2 Samuelsbok 11:26
Da Uria, hennes mann, var død, sørget Uria's kone over mannen sin.
Da Uria, hennes mann, var død, sørget Uria's kone over mannen sin.
Da Urias kone fikk høre at hennes mann Uria var død, sørget hun over sin mann.
Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, holdt hun sørgehøytid over sin mann.
Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin mann.
Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.
Da Uria sin kone hørte at Uria hennes mann var død, sørget hun over sin mann.
Og da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, sørget hun for mannen sin.
Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, sørget hun over sin herre.
Da Uria's kone hørte at mannen hennes var død, holdt hun sorg over sin ektemann.
Da Uria sin kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
Da Uriahs kone fikk høre at hennes mann var død, sørget hun dypt over ham.
Da Uria sin kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
Da Uria's hustru hørte at Uria var død, sørget hun over sin ektemann.
When Uriah’s wife heard that her husband was dead, she mourned for him.
Da Uria's hustru hørte at hennes mann, Uria, var død, holdt hun klage over sin ektemann.
Der Urias Hustru hørte, at Uria, hendes Mand, var død, da sørgede hun over sin Herre.
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she mourned for her husband.
Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
When the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she mourned for her husband.
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she mourned for her husband.
Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.
Da Uria sin kone hørte at hennes ektemann Uria var død, sørget hun over sin herre;
Da Urias kone hørte at mannen hennes var død, sørget hun over ham.
And when the wife{H802} of Uriah{H223} heard{H8085} that Uriah{H223} her husband{H376} was dead,{H4191} she made lamentation{H5594} for her husband.{H1167}
And when the wife{H802} of Uriah{H223} heard{H8085}{(H8799)} that Uriah{H223} her husband{H376} was dead{H4191}{(H8804)}, she mourned{H5594}{(H8799)} for her husband{H1167}.
And whan Vrias wife herde that Vrias was deed, she mourned for hir husbande.
And when the wife of Vriah heard that her husband Vriah was dead, she mourned for her husband.
And when the wyfe of Urias heard that her husband was dead, she mourned for him.
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she mourned for her husband.
When the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
And the wife of Uriah heareth that Uriah her husband `is' dead, and lamenteth for her lord;
And when the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
And when the wife of Uriah had news that her husband was dead, she gave herself up to weeping for him.
When the wife of Uriah heard that Uriah her husband was dead, she made lamentation for her husband.
When Uriah’s wife heard that her husband Uriah was dead, she mourned for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Da sørgetiden var over, sendte David bud etter henne og tok henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.
1 Da året var gått, på tiden når konger drar ut i krig, sendte David Joab og sine tjenere med ham, og hele Israel. De ødela ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
2 Det skjedde en kveld at David sto opp fra sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker.
3 David sendte bud og spurte om kvinnen. En sa: Er ikke dette Batseba, datteren til Eliam, kona til Uria, hetitten?
4 David sendte budbringerne sine, og hun kom til ham, og han lå med henne (for hun hadde renset seg fra sin urenhet). Så vendte hun tilbake til huset sitt.
5 Kvinnen ble gravid og sendte bud til David og sa: Jeg er med barn.
6 David sendte beskjed til Joab: Send meg Uria, hetitten. Og Joab sendte Uria til David.
7 Da Uria kom til ham, spurte David ham hvordan Joab hadde det, hvordan folket hadde det, og hvordan krigen gikk.
8 David sa til Uria: Gå hjem og vask føttene dine. Uria forlot kongens hus, og det ble sendt en gave fra kongen etter ham.
9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
10 Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått hjem, sa David til Uria: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem?
11 Uria svarte David: Arken, Israel og Juda bor i telt; min herre Joab og min herres tjenere ligger i leiren på marken. Skulle da jeg gå hjem for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre det.
12 David sa til Uria: Bli her i dag også, så vil jeg la deg dra i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
13 David kalte ham til seg, og han spiste og drakk hos ham, og David gjorde ham full. Om kvelden gikk han ut for å legge seg blant sin herres tjenere, men han gikk ikke hjem.
