Klagesangene 4:15
Vik unna, ropte de til dem, Uren! vik unna, vik unna, rør ikke! Da de flyktet bort og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke lenger være her.
Vik unna, ropte de til dem, Uren! vik unna, vik unna, rør ikke! Da de flyktet bort og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke lenger være her.
Det ble ropt til dem: Gå bort! Uren! Gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og drev omkring, sa folk blant hedningene: Der skal de ikke bo mer.
Vik! Uren! ropte de til dem. Vik, vik, rør ikke! For de flyktet, også de vandret. Blant folkene sa de: «De får ikke lenger bo her.»
«Gå bort! Uren!» ropte de til dem. «Vik unna, vik unna, rør ikke!» For de flyktet og vandret bort; blant folkene sa man: «Her skal de ikke lenger få bo.»
Bort, urene! ropte de til dem, bort! Kom ikke nær oss! De flyktet blant folkene, men sa: de skal ikke bo her lenger.
Folk ropte til dem, Gå bort; det er urent; gå bort, berør ikke: når de flyktet bort og vandret, sa de blant nasjonene, De skal ikke mer bo der.
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort, rør ikke ved det: Når de flyktet og vandret, sa de blant folkene: De skal ikke oppholde seg der lenger.
'Vik unna, hver uren!' ropte man til dem; 'vik unna, vik unna! Ikke rør dem!' For de flyktet og vandret. Blant nasjonene sa man: 'De skal ikke bo her lenger.'
'Vik unna, uren!' ble det ropt etter dem. 'Vik unna, vik unna, rør oss ikke!' Når de flyktet og vandret, sa folkeslagene: 'De skal ikke bo her lenger.'
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort! Rør ikke! Da de flyktet og vandret omkring, sa de blant nasjonene: De skal ikke lenger bo her.
De ropte til dem: 'Dra bort, dere! Det er urent! Dra bort, dra bort, berør ikke!' Og da de flyktet og forvillet seg, sa de blant hedningene: 'De skal ikke lenger oppholde seg der.'
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort! Rør ikke! Da de flyktet og vandret omkring, sa de blant nasjonene: De skal ikke lenger bo her.
Gå bort, uren! ropte de til dem, gå bort, gå bort, ikke rør! For de flyktet, selv vandret de fra folket, og sa: De vil ikke mer bo her.
“Go away! You are unclean!” people shouted at them. “Away, away! Do not touch us!” When they fled and wandered, the nations said, “They can stay here no longer.”
Bort! Uren! ropte de til dem. Bort! Bort! Rør oss ikke! For de har flyktet og vandret omkring. Blant nasjonene sies det, de skal ikke bli der lengre.
Viger, (hver) Ureen! raabte man til dem; viger, viger! I skulle ikke røre (ved dem), thi de bortfløi, ja vankede hid og did; man sagde iblandt Hedningerne: De skulle ikke boe ydermere (hos eder).
They cried unto them, Depart ye; it is unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn there.
Man ropte til dem: Gå bort, det er urent, gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og vandret, sa man blant hedningene: De skal ikke bo der mer.
They cried to them, 'Depart! Unclean! Depart, depart, do not touch!' When they fled and wandered, they said among the nations, 'They shall no longer dwell there.'
They cried unto them, Depart ye; it is unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn there.
Gå bort, ropte de til dem, Uren! gå bort, gå bort, ikke rør! Da de flyktet og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke bo her lenger.
«Hold deg unna — uren,» ropte de til dem, «Gå bort, gå bort, rør ikke,» for de flyktet og vandret, de sa blant folkeslagene: «De skal ikke bo her mer.»
Bort! Uren! ble det ropt til dem, Bort! Bort! Rør dem ikke: når de flyktet og vandret omkring, sa folkene blant nasjonene, Det er ingen hvilested for dem lenger.
Depart{H5493} ye, they cried{H7121} unto them, Unclean!{H2931} depart,{H5493} depart,{H5493} touch{H5060} not! When they fled away{H5132} and wandered,{H5128} men said{H559} among the nations,{H1471} They shall no more{H3254} sojourn{H1481} [here].
