2 Mosebok 9:7
Og farao sendte speidere, og se, det var ikke en eneste av Israels barns buskap som var død. Men faraos hjerte var sta, og han lot ikke folket gå.
Og farao sendte speidere, og se, det var ikke en eneste av Israels barns buskap som var død. Men faraos hjerte var sta, og han lot ikke folket gå.
Farao sendte ut folk, og se, ikke ett av israelittenes dyr var dødt. Men Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke folket gå.
Farao sendte noen for å undersøke, og se: Av Israels buskap var det ikke dødd ett eneste dyr. Men Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
Farao sendte av sted folk, og se: Ikke én av israelittenes dyr var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket fare.
Farao sendte bud, og se, ikke én eneste av israelittenes buskap var død. Men hjertet til farao forble hardt, og han slapp ikke folket.
Farao sendte ut folk, og se, det var ikke en eneste av Israels buskap som var død. Men faraos hjerte forble hardt, og han lot ikke folket gå.
Og Farao sendte bud, og se, det var ikke én av Israels kuer som var død. Farao ble hardhjertet og lot ikke folket dra.
Farao sendte folk for å sjekke, og se, ikke ett dyr blant Israels buskap var død; men faraos hjerte ble enda mer forherdet, og han lot ikke folket dra.
Farao sendte folk for å sjekke, og se, ikke et eneste dyr blant Israels folk hadde dødd. Men Faraos hjerte forble hardt, og han lot ikke folket dra.
Og farao sendte folk, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte var hardnet, og han lot ikke folket gå.
Da sendte Farao ut sine tjenere, og se, ikke ett eneste dyr tilhørende israelittene var dødt. Men Faraos hjerte ble herdnet, og han lot ikke folket få gå.
Og farao sendte folk, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte var hardnet, og han lot ikke folket gå.
Farao sendte bud, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket gå.
Pharaoh sent men to investigate and found that not even one of the livestock of the Israelites had died. Yet Pharaoh’s heart was unyielding, and he did not let the people go.
Farao sendte folk og fikk vite at ikke en eneste blant Israels buskap var død. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke folket gå.
Og Pharao sendte (Bud derom), og see, der var end ikke eet (Stykke) død af Israels Fæ; men Pharaos Hjerte forhærdedes, og han lod ikke Folket fare.
And Pharaoh sent, and, behold, there was not one of the cattle of the Israelites dead. And the heart of Pharaoh was hardened, and he did not let the people go.
Og farao sendte bud, og se, ikke én av Israels barns buskap var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
And Pharaoh sent, and behold, there was not one of the cattle of the Israelites dead. And Pharaoh's heart was hardened, and he did not let the people go.
And Pharaoh sent, and, behold, there was not one of the cattle of the Israelites dead. And the heart of Pharaoh was hardened, and he did not let the people go.
Farao undersøkte saken, og se, ikke ett av Israels buskap var dødt. Men Faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket gå.
Og Farao sendte folk for å undersøke, og se, ikke en av Israels buskap var død. Men Faraos hjerte var hardt, og han slapp ikke folket.
Farao sendte bud og fikk vite at ingen av Israels buskap var gått tapt. Men faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket dra.
And Pharaoh{H6547} sent,{H7971} and, behold, there was not so much as one{H259} of the cattle{H4735} of the Israelites{H3478} dead.{H4191} But the heart{H3820} of Pharaoh{H6547} was stubborn,{H3513} and he did not let the people{H5971} go.{H7971}
And Pharaoh{H6547} sent{H7971}{(H8799)}, and, behold, there was not one{H259} of the cattle{H4735} of the Israelites{H3478} dead{H4191}{(H8804)}. And the heart{H3820} of Pharaoh{H6547} was hardened{H3513}{(H8799)}, and he did not let the people{H5971} go{H7971}{(H8765)}.
And Pharao sent to wete: but ther was not one of the catell of the Israhelites dead. Notwithstondinge the hert of Pharao hardened, and he wolde not let the people goo.
And Pharao sent thither, & beholde, there was not one of the catell of Israel deed. But Pharaos hert was hardened, so yt he let not ye people go.
Then Pharaoh sent, and beholde, there was not one of the cattell of the Israelites dead: and the heart of Pharaoh was obstinate, and hee did not let the people goe.
And Pharao sent, and beholde, there was not one of the cattell of the Israelites dead: And the heart of Pharao hardened, and he did not let the people go.
And Pharaoh sent, and, behold, there was not one of the cattle of the Israelites dead. And the heart of Pharaoh was hardened, and he did not let the people go.
Pharaoh sent, and, behold, there was not so much as one of the cattle of the Israelites dead. But the heart of Pharaoh was stubborn, and he didn't let the people go.
and Pharaoh sendeth, and lo, not even one of the cattle of Israel hath died, and the heart of Pharaoh is hard, and he hath not sent the people away.
And Pharaoh sent, and, behold, there was not so much as one of the cattle of the Israelites dead. But the heart of Pharaoh was stubborn, and he did not let the people go.
