Vær stille og lytt til meg, dere kystland! Folkene skal fornye sin styrke; la dem tre fram og så tale, la oss møtes for retten.

Hvem vekket opp fra øst en som rettferd følger? Han overgir folkeslag for hans åsyn og lar konger falle; han gjør dem til støv for hans sverd, som bortblåst halm for hans bue.

Han forfølger dem og går trygt fram, på en vei hans føtter ikke har gått før.

Hvem har virket og gjort dette, han som kaller slektene fram fra begynnelsen? Jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg den samme.

Kystlandene ser det og frykter, jordens ender skjelver; de nærmer seg og kommer.

Den ene hjelper den andre og sier til sin bror: Vær sterk!

Håndverkeren styrker smeden; den som glatter med hammeren, ham som slår på ambolten. De sier om loddingen: «Det er godt.» Så fester de det med nagler, så det ikke skal vakle.

Men du, Israel, min tjener, Jakob som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn.

Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra dens ytterste hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener. Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

Frykt ikke, for jeg er med deg, se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, jeg hjelper deg, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.

Se, alle som er forbitret på deg, blir til skamme og ydmyket; de som går i rette med deg, blir som ingenting og går til grunne.

Du skal lete etter dem, men ikke finne dem; de som tvister med deg, blir som ingenting, de som fører krig mot deg, som et null.

For jeg er Herren din Gud, som griper din høyre hånd og sier til deg: Frykt ikke, jeg hjelper deg.

Frykt ikke, du mark, Jakob, dere få i Israel! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.

Se, jeg gjør deg til en ny, skarp treskevogn med mange tenner; du skal treske fjell og knuse dem, og åsene skal du gjøre til agner.

Du skal kaste dem, og vinden skal bære dem bort, stormen skal spre dem. Men du skal juble i Herren og være stolt av Israels Hellige.

De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres er tørr av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud vil ikke forlate dem.

Jeg vil åpne elver på bare høyder og kilder midt i dalene. Jeg gjør ørkenen til vannspeil og det tørre land til vannkilder.

I ørkenen vil jeg sette sedertre, akasie, myrt og oliventre; i ødemarken planter jeg sypress, platan og buksbom, alle sammen.

Så skal de se og kjenne, legge det på hjertet og forstå sammen at Herrens hånd har gjort dette, at Israels Hellige har skapt det.

Legg fram saken deres, sier Herren; før fram deres sterke bevis, sier Jakobs konge.

La dem komme og fortelle oss det som skal hende! Fortell de første ting, hva de var, så vi kan legge oss det på hjertet og kjenne deres utgang; eller la oss høre det som kommer.

Si hva som kommer senere, så vi kan vite at dere er guder. Gjør godt eller gjør ondt, så blir vi forferdet og ser det sammen.

Se, dere er ingenting, og deres gjerning er mindre enn ingenting; avskyelig er den som velger dere.

Jeg har vekket opp en fra nord, og han kommer; fra soloppgangen kaller han på mitt navn. Han tramper på fyrster som på leire, lik en pottemaker som tråkker leire.

Hvem har kunngjort det fra begynnelsen, så vi kunne vite det, eller fra før, så vi kunne si: Det er rett? Sannelig, ingen forkynner, ingen lar høre, og ingen hører deres ord.

Jeg var den første som sa til Sion: Se, der er de! Til Jerusalem gir jeg en som bringer godt budskap.

Jeg ser meg om, men det er ingen; blant disse er det ingen rådgiver. Jeg spør dem, men får ikke svar.

Se, alle er tomhet; deres gjerninger er ingenting, deres støpebilder er vind og tomhet.