2 Samuelsbok 11:25
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Legg mer kraft i kampene mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Legg mer kraft i kampene mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne. Sverdet fortærer den ene som den andre. Gjør angrepet sterkere mot byen og riv den ned. Gå og oppmuntre ham.
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet eter nå den ene, nå den andre. Sett inn angrepet ditt hardere mot byen og riv den ned! Og styrk ham.
Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
David sa til budbringeren: «Si dette til Joab: 'La deg ikke bli opprørt over dette, for sverdet rammer både den ene og den andre. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham!»
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: ‘Ta det ikke tungt over dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør kampen hardere mot byen og riv den ned,’ og du skal oppmuntre ham.»
Da sa David til budbringeren, Slik skal du si til Joab, La ikke denne saken opprøre deg; sverdet fortærer en så vel som en annen; styrk striden din mot byen og se til å vinne den; oppmuntre ham.
David sa til utsendingen: Si til Joab at han ikke skal ta denne saken tungt. Sverd fortærer både her og der. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den! Gi ham mot.
David sa til budbæreren: 'Si til Joab: La ikke dette være vondt i dine øyne. For sverdet fortærer nå den ene, nå den andre. Dra sterkere inn mot byen og ødelegg den!' Oppmuntre ham!
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
Da sa David til budbæreren: 'Slik skal du tale til Joab: La ikke dette mislike deg, for sverdet sluker både den ene og den andre. Gjør kampene dine sterkere mot byen, overlegn den, og oppmuntre ham.'
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: "La ikke dette forurolige deg, for sverdet fortærer den ene så vel som den andre. Styrk din kamp mot byen og ødelegg den." Oppmuntre ham!
David said to the messenger, 'Say this to Joab: Don’t let this thing upset you, for the sword devours one as well as another. Press your attack against the city and destroy it. Encourage him.'
David sa til sendebudet: 'Slik skal du si til Joab: La dette ikke være ondt i dine øyne, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Forsterk kampen mot byen, ødelegg den!'
Og David sagde til Budet: Saa skal du sige til Joab: Lad ikke den Gjerning synes ond for dine Øine, thi Sværdet fortærer paa den og den (Maade); hold fast ved med din Krig imod Staden og nedbryd den! og gjør ham frimodig.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
David sa til budbæreren: Si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og ødelegg den! Oppmuntre jo ham!
Then David said to the messenger, Thus you shall say to Joab: Do not let this thing trouble you, for the sword devours one as well as another. Strengthen your attack against the city, and overthrow it. So encourage him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: 'La ikke dette uroe deg, for sverdet sluker den ene så vel som den andre; styrk kampen mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham.»
David sa til sendebudet: 'Si til Joab: La ikke dette plage deg, for sverdet fortærer både den ene og den andre; forsterk angrepet mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.'
David sa til budbæreren: "Si til Joab: 'La det ikke bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og innta den.'" "Sett mot i ham."
Then David{H1732} said{H559} unto the messenger,{H4397} Thus shalt thou say{H559} unto Joab,{H3097} Let not this thing{H1697} displease{H3415} thee, for the sword{H2719} devoureth{H398} one as well as another;{H2090} make thy battle{H4421} more strong{H2388} against the city,{H5892} and overthrow{H2040} it: and encourage{H2388} thou him.
Then David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto the messenger{H4397}, Thus shalt thou say{H559}{(H8799)} unto Joab{H3097}, Let not this thing{H1697} displease{H3415}{(H8799)}{H5869} thee, for the sword{H2719} devoureth{H398}{(H8799)} one as well as another{H2090}: make thy battle{H4421} more strong{H2388}{(H8685)} against the city{H5892}, and overthrow{H2040}{(H8798)} it: and encourage{H2388}{(H8761)} thou him.
Dauid sayde vnto the messaunger: Thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not yt vexe the, for the swerde consumeth now one now another. Go forth with the battayll against the cite, that thou mayest destroye it, and coforte the men.
Then Dauid said vnto the messenger, Thus shalt thou say vnto Ioab, Let not this thing trouble thee: for the sworde deuoureth one as well as another: make thy battell more strong against the citie & destroy it, & encourage thou him.
And Dauid saide vnto the messenger, thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not that thing trouble thee, for ye sword deuoureth one as well as another: Make thy battayle more strong against the citie to ouerthrowe it, & encourage thou him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the messenger, Thus shall you tell Joab, Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another; make your battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage you him.
And David saith unto the messenger, `Thus dost thou say unto Joab, Let not this thing be evil in thine eyes; for thus and thus doth the sword devour; strengthen thy warfare against the city, and throw it down -- and strengthen thou him.'
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another; make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the man, Go and say to Joab, Do not let this be a grief to you; for one man may come to his death by the sword like another: put up an even stronger fight against the town, and take it: and do you put heart into him.
Then David said to the messenger, "Thus you shall tell Joab, 'Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another. Make your battle stronger against the city, and overthrow it.' Encourage him."
David said to the messenger,“Tell Joab,‘Don’t let this thing upset you. There is no way to anticipate whom the sword will cut down. Press the battle against the city and conquer it.’ Encourage him with these words.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 David sendte beskjed til Joab: Send meg Uria, hetitten. Og Joab sendte Uria til David.