And Pharaoh sent and got word that there was no loss of any of the cattle of Israel. But the heart of Pharaoh was hard and he did not let the people go.
Pharaoh sent, and, behold, there was not so much as one of the livestock of the Israelites dead. But the heart of Pharaoh was stubborn, and he didn't let the people go.
Pharaoh sent representatives to investigate, and indeed, not even one of the livestock of Israel had died. But Pharaoh’s heart remained hard, and he did not release the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34 Og da farao så at regnet og haglet og torden var sluttet, syndet han ennå mer, og gjorde sitt hjerte hardt, både han og hans tjenere.
35 Og faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Jehova hadde sagt gjennom Moses.
6 Og Jehova gjorde dette neste dag, og all buskapen i Egypt døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste.
13 Og faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
12 Og Jehova gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, som Jehova hadde sagt til Moses.
13 Og Jehova sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao, og si til ham: Så sier Jehova, Hebreernes Gud, La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
14 For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot deg, mot dine tjenere og mot ditt folk, slik at du skal vite at det ikke er noen som meg i hele verden.
21 Og fisken i elven døde, og elven ble vond, og egypterne kunne ikke drikke vann fra elven, og blodet var over hele Egyptens land.
22 Og de egyptiske magikerne gjorde det samme med sine kunster, og faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
23 Og farao vendte seg og gikk inn i sitt hus, og han tok heller ikke dette til hjerte.
15 Men da farao så at det ble et lettelsens pust, forherdet han hjertet sitt og lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt.
9 Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, slik at mine undere kan mangfoldiggjøres i Egyptens land.
10 Og Moses og Aron gjorde alle disse undrene foran farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra ut av landet sitt.
31 Og Herren gjorde som Moses hadde sagt; han fjernet fluesvermen fra farao, hans tjenere og hans folk; ikke én ble igjen.
32 Men farao forherdet hjertet sitt også denne gangen, og han lot ikke folket gå.
20 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
8 Og Herren gjorde hjertet til Farao, kongen av Egypt, hardt, så han forfulgte Israels barn, som hadde dratt ut med freidig hånd.
6 Hvorfor forherder dere hjertene deres, slik egypterne og Farao gjorde? Da han utførte store tegn blant dem, lot de ikke folket gå, så de kunne dra?
4 Og jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, og han vil følge etter dem. Jeg vil få ære over Farao og hele hans hær. Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5 Da kongen av Egypt fikk høre at folket hadde flyktet, forandret hjertet til Farao og hans tjenere seg mot folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort, at vi har sluppet Israel bort fra vår tjeneste?»
19 Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men farao forherdet hjertet sitt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
20 Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao når han går ut til vannet og si til ham: Så sier Herren: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
1 Deretter sa Jehova til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Jehova, Hebreernes Gud, La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
2 For hvis du nekter å la dem gå, og fortsatt vil holde dem tilbake,
3 se, så vil Jehovas hånd komme over ditt buskap som er på marken, over hestene, over eslene, over kamelene, over dyreflokkene og over hjordene: det vil oppstå en svært alvorlig pest.
4 Og Jehova skal gjøre forskjell på Israels buskap og Egypts buskap, og ingen ting av det som tilhører Israels barn skal dø.
3 Og jeg vil forherde faraos hjerte og mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egyptens land.
4 Men farao vil ikke høre på dere, og jeg vil legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt med store straffedommer.
1 Og Herren sa til Moses: Gå til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter, så jeg kan vise mine tegn blant dem.
8 Og Jehova sa til Moses og Aron: Ta håndfuller av aske fra ovnen, og la Moses kaste den opp mot himmelen foran farao.
19 Send derfor og hent inn din buskap og alt du har på marken, for hver mann og dyr som finnes på marken og ikke bringes hjem, skal få haglet over seg og dø.
20 Den blant faraos tjenere som fryktet Jehovas ord, beforet sine tjenere og sin buskap til husene.
21 Men den som ikke brydde seg om Jehovas ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
21 Herren sa til Moses: Når du kommer tilbake til Egypt, pass på å gjøre alle undrene jeg har lagt i din makt, foran farao. Men jeg vil gjøre hans hjerte hardt, så han ikke vil la folket dra.
17 «Og jeg, se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Jeg vil få ære over Farao og hele hans hær, over hans vogner og ryttere.»
24 Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren, bare la småfeet og storfeet bli; men la barna deres gå med dere.
2 Men farao sa: Hvem er Herren, så jeg skulle høre på han og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel gå.
1 Og Herren sa til Moses: Enda en plage vil jeg bringe over farao og Egypt; deretter vil han slippe dere løs. Når han slipper dere, vil han jage dere helt bort.
17 Men ennå opphøyer du deg mot mitt folk, og du vil ikke la dem gå.
30 Og farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det var et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke var en død.
31 Og han kalte til seg Moses og Aron om natten, og sa: Stå opp, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå og tjen Herren, som dere har sagt.
16 Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: Slipp mitt folk så de kan tjene meg i ørkenen; men hittil har du ikke hørt.