They cried{H7121}{(H8804)} unto them, Depart{H5493}{(H8798)} ye; it is unclean{H2931}; depart{H5493}{(H8798)}, depart{H5493}{(H8798)}, touch{H5060}{(H8799)} not: when they fled away{H5132}{(H8804)} and wandered{H5128}{(H8804)}, they said{H559}{(H8804)} among the heathen{H1471}, They shall no more{H3254}{(H8686)} sojourn{H1481}{(H8800)} there.
But they cried vnto euery ma: fle the staynynge, awaye, get you hece, touch it not. Yee (sayde they) ye must be brent, ye must dwell amonge the Gentiles, & byde no longer here.
But they cried vnto them, Depart, ye polluted, depart, depart, touch not: therefore they fled away, and wandered: they haue sayd among the heathen, They shal no more dwell there.
But they cryed vnto them, flee ye polluted, away, get you hence, touche not: for they are vncleane and be remoued, yea they haue said among the heathen, they shall no more dwell in this citie.
They cried unto them, Depart ye; [it is] unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn [there].
Depart you, they cried to them, Unclean! depart, depart, don't touch! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn [here].
`Turn aside -- unclean,' they called to them, `Turn aside, turn aside, touch not,' For they fled -- yea, they have wandered, They have said among nations: `They do not add to sojourn.'
Depart ye, they cried unto them, Unclean! depart, depart, touch not! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn [here] .
Away! unclean! they were crying out to them, Away! away! let there be no touching: when they went away in flight and wandering, men said among the nations, There is no further resting-place for them.
Depart! they cried to them, Unclean! depart, depart, don't touch! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more live [here].
ס(Samek) People cry to them,“Turn away! You are unclean! Turn away! Turn away! Don’t touch us!” So they have fled and wander about; but the nations say,“They may not stay here any longer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 De vandrer som blinde menn i gatene, de er besmittet med blod, Slik at menn ikke kan berøre klærne deres.
11 Gå bort, gå bort, gå ut derfra, rør ikke noe urent; gå ut av henne, rens dere, dere som bærer Herrens kar.
16 Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se dem: De respekterte ikke prestens ansikt, de favoriserte ikke de eldste.
10 Reis dere og dra bort; for dette er ikke deres hvilested; på grunn av urenhet som ødelegger, selv med en svært smertefull ødeleggelse.
19 og jeg spredte dem blant folkene, og de ble spredt gjennom landene; etter deres vei og etter deres gjerninger dømte jeg dem.
20 Og da de kom til folkene hvor de gikk, vanæret de mitt hellige navn, ved at folk sa om dem: Dette er Herrens folk, og de har gått ut av hans land.
13 Og Herren sa: Slik skal Israels barn spise sitt brød urent, blant de nasjonene hvor jeg vil drive dem bort.
14 men jeg vil spre dem med en virvelvind blant alle de folkene som de ikke har kjent. Slik ble landet øde etter dem, så ingen passerte gjennom eller vendte tilbake: for de la det vakre landet øde.
11 som du har befalt ved dine tjenere profetene, og sagt: Landet som dere går for å eie, er urent på grunn av urenheten til folkene i landene, gjennom deres avskyeligheter, som har fylt det fra ende til annen med sin urenhet.
31 Slik skal dere skille Israels barn fra deres urenhet, slik at de ikke dør i sin urenhet når de gjør mitt tabernakel midt iblant dem urent.
17 Derfor, kom ut fra dem og vær adskilt, sier Herren, og rør ikke noe urent; og jeg vil motta dere,
2 Pålegg Israels barn at de skal sende ut av leiren hver spedalsk, hver som har en utflod, og hver som er blitt uren ved de døde.
3 Både menn og kvinner skal dere sende ut, utenfor leiren skal dere sende dem, for at de ikke gjør leiren uren, den som jeg bor midt iblant.
4 Israels barn gjorde slik og satte dem utenfor leiren, som Herren hadde sagt til Moses, slik gjorde Israels barn.
10 Så sier Herren til dette folket: De har elsket å vandre; de har ikke holdt sine føtter tilbake. Derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerninger og hjemsøke dem for deres synder.
24 Forurens dere ikke med noen av disse tingene: for i alt dette er de nasjonene forurenset som jeg driver ut for dere;
25 Og landet er forurenset; derfor fører jeg straffen over det, og landet spyr ut sine innbyggere.
27 (for alle disse avskyelighetene har landets menn gjort, de som var før dere, og landet er forurenset);
28 for at landet ikke skal spy ut dere også, når dere forurenser det, som det spydde ut folket før dere.
