5 Mosebok 5:26
For hvem av alt kjød har hørt den levende Guds røst talende midt ut av ilden, som vi, og levde?
For hvem av alt kjød har hørt den levende Guds røst talende midt ut av ilden, som vi, og levde?
For hvem er det av alt kjød som har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, slik som vi, og blitt i live?
For hvem av alle som lever, har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden slik vi har, og likevel levd?
For hvem av mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har, og likevel levd?
For hvem av alt kjød kan høre den levende Guds røst tale ut av ilden, som vi har gjort, og likevel leve?
For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, som vi har, og blitt i live?
For hvem er det av alt kjøtt som har hørt den levende Guds stemme tale fra midten av ilden, slik som vi har, og levd?
For hvem blant alt levende har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har, og overlevd?
For hva menneske av kjøtt og blod har noen gang hørt den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi har, og likevel levd?
For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?
For hvem av alt levende har hørt den levende Guds røst tale fra ilden slik vi gjorde og overlevd?
For hvem blant alt kjød kan høre den levende Guds røst tale midt ut av ilden, som vi har gjort, og allikevel leve?
For hvem blant alt kjøtt har hørt den levende Guds røst tale fra ilden, slik vi har, og overlevd?
For who among all flesh has ever heard the voice of the living God speaking out of the fire, as we have, and lived?
For hvem av alt kjød har noensinne hørt røsten av den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi, og overlevd?
Thi hvo er af alt Kjød, der, som vi, kan høre den levende Guds Røst, som taler midt af Ilden, og (dog) blive ved Live?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For hvem av alt kjød har hørt den levende Gud tale ut fra ilden, som vi har gjort, og levd?
For who is there of all flesh, that has heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For hvem blant alt kjød har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden, slik som vi har, og levd?
For hvem blant alle mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi, og blitt i live?
For hva menneske er der i hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi har, og har levd?
For who is there of all flesh,{H1320} that hath heard{H8085} the voice{H6963} of the living{H2416} God{H430} speaking{H1696} out of the midst{H8432} of the fire,{H784} as we have, and lived?{H2421}
For who is there of all flesh{H1320}, that hath heard{H8085}{(H8804)} the voice{H6963} of the living{H2416} God{H430} speaking{H1696}{(H8764)} out of the midst{H8432} of the fire{H784}, as we have, and lived{H2421}{(H8799)}?
For what is any flesh that he shulde heare the voyce of the lyuynge God speakynge out of the fyre as we haue done and shulde yet lyue:
For what is all fleshe, that it shulde be able to heare ye voyce of the lyuynge God speakynge out of ye fyre, as we haue done, and yet lyue?
For what flesh was there euer, that heard the voyce of the liuing God speaking out of the middes of the fire as we haue, and liued?
For what fleshe hath it ben that euer hearde the voyce of the lyuyng God speakyng out of the middes of the fire (as we haue done) and yet dyd lyue?
For who [is there of] all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we [have], and lived?
For who is there of all flesh, that has heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For who of all flesh `is' he who hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire like us -- and doth live?
For who is there of all flesh, that hath heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
For what man is there in all the earth, who, hearing the voice of the living God as we have, out of the heart of the fire, has been kept from death?
For who is there of all flesh, that has heard the voice of the living God speaking out of the midst of the fire, as we have, and lived?
Who is there from the entire human race who has heard the voice of the living God speaking from the middle of the fire as we have, and has lived?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet i midten av ilden, skyen og det tette mørket, med en sterk røst, og han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23 Og det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet brant i ild, at dere kom til meg, hele lederne for stammene deres og de eldste,
24 og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og han lever.
25 Men nå, hvorfor skulle vi dø? For denne store ilden vil oppsluke oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst mer, vil vi dø.
32 For spør nå om de dagene som har vært før deg, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre, om det har vært noe så stort som dette, eller om noe slikt noen gang har blitt hørt?
33 Har noe folk noen gang hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, som du har hørt, og levd?
34 Eller har Gud noen gang prøvd å gå og ta seg en nasjon ut av en annen nasjon, ved prøvelser, ved tegn og under, og ved krig, og ved sterk hånd og utstrakt arm, og ved store redsler, i samsvar med alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt foran øynene deres?
27 Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si, og tal til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi vil høre det og gjøre det.
28 Og Herren hørte lyden av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av ordene til dette folket som de talte til deg; de har talt vel i alt det de har sagt.
