Apostlenes gjerninger 21:40
Da han hadde gitt ham tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket til folket med hånden. Da det ble stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
Da han hadde gitt ham tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket til folket med hånden. Da det ble stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
Da han ga ham tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
Da han ga tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga folket tegn med hånden. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
Da han ga tillatelse, sto Paulus på trappene og ga folket tegn med hånden. Da det var blitt helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
Og da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappen og nikket med hånden til folket. Og da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk, og sa:
Da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappen og hevet hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk.
Og da han hadde fått tillatelse, sto Paulus på trappen, og signaliserte med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa:
Så da han fikk tillatelse, stilte Paulus seg på trappene og gjorde tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, snakket han til dem på hebraisk:
Når han hadde gitt ham tillatelse, stod Paulus på trappene og vinket med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa,
Da han fikk lov, stilte Paulus seg på trappen og gjorde et tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, begynte han å tale til dem på hebraisk og sa,
Og da han ga ham tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa,
Da han fikk lov, stilte Paulus seg på trappen og vinket til folkemengden. Og da det ble stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
Da han hadde fått tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
Da han hadde fått tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
Da kommandanten ga ham tillatelse, stilte Paulus seg opp på trappen og gjorde tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk.
When the commander had given him permission, Paul stood on the steps and gestured to the crowd with his hand. When there was a great silence, he addressed them in the Hebrew language, saying:
Da han fikk lov, stod Paulus på trappen og gjorde tegn til folket om at de skulle være stille. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
Men der han havde tilstedt ham det, stod Paulus frem paa Trapperne og slog til Lyd med Haanden for Folket. Men der det var blevet meget stille, raabte han til dem i det ebraiske Sprog og sagde:
And when he had given him licence, Paul stood on the stairs, and beckoned with the hand unto the people. And when there was made a great silence, he spake unto them in the Hebrew tongue, saying,
Når han hadde fått tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket til folkemengden. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
And when he had given him permission, Paul stood on the stairs, and motioned with his hand to the people. And when there was a great silence, he spoke to them in the Hebrew language, saying,
And when he had given him licence, Paul stood on the stairs, and beckoned with the hand unto the people. And when there was made a great silence, he spake unto them in the Hebrew tongue, saying,
Da han gav ham tillatelse, sto Paul opp på trappen, vinket til folket for å få ro. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk, og sa:
Da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappene, vinket med hånden til folket, og da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk:
Da han ga tillatelse, sto Paulus på trappen og gjorde tegn til folket med hånden, og da det ble stille, talte han til dem på hebraisk.
And{G1161} when he had given{G2010} him{G846} leave,{G2010} Paul,{G3972} standing{G2476} on{G1909} the stairs,{G304} beckoned{G2678} with the hand{G5495} unto the people;{G2992} and{G1161} when there was made{G1096} a great{G4183} silence,{G4602} he spake unto{G4377} them in the Hebrew{G1446} language,{G1258} saying,{G3004}
And{G1161} when he had given{G2010} him{G846} licence{G2010}{(G5660)}, Paul{G3972} stood{G2476}{(G5761)} on{G1909} the stairs{G304}, and beckoned{G2678}{(G5656)} with the hand{G5495} unto the people{G2992}. And{G1161} when there was made{G1096}{(G5637)} a great{G4183} silence{G4602}, he spake{G4377}{(G5656)} unto them in the Hebrew{G1446} tongue{G1258}, saying{G3004}{(G5723)},
When he had geve him licece Paul stode on ye steppes and beckned with the honde vuto the people and ther was made a greate silence. And he spake vnto the in ye Ebrue tonge sayinge:
Whan he had geuen him lycence, Paul stode on the steppes, and beckened with the hande vnto the people. Now whan there was made a greate sylece, he spake vnto them in Hebrue, and sayde:
And when he had giuen him licence, Paul stoode on the grieces, & beckened with the hand vnto the people: and when there was made great silence, hee spake vnto them in the Hebrewe tongue, saying,
And when he had geuen hym licence, Paul stoode on the stayres, & beckened with ye hande vnto the people: And whe there was made a great scilece, he spake vnto them in the Hebrue tongue, saying:
And when he had given him licence, Paul stood on the stairs, and beckoned with the hand unto the people. And when there was made a great silence, he spake unto [them] in the Hebrew tongue, saying,
When he had given him permission, Paul, standing on the stairs, beckoned with his hand to the people. When there was a great silence, he spoke to them in the Hebrew language, saying,
And he having given him leave, Paul having stood upon the stairs, did beckon with the hand to the people, and there having been a great silence, he spake unto them in the Hebrew dialect, saying:
And when he had given him leave, Paul, standing on the stairs, beckoned with the hand unto the people; and when there was made a great silence, he spake unto them in the Hebrew language, saying,
And when he let him do so, Paul, from the steps, made a sign with his hand to the people, and when they were all quiet, he said to them in the Hebrew language,
When he had given him permission, Paul, standing on the stairs, beckoned with his hand to the people. When there was a great silence, he spoke to them in the Hebrew language, saying,
When the commanding officer had given him permission, Paul stood on the steps and gestured to the people with his hand. When they had become silent, he addressed them in Aramaic,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Brødre og fedre, hør det forsvar som jeg nå gir dere.
