Daniel 8:27
Og jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager; deretter sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
Og jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager; deretter sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
Jeg, Daniel, besvimte og var syk i noen dager. Etterpå sto jeg opp og tok meg av kongens gjøremål. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
Jeg, Daniel, ble utmattet og lå syk i flere dager. Deretter sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
Jeg, Daniel, ble utmattet og syk i flere dager. Siden sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
Jeg, Daniel, ble utmattet og lå syk i flere dager. Etterpå sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var helt overveldet av synet og forstod det ikke.
Jeg, Daniel, ble utslått og syk i flere dager. Deretter reiste jeg meg og gjorde kongens arbeid, men jeg var forferdet over visjonen og ingen skjønte den.
Og jeg, Daniel, falt omkul og ble syk i mange dager; deretter reiste jeg meg opp og gjorde kongens ærend; jeg ble forundret over visjonen, men ingen forstod den.
Jeg, Daniel, var utslitt og syk i flere dager etterpå. Men jeg sto opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
Jeg, Daniel, ble som død og var syk i noen dager. Deretter reiste jeg meg opp og gjorde kongens tjeneste. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.
Jeg, Daniel, ble svak og syk i flere dager; deretter stod jeg igjen opp og utførte kongens forretninger. Jeg var forferdet over synet, men ingen forstod det.
Og jeg, Daniel, ble svimmel og litt syk i noen dager; deretter reiste jeg meg og utførte kongens ærend, mens jeg sto forbløffet over visjonen som ingen forsto.
Jeg, Daniel, ble svak og syk i flere dager; deretter stod jeg igjen opp og utførte kongens forretninger. Jeg var forferdet over synet, men ingen forstod det.
Jeg, Daniel, ble svak og lå syk i flere dager. Så reiste jeg meg og gikk i gang med kongens arbeid. Jeg var forundret over synet, men ingen forstod det.
I, Daniel, was exhausted and lay ill for several days. Then I got up and went about the king’s business, but I was appalled by the vision, for it was beyond understanding.
Jeg, Daniel, ble helt utmattet og lå syk i flere dager. Deretter sto jeg opp og gjorde min tjeneste for kongen. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
Og det var (næsten) forbi med mig, Daniel, og jeg var (nogle) Dage syg, siden stod jeg op og udrettede Kongens Gjerning: og jeg var forskrækket over det Syn, men (der var) Ingen, som mærkede det.
And I niel fainted, and was sick certain ys; afterward I rose up, and did the king's business; and I was astonished at the vision, but none understood it.
Og jeg, Daniel, ble svak og var syk flere dager; etterpå reiste jeg meg og gjorde kongens arbeid. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.
And I Daniel fainted, and was sick for several days; afterward I rose up, and did the king's business; and I was astonished at the vision, but none understood it.
And I Daniel fainted, and was sick certain days; afterward I rose up, and did the king's business; and I was astonished at the vision, but none understood it.
Jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager; deretter reiste jeg meg og gikk tilbake til kongens verk, men jeg var forundret over visjonen, og ingen forstod den.
Jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager, men deretter reiste jeg meg og utførte kongens arbeid. Jeg var forundret over synet, men ingen forstod det.
Og jeg, Daniel, var syk i flere dager; deretter reiste jeg meg og utførte kongens oppgaver: og jeg var full av undring over synet, men ingen kunne gi meningen med det.
And I, Daniel,{H1840} fainted,{H1961} and was sick{H2470} certain days;{H3117} then I rose up,{H6965} and did{H6213} the king's{H4428} business:{H4399} and I wondered{H8074} at the vision,{H4758} but none understood{H995} it.
And I Daniel{H1840} fainted{H1961}{(H8738)}, and was sick{H2470}{(H8738)} certain days{H3117}; afterward I rose up{H6965}{(H8799)}, and did{H6213}{(H8799)} the king's{H4428} business{H4399}; and I was astonished{H8074}{(H8709)} at the vision{H4758}, but none understood{H995}{(H8688)} it.
Vpon this was I Daniel very faynte, so that I laye sicke certayne dayes: but whan I rose vp, I wente aboute the kynges busynesse, and marueled at the vision, neuerthelesse no man knewe of it.
And I Daniel was striken and sicke certaine dayes: but when I rose vp, I did the Kings busines, and I was astonished at the vision, but none vnderstood it.
Upon this was I Daniel feeble, so that I lay sicke certaine dayes: but when I rose vp, I went about ye kinges busines, and was astonied at the vision, neuerthelesse, no man vnderstoode it.
And I Daniel fainted, and was sick [certain] days; afterward I rose up, and did the king's business; and I was astonished at the vision, but none understood [it].
I, Daniel, fainted, and was sick certain days; then I rose up, and did the king's business: and I wondered at the vision, but none understood it.
And I, Daniel, have been, yea, I became sick `for' days, and I rise, and do the king's work, and am astonished at the appearance, and there is none understanding.
And I, Daniel, fainted, and was sick certain days; then I rose up, and did the king's business: and I wondered at the vision, but none understood it.
And I, Daniel, was ill for some days; then I got up and did the king's business: and I was full of wonder at the vision, but no one was able to give the sense of it.
I, Daniel, fainted, and was sick certain days; then I rose up, and did the king's business: and I wondered at the vision, but none understood it.
I, Daniel, was exhausted and sick for days. Then I got up and again carried out the king’s business. But I was astonished at the vision, and there was no one to explain it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Og synet om kveldene og morgenene som er fortalt, er sant; men du, forsegl synet, for det gjelder mange dager framover.
7 Jeg, Daniel, alene så synet. Mennene som var med meg så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, og de flyktet og gjemte seg.
