoler på, og med stedet som jeg ga til dere og deres fedre, som jeg gjorde med Shilo.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vær sterke til hender, dere som hører disse ord i disse dager fra profetenes munn, de som var der da grunnsteinen til Herrens, hærskarenes Guds hus ble lagt, tempelet, for at det skulle bygges.
9Glansen til dette huset i fremtiden skal bli større enn den tidligere, sier Herren, hærskarenes Gud; og på dette stedet vil jeg gi fred, sier Herren, hærskarenes Gud.
7Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, så dere vekker min vrede med deres henders verk, til deres egen skade.
8Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke har hørt mine ord,
4Jeg vil la den gå ut, sier Herren, hærskarenes Gud, og den skal gå inn i tyvens hus og i huset til den som sverger falskt ved mitt navn, og den skal bli der i midten av huset og fortære det med dets bjelker og dets steiner.
13Deres rikdom skal bli tatt som bytte, og deres hus skal bli lagt øde: ja, de skal bygge hus, men ikke bo i dem, og de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen fra dem.
15Og jeg vil slå vinterhuset med sommerhuset; elfenbenshusene skal gå til grunne, og de store husene skal få en ende, sier Herren.
4Edoms folk sier: Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp igjen de ødelagte stedene. Men slik sier Herren over hærskarene: De skal bygge opp, men jeg vil rive ned, og folk skal kalle dem for ondskapens grense og det folket Herren er vred på for alltid.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prestene som forakter mitt navn. Og dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
4Dette skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygget, vil jeg bryte ned, og det jeg har plantet, vil jeg rykke opp, og det i hele landet.
6Kom, kom, flykt fra landet i nord, sier Herren; for jeg har spredt dere som de fire vindene under himmelen, sier Herren.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget som de høye steder i en skog.
14For Israel har glemt sin Skaper og bygget slott; og Juda har økt antallet befestede byer: men jeg vil sende ild over hans byer, og den skal fortære hans slott.
14Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva nytte har vi av å holde hans befalinger og vandre med sorg for Herren over hærskarene?
11Derfor, siden dere tramper på de fattige og tar skatter av deres korn: dere har bygd hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet vakre vingårder, men dere skal ikke drikke vinen av dem.
5Dere har tatt mitt sølv og mitt gull, og ført mine kostbare eiendeler inn i deres templer.
6Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli ført til Babylon: ingenting skal bli tilbake, sier Herren.
11Men nå vil jeg ikke være mot restene av dette folket som i tidligere dager, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Og Herrens ord kom til meg, og sa:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de er i dag øde og tomme, ingen bor i dem,