7 Da Uria kom til ham, spurte David ham hvordan Joab hadde det, hvordan folket hadde det, og hvordan krigen gikk.
8 David sa til Uria: Gå hjem og vask føttene dine. Uria forlot kongens hus, og det ble sendt en gave fra kongen etter ham.
9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
10 Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått hjem, sa David til Uria: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem?
11 Uria svarte David: Arken, Israel og Juda bor i telt; min herre Joab og min herres tjenere ligger i leiren på marken. Skulle da jeg gå hjem for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre det.
12 David sa til Uria: Bli her i dag også, så vil jeg la deg dra i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
13 David kalte ham til seg, og han spiste og drakk hos ham, og David gjorde ham full. Om kvelden gikk han ut for å legge seg blant sin herres tjenere, men han gikk ikke hjem.
14 Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15 I brevet skrev han: Sett Uria i fronten der striden er hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, slik at han blir slått og dør.
16 Da Joab holdt vakt ved byen, satte han Uria på det stedet han visste de tapreste mennene var.
17 Byens menn gikk ut og kjempet mot Joab, og noen av Davids tjenere falt, også Uria, hetitten, døde.
18 Da sendte Joab bud og fortalte David alt om krigen.
19 Han ga budbringeren beskjed om å si til David alt om krigen,
20 og hvis kongen blir sint og spør: Hvorfor gikk dere så nær byen og kjempet? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
21 Hvem som drepte Abimelek, Jerubbeshets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Da skal du si: Din tjener Uria, hetitten, er også død.
22 Budbringeren dro og kom til David og fortalte alt Joab hadde sagt han skulle si.
23 Budbringeren sa til David: Mennene var sterkere enn oss, de kom ut mot oss på marken, men vi slo dem tilbake helt til byens port.
24 Skyterne skjøt fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere er døde; din tjener Uria, hetitten, er også død.
26 Da Uria, hennes mann, var død, sørget Uria's kone over mannen sin.
27 Da sørgetiden var over, sendte David bud etter henne og tok henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverd og tatt hans kone til din hustru, og du har drept ham med Amons barns sverd.
10 Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias kone til din hustru.
11 Så sier Herren: Se, jeg skal la ulykke komme over deg fra ditt eget hus; jeg vil ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer for alles øyne.
11 En av Joabs unge menn sto ved Amasa og sa: Alle som er for Joab, og alle som står med David, følge etter Joab!
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå mot ham og hugg ham ned. Han slo ham, så han døde.
6 David var svært bekymret fordi folket snakket om å steine ham; hele folket var bedrøvet, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
31 Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og begrav ham, for å fjerne blodet som Joab uten grunn utøste, fra meg og min fars hus.
7 Da David hørte om det, sendte han Joab og hele hæren av de militære mennene.
15 Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde gått opp for å begrave de falne, hadde han slått i hjel hver mann i Edom.
3 Men Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre kongen, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
4 Likevel vant kongens ord over Joab. Derfor dro Joab, vandret gjennom hele Israel, og kom til Jerusalem.
12 Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer. Og Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne.
13 David sa til sine menn: Spenn hvert mann sitt sverd! Så spente de hver sitt sverd, og David spente også sitt sverd; og omkring fire hundre mann fulgte David, mens to hundre ble igjen ved bagasjen.
10 Og David sa: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham, eller hans dag kommer når han skal dø, eller han drar ut i strid og omkommer.
1 Da året var gått, på tiden når konger drar ut i krig, sendte David Joab og sine tjenere med ham, og hele Israel. De ødela ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: "Reis dere, la oss flykte, ellers slipper ingen av oss unna Absalom. Skynd dere å dra, for han kan haste seg hit og føre ulykke over oss og slå byen med sverd."
5 Dessuten vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og hvordan han utøste krigsblod i fredstid og satte krigsblod på sitt belte omkring sine hofter og i sine sko på føttene.
6 Følgelig bør du handle etter din visdom, og ikke la hans grå hår gå ned til Sheol i fred.
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den troppen som kom mot oss i vår hånd.
13 Vær modige, la oss kjempe tappert for vårt folk og for våre Guds byer; og Herren gjøre hva som synes ham godt.
3 Joab sa til kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold; og måtte min herre kongen få se det: men hvorfor gleder min herre kongen seg over dette?
21 Slik er det ikke: Men en mann fra Efraims fjelland, Sjeba, sønn av Bikri, har reist seg mot kongen, ja, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg forlate byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet ned til deg over muren.
8 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren med de sterke krigerne.
15 Deretter dro Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, så det ble veldig sykt.
11 David lot ikke noen mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat. Han tenkte: De kunne få fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik han alltid har gjort mens han bodde i filisternes land.
5 Joab kom til kongens hus og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere skamfulle, som i dag har reddet ditt liv, dine sønners og døtres liv, dine hustruers liv, og din medhustruers liv;
3 David sendte bud og spurte om kvinnen. En sa: Er ikke dette Batseba, datteren til Eliam, kona til Uria, hetitten?
27 Joab sendte budbringere til David og sa: Jeg har kjempet mot Rabba, ja, jeg har tatt vannbyen.
28 Saml nå resten av folket og slå leir mot byen og ta den, så det ikke blir jeg som tar den og byen blir oppkalt etter mitt navn.