18 Og når de kommer dit, skal de fjerne alle de avskyelige tingene og all styggedommen derfra.
26 Han talte til menigheten: Vær så snill å trekk dere bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir tilintetgjort for alle deres synder.
5 De drives bort fra blant folk; man roper etter dem som etter en tyv.
17 Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent ved sin vei og ved sine gjerninger; deres vei for meg var som urenheten til en kvinne i hennes menstruasjon.
15 Jeg vil spre deg blant folkene og spre deg gjennom landene; og jeg vil ødelegge din urenhet ut av deg.
17 Min Gud vil kaste dem bort, fordi de ikke hørte på ham; og de skal bli vandrere blant folkene.
12 Og Herren skal drive menneskene langt bort, og det skal bli mye øde i landet.
6 For se, de er borte fra ødeleggelse; likevel skal Egypt samle dem, Memphis skal begrave dem; deres sølvskatter skal tas av nesler; tornebusker skal være i deres telt.
23 Og dere skal ikke følge skikkene til det folket som jeg drev ut for dere; for de gjorde alle disse tingene, og derfor avskydde jeg dem.
5 De sier: Hold deg unna, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn deg. Disse er som røyk i min nese, en ild som brenner hele dagen.
22 Og du skal vanhellige din skulpturtekk av sølv og bildene dine av gull; du skal kaste dem bort som noe urent og si til dem: 'Bort med deg.'
22 så Herren ikke lenger kunne tåle de onde handlingene deres og avskyelighetene dere har gjort; derfor er landet ditt blitt en ødeleggelse, en forundring og en forbannelse, uten innbyggere, slik det er i dag.
6 De skal gå med sine flokker og med sitt fe for å søke Herren; men de skal ikke finne ham: han har trukket seg tilbake fra dem.
1 Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg ikke ha vært vennlig innstilt mot dette folket. Kast dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
14 Og det skal skje at som en jaget hjort, og som sauer uten hyrde, skal enhver vende seg til sitt eget folk og flykte til sitt eget land.
46 Så lenge han bærer sykdommen, skal han være uren; han er uren: Han skal bo alene, utenfor leiren skal han bo.
11 Gå bort fra veien, vik unna stien, la Israels Hellige opphøre for oss.
28 Og den som bærer deres kadaver, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden; de er urene for dere.
7 Og han sa til dem: Gjør huset urent, fyll forgårdene med de drepte: Gå ut. Og de gikk ut og slo ned i byen.
13 Ve dem! For de har vandret bort fra meg; ødeleggelse over dem! For de har syndet mot meg; selv om jeg ville forløse dem, har de likevel løyet mot meg.
3 De skal ikke bo i Herrens land; men Efraim skal vende tilbake til Egypt, og de skal spise uren mat i Assyria.
7 at dere har ført inn fremmede, uomskårne i hjertet og uomskårne på kroppen, til å være i min helligdom og vanhellige den, mitt hus, når dere tilbyr mitt brød, fettet og blodet, og de har brutt min pakt for å gi til alle deres avskyeligheter.
27 Og Herren skal spre dere blant folkeslagene, og dere skal bli igjen i et lite antall blant nasjonene, der Herren skal føre dere bort.
2 Å, om jeg hadde et losji i ødemarken for vandringsmenn, så jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en flokk av falske menn.
15 Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget: og de kom i stor nød.
16 Jeg skal også spre dem blant folkeslagene som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg skal sende sverdet etter dem, til jeg har utslettet dem.
11 er det gammel spedalskhet i huden, og presten skal erklære ham uren. Han skal ikke settes i karantene, for han er uren.
10 Men levittene som vendte seg bort fra meg da Israel gikk vill, som vendte seg bort fra meg etter sine avguder, de skal bære sin misgjerning.
19 Og når de går ut til folket i den ytre forgården, skal de ta av seg de klærne de har tjent i, og legge dem i de hellige kamrene; og de skal ta på seg andre klær, slik at de ikke helliger folket med sine klær.
22 Og alt den urene personen berører, blir urent, og den som rører ved det, skal være uren til kvelden.
20 Men den personen som er uren og ikke renser seg, skal utryddes fra forsamlingen fordi han har gjort Herrens helligdom uren. Renselsesvannet ble ikke sprengt på ham, han er uren.