5 Mosebok 1:45
Og dere vendte tilbake og gråt for Herren; men Herren lyttet ikke til deres røst og gav dere ikke sin oppmerksomhet.
Og dere vendte tilbake og gråt for Herren; men Herren lyttet ikke til deres røst og gav dere ikke sin oppmerksomhet.
Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren ville ikke høre på deres røst og lyttet ikke til dere.
Så vendte dere tilbake og gråt for HERREN. Men HERREN hørte ikke på deres røst og lyttet ikke til dere.
Da kom dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på dere og vendte ikke øret til dere.
Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren hørte ikke på dere eller tok hensyn til deres klager.
Og dere vendte tilbake og gråt for HERRENS ansikt, men HERREN ville ikke høre deres røst, eller lytte til dere.
Og dere kom tilbake og gråt foran Herren; men Herren ville ikke høre stemmen deres og ga dere ikke øre.
Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren hørte ikke på dere og lyttet ikke til dere.
Da vendte dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke deres rop og lyttet ikke til dere.
Dere vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.
Dere vendte tilbake og gråt for Herren, men Herren ville ikke lytte til dere eller høre deres rop.
Dere vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.
Da vendte dere tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren lyttet ikke til dere og hørte ikke på deres røst.
Then you returned and wept before the LORD, but He did not listen to your cries or pay attention to you.
Dere vendte tilbake og gråt for Herrens nærvær, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.
Der I kom tilbage og græd for Herrens Ansigt, da hørte Herren ikke paa eders Røst og bøiede ikke Øret til eder.
And ye returned and wept before the LORD; but the LORD would not hearken to your voice, nor give ear unto you.
Og dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren ville ikke høre deres røst eller lytte til dere.
Then you returned and wept before the LORD; but the LORD would not listen to your voice, nor give ear to you.
And ye returned and wept before the LORD; but the LORD would not hearken to your voice, nor give ear unto you.
Dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren lyttet ikke til deres røst, og ga ikke akt på dere.
Så vendte dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på stemmen deres, og han hørte heller ikke på dere.
Dere kom tilbake og gråt for Herren, men han hørte dere ikke og lyttet ikke til dere.
And ye returned{H7725} and wept{H1058} before{H6440} Jehovah;{H3068} but Jehovah{H3068} hearkened{H8085} not to your voice,{H6963} nor gave ear{H238} unto you.
And ye returned{H7725}{(H8799)} and wept{H1058}{(H8799)} before{H6440} the LORD{H3068}; but the LORD{H3068} would not hearken{H8085}{(H8804)} to your voice{H6963}, nor give ear{H238}{(H8689)} unto you.
And ye came agayne and wepte before the Lorde: but the Lorde wolde not heare youre voyce nor geue you audience.
Now whan ye came againe, and wepte before the LORDE, he wolde not heare youre voyce, and enclyned not his eares vnto you.
And when ye came againe, ye wept before the Lord, but the Lorde would not heare your voyce, nor incline his eares vnto you.
And ye came agayne, and wept before the Lorde: but the Lorde would not heare your voyce, nor hearken vnto you.
And ye returned and wept before the LORD; but the LORD would not hearken to your voice, nor give ear unto you.
You returned and wept before Yahweh; but Yahweh didn't listen to your voice, nor gave ear to you.
`And ye turn back and weep before Jehovah, and Jehovah hath not hearkened to your voice, nor hath he given ear unto you;
And ye returned and wept before Jehovah; but Jehovah hearkened not to your voice, nor gave ear unto you.
And you came back, weeping before the Lord; but the Lord gave no attention to your cries and did not give ear to you.
You returned and wept before Yahweh; but Yahweh didn't listen to your voice, nor gave ear to you.
Then you came back and wept before the LORD, but he paid no attention to you whatsoever.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41 Dere svarte og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil gå opp og kjempe, etter alt det Herren vår Gud har befalt oss. Så bandt alle seg sine våpen og var klare til å dra opp i fjellområdet.
42 Og Herren sa til meg: Si til dem, gå ikke opp og ikke kjemp, for jeg er ikke med dere, for da vil dere bli slått av fiendene deres.
43 Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke; men dere var trassige mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellområdet.
44 Og amorittene som bodde i det fjellområdet, kom ut mot dere, jaget dere som bier gjør, og slo dere fra Se’ir til Horma.
