Og han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var i mitt land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og du ombestemmer deg om det onde.»
Han ba til Herren og sa: Jeg ber deg, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg ennå var i mitt eget land? Derfor ville jeg flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og at du angrer ulykken.
Han ba til Herren og sa: Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du angrer ulykken.
Han ba til Herren og sa: «Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og du angrer ulykken.»
Han ba til Herren og sa: 'Å, Herre, var ikke dette hva jeg sa da jeg var hjemme? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarshis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og viser barmhjertighet mot det onde.'
Og han ba til Herren og sa: Å, Herre, var det ikke det jeg sa da jeg fortsatt var i mitt land? Derfor flyktet jeg i forveien til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig Gud, full av barmhjertighet, sen til vrede og rik på kjærlighet, og du angrer på det onde.
Og han ba til Herren og sa: «Jeg ber deg, o Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt land? Derfor flyktet jeg til Tarshish; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og omvender deg fra det onde.»
Han ba til Herren og sa: Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var hjemme? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis, fordi jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og full av kjærlighet, og du angrer på det onde.
Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var hjemme? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og som angrer ulykken.»
Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var i mitt hjemland? Derfor flyktet jeg til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og at du angrer det onde du har truet med.»
Han bad til HERREN og sa: «Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor flyktet jeg til Tarshish, for jeg visste at du er en nådig Gud, barmhjertig, sen til vrede, full av godhet og angrer på det onde.»
Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var i mitt hjemland? Derfor flyktet jeg til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og at du angrer det onde du har truet med.»
Jona ba til Herren og sa: 'Å Herre, var ikke dette det jeg sa mens jeg ennå var hjemme? Derfor flyktet jeg til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og du angrer på det onde.'
And he prayed to the LORD, saying, 'O LORD, isn’t this what I said while I was still in my own land? That is why I tried to flee to Tarshish, for I knew that you are a gracious and compassionate God, slow to anger, abounding in steadfast love, and relenting from sending calamity.
Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg enda var i mitt land? Derfor prøvde jeg å flykte til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du angrer det onde.»
Og han bad til Herren og sagde: Ak Herre! var dette ikke mit Ord, der jeg var endnu i mit Land? derfor forekom jeg (det) og flyede til Tharsis; thi jeg vidste, at du er en naadig og barmhjertig Gud, langmodig og af stor Miskundhed, og angrer det Onde.
And he prayed unto the LORD, and said, I pray thee, O LORD, was not this my saying, when I was yet in my country? Therefore I fled before unto Tarshish: for I knew that thou art a gracious God, and merciful, slow to anger, and of great kindness, and repentest thee of the evil.
Og han ba til Herren og sa: Jeg ber deg, å Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg ennå var i mitt land? Derfor flyktet jeg til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på godhet, og angrer det onde.
And he prayed to the LORD, and said, I pray you, O LORD, was not this my saying, when I was still in my country? Therefore I fled before to Tarshish; for I knew that you are a gracious God, and merciful, slow to anger, and of great kindness, and relent from doing harm.
And he prayed unto the LORD, and said, I pray thee, O LORD, was not this my saying, when I was yet in my country? Therefore I fled before unto Tarshish: for I knew that thou art a gracious God, and merciful, slow to anger, and of great kindness, and repentest thee of the evil.
Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, fordi jeg visste at du er en nådig Gud, barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og at du angrer det onde.
Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var ikke dette mitt ord da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på godhet, og angrende over ondskap.
Og han ba til Herren og sa: Å, Herre, var ikke dette hva jeg sa da jeg fortsatt var i mitt eget land? Dette er grunnen til at jeg flyktet til Tarsis: for jeg visste at du er en kjærlig Gud, full av medfølelse, sen til å bli sint og stor i barmhjertighet, og klar til å vende deg bort fra din hensikt om ondskap.