2 Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa,
39 Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av ingen ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.
15 Etter lesningen av loven og profetene, sendte forstanderne av synagogen bud til dem og sa: Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, si det.
16 Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: Israels menn og dere som frykter Gud, lytt:
17 Israels folkets Gud valgte våre fedre og opphøyet folket under oppholdet i Egypt, og med kraftig hånd førte han dem ut derfra.
36 for mengden av folk fulgte etter og ropte: Bort med ham!
37 Da Paulus var på vei til å bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
27 Da de sju dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i tempelet. De hisset hele mengden opp og la hendene på ham,
28 og ropte: Menn av Israel, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket, loven og dette sted; og nå har han også ført grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige sted.
29 For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesos i byen sammen med ham, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i tempelet.
30 Da ble hele byen i opprør, og folket løp sammen. De grep Paulus og slepte ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom det beskjed til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem; da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33 Så kom kommandanten frem, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker, og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
34 Blandt folkemengden ropte noen ett, andre noe annet; og da han ikke kunne finne frem til sannheten på grunn av urolighetene, beordret han at Paulus skulle føres inn i borgen.
18 Så tok han ham, førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
19 Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg tilbake og spurte privat: Hva er det du har å fortelle meg?
20 Han svarte: Jødene har avtalt å be deg om å bringe Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville finne ut mer nøyaktig om ham.
19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20 Da de hørte dette, lovpriste de Gud. De sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusen jøder som har kommet til troen, og de er alle nidkjære for loven.
17 Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
9 Han hørte Paulus tale, og Paulus festet blikket på ham og så at han hadde tro til å bli helbredet.
10 Da sa han med høy røst: Reis deg opp på føttene! Og han sprang opp og begynte å gå.
1 Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for din egen sak. Så strakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet mens Barnabas og Paulus fortalte om de tegn og under Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem.
30 Da reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem:
10 Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte Paulus: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, framfører jeg med glede mitt forsvar.
18 Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
33 Jødene trakk Alexander fram fra folkemengden. Han vinket med hånden og ønsket å gi en forklaring til folket.
1 Da uroen hadde stilnet, kalte Paulus disiplene sammen, oppmuntret dem, tok farvel og dro til Makedonia.
9 Det ble stor oppstandelse, og noen av de skriftlærde på farisearens side sto opp og sa: Vi finner intet ondt i denne mannen; hva om en ånd eller en engel har talt til ham?
10 Da striden ble stor, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og bringe ham inn i borgen.
30 Men dagen etter, ønsket å få vite årsaken til at han ble anklaget av jødene, løste han ham og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
36 Etter at han hadde sagt dette, knelte han ned og ba med dem alle.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt av sted, til hedningene.
22 Og de hørte på ham til dette ordet, og de løftet stemmene sine og sa: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig å leve.
23 Og mens de skrek og rev av seg klærne og kastet støv i luften,
41 Da han hadde sagt dette, løste han opp forsamlingen.
30 Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
15 da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.
21 For denne grunnen grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
30 Da det ble kjent for meg at det var en sammensvergelse mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere å tale mot ham foran deg.
6 Da de motarbeidet ham og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: «Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er fri. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.»
12 Da vi hørte dette, ba både vi og de andre der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
22 Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forsto at han hadde sett et syn i tempelet, for han laget tegn til dem og forble stum.
14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve og talte med høy stemme: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og hør nøye på mine ord.
2 Da han ble tilkalt, begynte Tertullus å anklage ham og sa: Siden vi gjennom deg har mye fred, og at dårligdommer er rettet opp for dette folket,
23 Og han ga ordre til centurionen om at han skulle holdes i varetekt, men få lettelser; og ikke å forby noen av hans venner å ta seg av ham.
4 De som sto der sa: Skjeller du ut Guds yppersteprest?