26 Likevel ville dere ikke gå opp, men trosset Herrens, deres Guds, befaling.
27 Og dere knurret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egyptens land, for å gi oss i amorittenes hender og ødelegge oss.
34 Og Herren hørte ordene deres, ble vred og sverget:
13 Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet; slik at dere ikke lyder Herrens deres Guds røst,
22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.
23 Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds, befaling, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte på hans røst.
32 Likevel trodde dere ikke på Herren deres Gud,
46 Så ble dere værende i Kadesj mange dager, så mange dager som dere ble der.
18 Den dagen skal dere rope på grunn av den kongen dere har valgt dere, men Herren vil ikke svare dere den dagen.
10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amortitts guder, i det landet dere bor. Men dere hørte ikke på min røst.
4 Vær ikke som deres fedre, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere bort fra deres onde veier og onde gjerninger. Men de ville ikke høre og lyttet ikke til meg, sier Herren.
8 Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.
10 Herren talte til Manasse og til hans folk, men de lyttet ikke.
42 Dra ikke opp, for Herren er ikke med dere, ellers vil dere bli nedslått foran deres fiender.
43 For der står amalekittene og kanaaneerne foran dere, og dere vil falle for sverdet: fordi dere har vendt tilbake fra å følge Herren, derfor vil ikke Herren være med dere.
25 men klaget i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.
2 Dere skal ikke inngå pakt med landets innbyggere; dere skal rive ned deres altere. Men dere har ikke hørt på min røst: hvorfor har dere gjort dette?
40 Likevel hørte de ikke, men gjorde etter den gamle skikken.
19 Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
9 For hvis dere vender om til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som førte dem i fangenskap, og de skal vende tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig og vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender om til ham.
62 Og dere skal bli få i antall, der dere var som himmelens stjerner i mengde; fordi du ikke lød stemmen fra Herren din Gud.
13 Og det skjedde at da han ropte og de ikke ville høre, så skulle de rope, og jeg ville ikke høre, sier Herren hærskaren;
15 For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen etterlate dem i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hardt arbeid.
15 Men hvis dere ikke lyder Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens bud, vil Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre.
13 Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger legger merke til deres offer, ei heller tar det imot med glede fra deres hånd.
11 Men mitt folk hørte ikke min røst; Og Israel ville ikke ha med meg å gjøre.
41 De ropte, men ingen frelset; til og med til Herren ropte de, men han svarte dem ikke.
17 De nektet å adlyde, og de husket ikke de undrene du gjorde blant dem. De gjorde seg harde i nakken og utpekte en leder for å vende tilbake til trelldommen. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sent til vrede og rik på kjærlighet, og forlot dem ikke.
21 En stemme høres på de nakne høyder, gråt og forbønnene til Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
19 Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på vei til amorittenes fjellområde, slik Herren vår Gud befalte oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.
26 Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
20 men hele en måned, til det kommer ut av nesen deres og blir avskyelig for dere, fordi dere har forkastet Jehova som er blant dere, og har grått for ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
20 Som nasjonene som Herren lar gå til grunne foran dere, slik skal dere gå til grunne fordi dere ikke ville høre på Herren deres Guds røst.
7 Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, så dere vekker min vrede med deres henders verk, til deres egen skade.
13 Men dere forlot meg og tjente andre guder. Derfor vil jeg ikke frelse dere mer.
12 For de hadde ikke adlydt Herrens, deres Guds, røst, men overtrådt hans pakt, alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt, og ville ikke høre eller gjøre det.
21 og jeg har i dag kunngjort det for dere; men dere har ikke adlydt Herrens deres Guds røst i noe av det han har sendt meg til dere med.
17 Jeg slo dere med tørke, mugg og hagl på alt deres henders verk; likevel vendte dere ikke tilbake til meg, sier Herren.
5 Men de lyttet ikke og vendte ikke øret mot meg for å vende seg bort fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse til andre guder.
10 Og nå, se, Ammons barn og Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de gikk rundt dem og ødela dem ikke.
13 For fordi dere ikke bar den første gangen, brøt Herren vår Gud inn blant oss, fordi vi ikke søkte ham etter rett ordning.
21 Og han ropte til den Guds mannen som kom fra Juda og sa: Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens ord og ikke holdt det bud Herren din Gud gav deg,
16 Derfor skal du ikke be for dette folket, heller ikke løfte en bønn eller en forbønn for dem; for jeg vil ikke høre på deg.
27 Fordi de vendte seg bort fra å følge ham, Og ikke ville vurdere noen av hans veier.
13 Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.