And he prayed{H6419} unto Jehovah,{H3068} and said,{H559} I pray{H577} thee, O Jehovah,{H3068} was not this my saying,{H1697} when I was yet in my country?{H127} Therefore I hasted{H1272} to{H6923} flee unto Tarshish;{H8659} for I knew{H3045} that thou art a gracious{H2587} God,{H410} and merciful,{H7349} slow{H750} to anger,{H639} and abundant{H7227} in lovingkindness,{H2617} and repentest{H5162} thee of the evil.{H7451}
And he prayed{H6419}{(H8691)} unto the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, I pray{H577} thee, O LORD{H3068}, was not this my saying{H1697}, when I was yet in my country{H127}? Therefore I fled{H1272}{(H8800)} before{H6923}{(H8765)} unto Tarshish{H8659}: for I knew{H3045}{(H8804)} that thou art a gracious{H2587} God{H410}, and merciful{H7349}, slow{H750} to anger{H639}, and of great{H7227} kindness{H2617}, and repentest{H5162}{(H8737)} thee of the evil{H7451}.
And he prayed vn to the LORde ad sayd: O lord was not this my sayenge when I was yet in my contre? And therfore I hasted rather to fle to Tharsis: for I knew well ynough that thou wast a mercifull god ful of copassion long yer thou be angre and of greate mercie and repentest when thou art come to take punishment.
And he prayed vnto the LORDE, and sayde: O LORDE, was not this my sayenge (I praye the) when I was yet in my countre? therfore I haisted rather to fle vnto Tharsis, for I knowe well ynough that thou art a mercifull God, full of compassion, loge sufferinge, and of greate kyndnesse, and repentest when thou shuldest take punyshment.
And he prayed vnto the Lord, and saide, I pray thee, O Lord, was not this my saying, when I was yet in my countrey? therefore I preuented it to flee vnto Tarshish: for I knewe that thou art a gratious God, & merciful, slow to anger, & of great kindnes, and repentest thee of the euill.
And he prayed vnto the Lorde, and saide: I pray thee O Lorde, was not this my saying when I was yet in my countrey? therfore I hasted to flee into Tharsis: For I knewe that thou art a gratious God, and mercifull, long suffering, and of great kindnesse, and repentest thee of euill.
And he prayed unto the LORD, and said, I pray thee, O LORD, [was] not this my saying, when I was yet in my country? Therefore I fled before unto Tarshish: for I knew that thou [art] a gracious God, and merciful, slow to anger, and of great kindness, and repentest thee of the evil.
He prayed to Yahweh, and said, "Please, Yahweh, wasn't this what I said when I was still in my own country? Therefore I hurried to flee to Tarshish, for I knew that you are a gracious God, and merciful, slow to anger, and abundant in loving kindness, and you repent of the evil.
and he prayeth unto Jehovah, and he saith, `I pray Thee, O Jehovah, is not this my word while I was in mine own land -- therefore I was beforehand to flee to Tarshish -- that I have known that Thou `art' a God, gracious and merciful, slow to anger, and abundant in kindness, and repenting of evil?
And he prayed unto Jehovah, and said, I pray thee, O Jehovah, was not this my saying, when I was yet in my country? Therefore I hasted to flee unto Tarshish; for I knew that thou art a gracious God, and merciful, slow to anger, and abundant in lovingkindness, and repentest thee of the evil.
And he made prayer to the Lord and said, O Lord, is this not what I said when I was still in my country? This is why I took care to go in flight to Tarshish: for I was certain that you were a loving God, full of pity, slow to be angry and great in mercy, and ready to be turned from your purpose of evil.
He prayed to Yahweh, and said, "Please, Yahweh, wasn't this what I said when I was still in my own country? Therefore I hurried to flee to Tarshish, for I knew that you are a gracious God, and merciful, slow to anger, and abundant in loving kindness, and you relent of doing harm.
He prayed to the LORD and said,“Oh, LORD, this is just what I thought would happen when I was in my own country. This is what I tried to prevent by attempting to escape to Tarshish!– because I knew that you are a gracious and compassionate God, slow to anger and abounding in mercy, and one who relents concerning threatened judgment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.
3 Så nå, Herre, ta, jeg ber deg, mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.»
4 Og Herren sa: «Har du rett til å være sint?»
5 Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der bygde han en hytte for seg selv og satt under den i skyggen for å se hva som ville hende med byen.
