Lederne utfordrer Jesu fullmakt; Johannes’ dåp som motspørsmål
En av de dagene, mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, kom yppersteprestene og de skriftlærde til ham sammen med de eldste.
Og de sa til ham: Si oss, ved hvilken fullmakt gjør du disse tingene? Eller hvem er det som har gitt deg denne fullmakten?
Han svarte og sa til dem: Jeg vil også spørre dere om én ting; svar meg:
Johannes' dåp—var den fra himmelen eller fra mennesker?
De rådslo med hverandre og sa: Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?
Men hvis vi sier: Fra mennesker, vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.
Så svarte de at de ikke kunne si hvor den kom fra.
Da sa Jesus til dem: Heller ikke sier jeg dere ved hvilken fullmakt jeg gjør disse tingene.
Lignelsen om vingården og de voldelige forpakterne
Så begynte han å si denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til forpaktere og reiste til et land langt borte for en lang tid.
Da tiden var inne, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham av frukten av vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Igjen sendte han en annen tjener; også ham slo de, behandlet ham skammelig og sendte ham tomhendt bort.
Så sendte han en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham ærefrykt når de ser ham.
Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
Den forkastede steinen og ledernes truende reaksjon
Han så på dem og sa: Hva betyr da dette som er skrevet: «Steinen som byggerne forkastet, den er blitt hjørnesteinen»?
Hver den som faller på den steinen, blir knust; men den som den faller på, skal den knuse til støv.
I samme stund prøvde yppersteprestene og de skriftlærde å legge hånd på ham, men de fryktet folket; for de skjønte at han hadde sagt denne lignelsen mot dem.
Spørsmål om skatt; Jesu svar om keiseren og Gud
De holdt ham under oppsikt og sendte ut spioner som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunne overgi ham til landshøvdingens makt og myndighet.
De spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og lærer rett, at du ikke tar hensyn til person, men lærer Guds vei i sannhet.
Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren, eller ikke?
Men han gjennomskuet deres list og sa til dem: Hvorfor setter dere meg på prøve?
Vis meg en denar. Hvilket bilde og hvilken påskrift har den? De svarte: Keiserens.
Da sa han til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
Og de klarte ikke å gripe ham på ord foran folket; de undret seg over svaret hans og tidde.
Saddukeernes hypotese om ekteskap og oppstandelse
Så kom noen av saddukeerne, som sier at det ikke finnes noen oppstandelse, og de spurte ham:
og sa: Mester, Moses skrev for oss: Hvis en manns bror dør og har en kone, men dør uten barn, skal broren ta henne til kone og reise opp etterkommere for sin bror.
Det var sju brødre. Den første tok en kone og døde uten barn.
Den andre tok henne til kone, og han døde barnløs.
Den tredje tok henne; og på samme måte alle de sju: de etterlot seg ikke barn og døde.
Til slutt døde også kvinnen.
I oppstandelsen, hvem av dem skal hun da være kone til? For alle sju har hatt henne til kone.
Oppstandelsens natur: ingen ekteskap, Gud er de levendes
Jesus svarte dem: Denne verdens barn gifter seg og blir giftet bort.
Men de som blir funnet verdige til å få del i den kommende verden og i oppstandelsen fra de døde, verken gifter seg eller blir giftet bort,
og de kan heller ikke dø mer, for de er like englene og er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn.
Men at de døde står opp, det har også Moses vist ved tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.
Han er jo ikke de dødes Gud, men de levendes; for for ham lever alle.
Skriftlærde bekrefter svaret; ingen tør spørre mer
Da sa noen av de skriftlærde: Mester, du har talt godt.
Og de våget ikke lenger å spørre ham om noe.
Hvordan kan Messias være Davids sønn og herre?
Han sa til dem: Hvordan kan de si at Kristus er Davids sønn?
For David selv sier i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd,
inntil jeg legger dine fiender som en fotskammel for dine føtter.
Altså kaller David ham herre; hvordan kan han da være hans sønn?
Advarsel mot skriftlærdes hykleri og utnyttelse av enker
Mens alt folket hørte på, sa han til disiplene sine:
Ta dere i vare for de skriftlærde, som ønsker å gå omkring i lange kapper og elsker hilsninger på torgene, de fremste setene i synagogene og hedersplassene ved gjestebud;
de som sluker enkers hus og for syns skyld ber lange bønner. De skal få desto strengere dom.