Lukas 20:16
Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
Han skal komme og gjøre ende på disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
Han skal komme og ødelegge disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Gud forby.
Han vil komme og ødelegge disse dyrkerne, og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: "Må det ikke skje!"
Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre. Og da de hørte dette, sa de: Gud forby!
Han skal komme og tilintetgjøre disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje!
Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Og da de hørte det, sa de: Gud forby!
Han skal komme og ødelegge disse vinbøndene og gi vingården til andre." Da de hørte dette, sa de: "Måtte det aldri skje!"
Han skal komme og ødelegge disse vingårdsfolkene og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
«Han skal komme og ødelegge dem, og overlate vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
Han vil komme og ødelegge disse vingårdsmennene og gi vingården til andre. Men da de hørte det, sa de: Måtte det aldri skje!
He will come and destroy those farmers and give the vineyard to others. When they heard this, they said, 'May it never happen!'
Han vil komme og ødelegge disse bøndene og gi vingården til andre.” Da de hørte dette, sa de: “Må det aldri skje!”
Han skal komme og udrydde disse Viingaardsmænd, og leie Andre Viingaarden. Men der de det hørte, sagde de: Gid det aldrig skee!
He shall come and destroy these husbandmen, and shall give the vineyard to others. And when they heard it, they said, God forbid.
Han skal komme og ødelegge de bøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby.
He shall come and destroy those tenant farmers, and shall give the vineyard to others. And when they heard it, they said, God forbid.
He shall come and destroy these husbandmen, and shall give the vineyard to others. And when they heard it, they said, God forbid.
Han skal komme og ødelegge disse arbeiderne, og gi vingården til andre." Da de hørte det, sa de: "Måtte det aldri skje!"
Han vil komme og ødelegge disse bøndene, og gi vingården til andre.' Da de hørte dette, sa de: 'Må det aldri skje!'
Han vil komme og ødelegge dem og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Må det aldri skje.
He will come and destroye those fermers and will let out his vyneyarde to other. When they hearde that they sayde: God forbyd.
He shal come, and destroye those hussbandmen, and let out his vynyarde vnto other. Whan they herde that, they sayde: God forbyd.
He will come and destroy these husbandmen, and wil giue out his vineyard to others. But when they heard it, they sayd, God forbid.
He shall come and destroye these husbande men, & shall let out his vineyarde to other. When they hearde this, they sayde, God forbyd.
‹He shall come and destroy these husbandmen, and shall give the vineyard to others.› And when they heard [it], they said, God forbid.
He will come and destroy these farmers, and will give the vineyard to others." When they heard it, they said, "May it never be!"
He will come, and destroy these husbandmen, and will give the vineyard to others.' And having heard, they said, `Let it not be!'
He will come and destroy these husbandmen, and will give the vineyard unto others. And when they heard it, they said, God forbid.
He will come and put them to destruction and give the garden to others. And when he said this, they said, May it not be so.
He will come and destroy these farmers, and will give the vineyard to others." When they heard it, they said, "May it never be!"
He will come and destroy those tenants and give the vineyard to others.” When the people heard this, they said,“May this never happen!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han begynte å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en grop for vinpressen, bygde et tårn og leide den ut til vinbønder, og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å motta noe av avlingen fra vingården.
3Men de tok ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4Så sendte han en annen tjener til dem. Ham slo de i hodet og mishandlet.
5Han sendte enda en, og ham drepte de; og mange andre; noen slo de, og noen drepte de.
6Til slutt hadde han en, sin elskede sønn. Ham sendte han dem til sist og sa: De vil nok ha respekt for min sønn.
7Men vinbøndene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
8Og de tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vinbøndene, og gi vingården til andre.
10Har dere ikke lest denne skrift: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnesteinen?
9Han begynte å fortelle denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder, og dro utenlands for en lang tid.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Så sendte han en annen tjener, men også ham slo de, behandlet med skam og sendte bort tomhendt.
12Han sendte en tredje; denne også slo de og kastet ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn, kanskje de vil vise ham respekt.
14Men da vinbøndene så ham, rådførte de seg med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
15De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?
33Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Deretter leide han den ut til vinbønder og dro til utlandet.
34Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.
35Men vinbøndene grep tjenerne; slo en, drepte en annen og steinet en tredje.
36Han sendte andre tjenere, flere enn de første, men de behandlet dem på samme måte.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil respektere min sønn.
38Men vinbøndene sa til hverandre da de så sønnen: Dette er arvingen. La oss drepe ham, så får vi arven.
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når vingårdsens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han vil ødelegge de onde bøndene grundig og leie ut vingården til andre bønder som vil gi ham frukt i rett tid.
42Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen. Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne.
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dens frukter.
44Den som faller på denne steinen skal bli knust, men den som den faller på, skal den knuse til støv.
17Men han så på dem og sa: Hva er da dette som er skrevet: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen?
18Enhver som faller på den stenen, skal bli knust; men den som den faller på, skal bli støvet.
19De skriftlærde og overprestene søkte å gripe ham i samme stund, men de fryktet folket, for de forsto at han fortalte denne lignelsen mot dem.
4til dem sa han: Gå også dere til vingården, og det som er rettferdig, skal jeg gi dere. Og de gikk av sted.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, én til sin gård, en annen til sin handel;
6og resten tok fatt i tjenerne, mishandlet dem og drepte dem.
7Men kongen ble vred; han sendte hærene sine og utslettet de morderne og brente byen deres.
2Han gravde den opp, fjernet steinene og plantet den med de edleste vinstokkene, bygde et vakttårn i midten og hogde ut en vinpresse der. Han håpet den skulle gi druer, men den ga villdruer.
3Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
4Hva kunne jeg mer ha gjort for min vingård som jeg ikke har gjort? Hvorfor bar den villdruer når jeg håpet på druer?
5Nå skal jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil fjerne hekken, og den skal bli fortært; jeg vil rive ned muren, og den skal bli trampet ned.
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han kom til den første og sa: Gutt, gå og arbeid i vingården i dag.
7De svarte: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården.
13Men han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.
6Han fortalte denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin; han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Han sa til vindyrkeren: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men finner ingen. Hogg det ned! Hvorfor skal det ta opp jorden?
14Han vil ta de beste åkrene, vingårdene og olivenlundene deres og gi dem til tjenerne sine.
1Himmelriket er likt en husbonde som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til vingården sin.
2Da han hadde avtalt med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården.
28Han svarte dem: 'Det er en fiende som har gjort dette.' Tjenerne sa til ham: 'Vil du da at vi skal gå og samle det inn?'
46da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter det, og i en time han ikke vet om, og hogge ham i stykker, og gi ham hans del blant de utro.