2 Herren vår Gud inngikk en pakt med oss ved Horeb.
3 Herren inngikk ikke denne pakten med våre fedre, men med oss, vi som er her i live i dag.
4 Herren talte til dere ansikt til ansikt på fjellet ut av ilden,
5 (Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å kunngjøre Herrens ord for dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet;) og sa:
11 Og dere kom nær og stod ved foten av fjellet. Og fjellet brant med ild til himmelens hjerte, med mørke, skyer og tykt mørke.
12 Og Herren talte til dere midt ut av ilden: Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme.
36 Fra himmelen lot han deg høre sin stemme, for å instruere deg: og på jorden lot han deg se sin store ild; og du hørte hans ord fra midt i ilden.
18 Og hele folkemengden så tordenen, lynene, lyden av trompeten og fjellet som røk. Da folket så det, skalv de og sto langt unna.
19 De sa til Moses: Snakk du med oss, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, for ellers dør vi.
16 slik du ønsket av Herren din Gud på Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke lenger høre Herrens, min Guds, stemme, og la meg ikke lenger se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.
17 Og Herren sa til meg: De har talt godt i det de sa.
12 Israels barn sa til Moses: Se, vi går til grunne, vi er fortapt, vi er alle fortapt.
13 Enhver som nærmer seg, som kommer nær Herrens tabernakel, dør. Skal vi alle gå til grunne?
15 Pass derfor godt på dere selv; for dere så ingen skikkelse den dagen da Herren talte til dere ved Horeb midt ut av ilden.
19 og lyden av en trompet og stemmen av ord; en stemme som de som hørte den, ba om at det ikke skulle tales mer til dem.
29 for vår Gud er en fortærende ild.
2 De sa: Har Herren virkelig bare talt med Moses? Har han ikke også talt med oss? Og Herren hørte det.
19 Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på vei til amorittenes fjellområde, slik Herren vår Gud befalte oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.
6 Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
22 Herren sa til Moses: Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
38 Dette er han som var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og sammen med våre fedre, og han mottok levende ord for å gi til oss.
31 Da Moses så dette, undret han seg over synet, og mens han nærmet seg for å se nærmere, hørtes Herrens røst:
17 Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
14 Syndere i Sion er redde; skjelving har grepet de gudløse: Hvem av oss kan bo med den fortærende ilden? Hvem av oss kan bo med evig brenning?
28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere:
18 Denne røsten hørte vi komme fra himmelen da vi var med Ham på det hellige fjell.
22 fordi alle de menn som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, latterliggjorde meg disse ti ganger og ikke hørte på min røst,
8 Og hele folket svarte enstemmig: Alt hva Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses brakte folkets ord tilbake til Herren.
24 Herren påla oss å gjøre alle disse forskrifter, å frykte Herren vår Gud, for at det alltid skal være til vårt eget beste, så han kan bevare oss i live, som vi ser det i dag.
3 Så kom Moses og fortalte folket alle Herrens ord og alle lovene. Og hele folket svarte med én stemme og sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.
11 Så snart vi hørte det, smeltet hjertene våre bort, og det var ikke lenger mot igjen i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen ovenfor og på jorden nedenfor.
7 For hvilket stort folk er det som har en gud så nær seg som Herren vår Gud er, når vi kaller på ham?
16 (For dere vet hvordan vi bodde i landet Egypt, og hvordan vi gikk gjennom midten av nasjonene som dere har passert,
14 Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket; for du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og din sky står over dem, og du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
1 Gud talte alle disse ordene og sa,
19 Og lyden av hornet ble sterkere og sterkere; og Moses talte, og Gud svarte ham med en røst.
17 for Herren vår Gud er den som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra trellehuset, og som gjorde de store tegnene for øynene våre, og bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi gikk forbi.
25 Se til at dere ikke avviser ham som taler. For dersom de som avviste han som advarte dem på jorden ikke unnslapp, hvor mye mindre skal vi unnslippe dersom vi vender oss bort fra ham som advarer fra himlen?
7 Herrens stemme flammer i ild.
13 Den er heller ikke på andre siden av havet, at du skal si, Hvem vil dra over havet for oss og bringe den til oss, så vi kan høre den og gjøre den?
16 På den tredje dagen, da det ble morgen, var det tordenvær og lyn, og en tett sky over fjellet, og lyden av et veldig høyt horn; og alt folket som var i leiren, skalv.