8 Så jeg ble igjen alene, og så dette store synet, men ingen styrke var igjen i meg; min skjønnhet ble forvandlet til fordervelse i meg, og jeg mistet all styrke.
9 Likevel hørte jeg lyden av hans ord; og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10 Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg på mine knær og hender.
11 Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og reis deg opp, for jeg er nå sendt til deg.» Da han hadde talt disse ord til meg, sto jeg skjelvende.
12 Han sa videre til meg: «Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
15 Meg, Daniel, ble min ånd synt i kroppen, og syner av hodet mitt forstyrret meg.
16 Jeg nærmet meg en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten angående alt dette. Så han fortalte meg og fikk meg til å forstå tolkningen av tingene.
14 Og han sa til meg: Til to tusen og tre hundre kvelder og morgener; deretter skal helligdommen bli renset.
15 Og det skjedde, da jeg, Daniel, hadde sett synet, at jeg søkte å forstå det; og se, det sto foran meg en som så ut som en mann.
16 Og jeg hørte en menneskes røst mellom Ulai-breddene, som ropte og sa: Gabriel, la ham forstå synet.
17 Så kom han nær der jeg sto; og da han kom, ble jeg fryktelig redd og falt på mitt ansikt; men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, for synet gjelder endens tid.
18 Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden; men han rørte ved meg og satte meg opprett.
8 Og jeg hørte, men jeg forstod ikke: da sa jeg, Å min herre, hva skal utfallet av dette være?
9 Og han sa, Gå din vei, Daniel; for ordene er lukket og forseglet inntil endetidens tid.
1 I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en ting åpenbart for Daniel, som også ble kalt Belteshasar, og saken var sann, en stor krig. Han forstod saken og hadde forståelse av synet.
2 I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
3 Jeg spiste ikke noe delikat brød, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var fullført.
1 I det tredje året av kong Belsasars regjering fikk jeg, Daniel, et syn, som det jeg hadde sett først.
2 Og jeg så i synet; det var slik at da jeg så, var jeg i borgen Susa, som ligger i provinsen Elam; og jeg så i synet, og jeg sto ved elven Ulai.
28 Her er slutten på saken. For meg, Daniel, plaget tankene meg mye, og jeg bleknet i ansiktet: men jeg beholdt saken i hjertet mitt.
14 Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder mange dager i fremtiden.»
15 Da han talte til meg etter disse ordene, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble målløs.
16 Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper; da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: «Å, min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har ingen styrke igjen.
17 Hvordan kan jeg, din herres tjener, tale med min herre? For så snart denne styrken forlot meg, var det ingen pust tilbake i meg.»
18 Denne drømmen så jeg, kong Nebukadnesar; og du, Beltsasar, forklar tydningen, for alle de vise menn i mitt rike er ikke i stand til å gjøre kjent tydningen for meg; men du er i stand, for de hellige guders ånd er i deg.
19 Da ble Daniel, som ble kalt Beltsasar, forundret en stund, og hans tanker forstyrret ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen forstyrre deg. Beltsasar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dine fiender, og dens tydning dine motstandere.
22 Han lærte meg og snakket med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg visdom og forståelse.
23 Ved begynnelsen av dine bønnfallinger gikk befalingen ut, og jeg er kommet for å fortelle deg; for du er høyt elsket: forsåvidt, gi akt på budskapet og forstå synet.
16 Og Daniel gikk inn og ba kongen om å sette en tid for ham, slik at han kunne gi kongen tolkningen.
17 Så gikk Daniel hjem og fortalt saken til Hananja, Misael og Asarja, hans venner.
18 At de skulle be om nåde fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19 Da ble hemmeligheten avslørt for Daniel i et nattsyn. Da priste Daniel himmelens Gud.
5 Jeg så en drøm som gjorde meg redd; og tankene på min seng og synene i mitt hode forstyrret meg.
25 Så førte Arjok raskt Daniel inn for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de jødiske fangene som kan gjøre kongen kjent med tolkningen.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltasassar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen som jeg har sett, og dens tolkning?
27 Daniel svarte foran kongen og sa: Hemmeligheten som kongen krever kan verken vise menn, trollmenn, magikere eller spåmenn å vise kongen.
28 Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og visjonene i ditt hode på ditt leie, er slik:
2 i det første året av hans regjeringstid forsto jeg, Daniel, ved bøkene antallet av de årene som Herrens ord hadde kommet til Jeremias, profeten, om fullføringen av Jerusalems ødeleggelse, nemlig sytti år.
1 I det første året av Belsasar, kongen av Babylon, hadde Daniel en drøm og syner mens han lå i sengen. Da skrev han ned drømmen og fortalte det viktigste av det han så.
30 Men for meg er denne hemmeligheten ikke åpenbart på grunn av visdom som jeg har mer enn noen levende, men for at tolkningen skal bli gjort kjent for kongen, og at du skal skjønne ditt hjertes tanker.
6 Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
14 Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han stilte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet fram til solnedgang for å frigi ham.
7 Da kom magikerne, trollmennene, kaldeerne og spåmennene; og jeg fortalte drømmen for dem, men de kunne ikke gjøre kjent for meg hva den betydde.
8 Men til sist kom Daniel inn for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet til min gud, og i ham er de hellige guders ånd: og jeg fortalte drømmen for ham, og sa:
8 Da kom alle kongens vise menn inn, men de kunne verken lese skriften eller gjøre kjent for kongen dens tydning.
23 I slutten av deres rike, når synderne har fylt sitt mål, skal en hardtsindet konge, dyktig i gåtefulle ord, stå opp.
18 Så gikk kongen tilbake til palasset sitt og tilbrakte natten med faste; ingen musikk ble brakt for ham, og søvnen rømte fra ham.
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold dine gaver for deg selv, og gi belønningene til en annen. Men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tydning.