1

Jesus kom inn i Jeriko og dro gjennom byen.

2

Det var en mann som het Sakkeus; han var overtolller og rik.

3

Han ville gjerne se hvem Jesus var, men fikk det ikke til på grunn av folkemengden, for han var liten av vekst.

4

Han løp i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham, for han måtte komme den veien.

5

Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa: Sakkeus, skynd deg ned, for i dag må jeg ta inn hos deg.

6

Han skyndte seg ned og tok imot ham med glede.

7

Da de så det, murret alle og sa: Han har gått inn for å være gjest hos en mann som er en synder.

8

Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: Se, Herre, halvparten av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg tatt noe fra noen ved falsk anklage, betaler jeg det firedobbelt tilbake.

9

Jesus sa til ham: I dag er frelse kommet til dette huset, for også han er en Abrahams sønn.

10

For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var fortapt.

11

Mens de hørte på dette, la han til og fortalte en lignelse, fordi han var nær ved Jerusalem, og de mente at Guds rike straks skulle komme til syne.

12

Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.

13

Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti miner og sa til dem: Sett dem i arbeid til jeg kommer tilbake.

14

Men hans landsmenn hatet ham og sendte et bud etter ham og sa: Vi vil ikke ha denne mannen til å være konge over oss.

15

Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.

16

Den første kom og sa: Herre, din mina har gitt ti miner til.

17

Han sa til ham: Bra, du gode tjener! Fordi du har vært tro i svært lite, skal du ha myndighet over ti byer.

18

Den andre kom og sa: Herre, din mina har gitt fem miner.

19

Han sa også til ham: Du skal være over fem byer.

20

En annen kom og sa: Herre, se, her er din mina; jeg har hatt den liggende i et tørkle.

21

For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.

22

Han sa til ham: Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.

23

Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?

24

Og han sa til dem som sto der: Ta fra ham mina og gi den til ham som har ti miner.

25

De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.

26

Jeg sier dere: Hver den som har, skal få; men den som ikke har, skal bli frattatt selv det han har.

27

Men de fiendene mine som ikke ville at jeg skulle være konge over dem – før dem hit og drep dem foran meg.

28

Da han hadde sagt dette, gikk han foran dem og dro opp til Jerusalem.

29

Da han nærmet seg Betfage og Betania, ved det fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene

30

og sa: Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere. Når dere kommer inn i den, skal dere finne et eselføll som står bundet, som ingen noen gang har sittet på. Løs det, og før det hit.

31

Og hvis noen spør dere: Hvorfor løser dere det? skal dere svare: Fordi Herren trenger det.

32

De som var sendt av sted, gikk av gårde og fant det slik som han hadde sagt dem.

33

Mens de løste føllet, sa eierne til dem: Hvorfor løser dere føllet?

34

De svarte: Herren trenger det.

35

De førte det til Jesus, la kappene sine på føllet og lot Jesus sette seg opp.

36

Og mens han red fram, bredte de kappene sine ut på veien.

37

Da han nærmet seg, like ved nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele flokken av disipler å glede seg og prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerningene de hadde sett.

38

De sa: Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!

39

Noen av fariseerne i folkemengden sa til ham: Mester, sett disiplene dine til rette!

40

Han svarte: Jeg sier dere: Hvis disse tier, skal steinene rope.

41

Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den

42

og sa: Hadde du bare visst, du også, på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for øynene dine.

43

For det skal komme dager over deg da fiendene dine skal kaste opp en voll rundt deg, omringe deg og holde deg innesperret på alle kanter,

44

og de skal jevne deg med jorden, du og dine barn i deg, og de skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsetid.

45

Så gikk han inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og dem som kjøpte der,

46

og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.

47

Han underviste hver dag i tempelet. Men øversteprestene og de skriftlærde og de øverste blant folket prøvde å få ham ryddet av veien,

48

men de fant ikke ut hva de kunne gjøre, for hele folket lyttet ivrig til ham.