Moses' Innledning til Loven

1

Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: 'Hør, Israel, de forskrifter og lover som jeg i dag kunngjør for dere. Lær dem og følg dem nøye.'

Herrens Pakt ved Horeb

2

Herren vår Gud inngikk en pakt med oss ved Horeb.

3

Det var ikke med våre fedre at Herren inngikk denne pakten, men med oss, vi som er her i dag, alle som lever.

4

Ansikt til ansikt talte Herren til dere på fjellet, ut fra ilden.

Moses som Mellemledder

5

Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og våget ikke å gå opp på fjellet. Han sa:

De Ti Bud

6

'Jeg er Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.'

7

'Du skal ikke ha andre guder enn meg.'

8

'Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er i himmelen der oppe eller på jorden her nede eller i vannet under jorden.'

9

'Du skal ikke tilbe dem eller tjene dem, for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer fedrenes synd på barna i tredje og fjerde slektsledd av dem som hater meg.'

10

'Men jeg viser miskunn til tusen slektsledd, til dem som elsker meg og holder mine bud.'

11

'Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn, for Herren vil ikke holde den skyldfri som misbruker hans navn.'

12

'Du skal holde sabbatsdagen hellig, slik Herren din Gud har påbudt deg.'

13

'Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.'

14

'Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter eller din tjener eller din tjenestepike eller din okse eller ditt esel eller noen av dine husdyr eller den fremmede som bor innenfor dine byporter, slik at din tjener og tjenestepike kan hvile som du.'

15

'Kom i hu at du var en trell i Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud påbudt deg å holde sabbatsdagen.'

16

'Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har påbudt deg, så dine dager kan bli mange og det kan gå deg godt i landet som Herren din Gud gir deg.'

17

'Du skal ikke slå ihjel.'

18

'Du skal ikke bryte ekteskapet.'

19

'Du skal ikke stjele.'

20

'Du skal ikke vitne falskt mot din neste.'

21

'Du skal ikke begjære din nestes hustru. Du skal ikke begjære din nestes hus, hans åker eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans esel eller noe annet som hører din neste til.'

Herrens Ord fra Fjellet

22

Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet ut av ilden, skyen og mørket, med høy røst, og han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.

Folkets Frykt

23

Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet sto i flammer, nærmet alle høvdingene blant deres stammer og eldste seg meg.

24

Dere sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det kan forbli i live.'

Folkets Bøn om Mellemledder

25

Men nå, hvorfor skulle vi dø? Denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst igjen, vil vi dø.

26

For hvem av alt kjød har noensinne hørt røsten av den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi, og overlevd?

27

Gå du frem og hør alt som Herren vår Gud vil si, og tal til oss alt som Herren vår Gud vil tale til deg, så skal vi høre det og gjøre det.

Herrens Svar til Moses

28

Herren hørte deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: 'Jeg har hørt de ord som dette folket har talt til deg; de har talt vel i alt de har sagt.'

29

'Om de bare ville ha et slikt hjerte alltid, at de fryktet meg og holdt alle mine bud, så det kunne gå dem og deres barn vel for alltid.'

Instruksjoner til Moses og Folket

30

Gå og si til dem: 'Vend tilbake til teltene deres.'

31

Men du, stå her hos meg, så skal jeg tale til deg hele budet, forskriftene og lovene som du skal lære dem, så de kan gjøre dem i det landet som jeg gir dem til eiendom.

Følg Loven for Å Leve Godt

32

Ta nøye vare på å gjøre som Herren deres Gud har befalt dere; dere skal ikke vike av til høyre eller venstre.

33

Dere skal vandre på den veien som Herren deres Gud har befalt dere, så dere kan leve, ha det godt og få mange dager i det landet som dere skal ta i eie.