14 Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15 I brevet skrev han: Sett Uria i fronten der striden er hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, slik at han blir slått og dør.
16 Da Joab holdt vakt ved byen, satte han Uria på det stedet han visste de tapreste mennene var.
17 Byens menn gikk ut og kjempet mot Joab, og noen av Davids tjenere falt, også Uria, hetitten, døde.
18 Da sendte Joab bud og fortalte David alt om krigen.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverd og tatt hans kone til din hustru, og du har drept ham med Amons barns sverd.
10 Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias kone til din hustru.
11 Så sier Herren: Se, jeg skal la ulykke komme over deg fra ditt eget hus; jeg vil ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer for alles øyne.
14 Men fordi du ved denne gjerning har latt Herrens fiender få anledning til å spotte, skal også barnet som blir født deg, dø.
15 Deretter dro Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, så det ble veldig sykt.
16 David søkte derfor Gud for barnets skyld, og David fastet og gikk inn og lå på jorden hele natten.
24 Skyterne skjøt fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere er døde; din tjener Uria, hetitten, er også død.
25 David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Legg mer kraft i kampene mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.
21 Hvem som drepte Abimelek, Jerubbeshets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Da skal du si: Din tjener Uria, hetitten, er også død.
22 Budbringeren dro og kom til David og fortalte alt Joab hadde sagt han skulle si.
16 Hennes ektemann fulgte henne, gråtende, til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake.» Og han vendte tilbake.
23 Men nå er han død; hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake igjen? Jeg skal gå til ham, men han vil ikke vende tilbake til meg.
24 David trøstet sin kone Batsyba, og han gikk inn til henne og lå med henne. Hun fødte en sønn, og han ga ham navnet Salomo. Og Herren elsket ham.
1 Det ble fortalt Joab: Se, kongen sørger og gråter over Absalom.
23 Og de hentet Uria ut fra Egypt og førte ham til Jojakim, kongen, som drepte ham med sverdet og kastet hans døde kropp i gravene til de vanlige folk.
19 Hans svigerdatter, Pinehas' kone, var gravid og nær fødsel. Da hun hørte nyheten om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og ektemann var døde, fødte hun, for fødselsriene kom over henne.
20 Omtrent ved hennes død sa kvinnene som sto ved henne: "Frykt ikke, for du har født en sønn." Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.
39 Uria, hetitten: i alt trettisyv.
18 På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere fryktet å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, talte vi til ham og han ville ikke høre vår stemme; hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han vil gjøre noe galt.
19 Men da David så at hans tjenere hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. David sa til sine tjenere: Er barnet dødt? Og de sa: Han er død.
12 Hele landet skal sørge, hver slekt for seg; Davids hus slekt for seg, og deres kvinner for seg; Nathan slekt for seg, og deres kvinner for seg;
41 Uria, hetitten, Zabad, sønn av Ahlai,
5 Kongen sa til henne: «Hva er i veien med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke, og min mann er død.
31 David sa til Joab og hele folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte båren.
4 Da hevet David og folket som var med ham røstene sine og gråt, til de ikke lenger orket å gråte.
2 Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du er en sørgende kvinne og ta på deg sørgeklær. Ikke salve deg med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren som har talt min uklanderlighets sak fra Nabals hånd, og har holdt sin tjener tilbake fra ondskap. Herrens hånd har vendt Nabals ondskap tilbake over hans eget hode. David sendte bud og snakket med Abigail om å ta henne til kone.
15 Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde gått opp for å begrave de falne, hadde han slått i hjel hver mann i Edom.
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israel, fordi de var falt for sverdet.
10 De avdekket hennes nakenhet; de tok hennes sønner og hennes døtre, og henne drepte de med sverdet. Hun ble til et ordtak blant kvinnene, for de utførte straff over henne.
16 Så ryddet de vei for henne, og hun gikk gjennom inngangen for hestene til kongens hus; der ble hun drept.