6 Og Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp over Jona, for å gi skygge over hodet hans og fri ham fra hans nød. Så Jona ble veldig glad for planten.
14 Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss, for du, Herre, har gjort som det har behaget deg.
15 Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet med sitt raseri.
1 Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens buk.
2 Og han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg; Fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.
8 Og da solen stod opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen slo på Jonas hode slik at han besvimte. Han ønsket seg døden og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
9 Og Gud sa til Jona: «Har du rett til å være sint for planten?» Og han sa: «Jeg har rett til å være sint, til og med til døden.»
10 Og Herren sa: «Du har hatt omsorg for planten, som du ikke har arbeidet for, og ikke fått til å vokse; som kom opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.
1 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:
2 Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og tal imot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
3 Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.
4 Men Herren sendte en mektig vind over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å brytes i stykker.
5 Sjømennene ble redde, og ropte hver til sin gud, og kastet varene som var på skipet, over bord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler og lå der og sov tungt.
6 Da kom skipsføreren til ham og sa: Hva mener du med å sove sånn? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, slik at vi ikke går under.
12 Men enda nå, sier Jehova, vend tilbake til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage:
13 Riv i stykker hjertet, ikke klærne deres, vend om til Jehova deres Gud; for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og han angrer det onde.
8 Da sa de til ham: Fortell oss, vi ber deg, for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og av hvilket folk er du?
9 Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens røst; Jeg vil oppfylle det jeg har lovet. Frelsen tilhører Herren.
10 Og Herren talte til fisken, og den spydde Jona ut på tørt land.
9 Hvem vet, kanskje Gud vil snu om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke omkommer?
10 Og Gud så deres gjerninger, at de vendte seg fra sin onde vei; og Gud angret det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
1 Og Herrens ord kom til Jona for andre gang, og sa:
2 Reis opp, dra til den store byen Ninive, og forkynn for dem det budskapet jeg vil gi deg.
17 Og Herren forberedte en stor fisk til å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
11 Så sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss? For havet ble mer og mer stormfullt.
12 Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, da vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.
8 Herren er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet.
14 Og Herren angret på det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.
8 Herren er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på kjærlighet.
15 Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunnhet og sannhet.
4 Og Jona begynte å gå inn i byen en dagsreise, og han ropte og sa: Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet.
4 Jeg ba til Herren min Gud og bekjente og sa: Å Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde mot dem som elsker ham og holder hans bud,
3 Herren ombestemte seg med hensyn til dette: Det skal ikke skje, sier Herren.
3 Det kan hende de vil høre og vende seg bort fra sin onde vei, så jeg kan angre det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
6 Og Herren angret at han hadde skapt mennesket på jorden, og det smertet ham i hjertet.
18 Hvem er en Gud som deg, som tilgir misgjerning og går forbi overtrelse blant resten av sin arv? Han holder ikke sin vrede for alltid, for han gleder seg over barmhjertighet.
4 Eller forakter du hans store godhet og tålmodighet, og forstår du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
8 hvis det folket jeg har talt om vender om fra sin ondskap, vil jeg angre på det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
22 Omvend deg derfor fra din ondskap, og be til Herren om kanskje ditt hjertes tanke kan få tilgivelse.
19 Tilgi, jeg ber deg, dette folks misgjerning i din store kjærlighet, slik du har tilgitt dette folk fra Egypt til nå.
5 Jeg sa: Jeg bønnfaller deg, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser godhet mot dem som elsker deg og holder dine bud.
1 Å Herre, irettesett meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din brennende harme.
13 Nå, derfor må dere bedre deres veier og deres gjerninger, og adlyde Herrens, deres Guds røst; så vil Herren angre det onde han har uttalt mot dere.
5 Herren er nådig og rettferdig; ja, vår Gud er barmhjertig.
12 Gå og forkynn disse ordene mot nord, og si, Vend tilbake, frafalne Israel, sier Herren; jeg vil ikke se på dere i vrede; for jeg er barmhjertig, sier Herren, jeg vil ikke beholde vrede for alltid.
9 Obadja sa: Hva har jeg syndet siden du overgir din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?