Hebreerbrevet 12:9
Videre, vi hadde våre jordiske fedre som tukted oss, og vi hadde respekt for dem. Skal vi ikke da enda mer underordne oss Åndenes Far, og leve?
Videre, vi hadde våre jordiske fedre som tukted oss, og vi hadde respekt for dem. Skal vi ikke da enda mer underordne oss Åndenes Far, og leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi viste dem respekt; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndenes Far, så vi kan leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndenes Far og leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og dem hadde vi respekt for. Skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Dessuten har vi hatt våre jordiske fedre som holdt oss i tukt, og vi respekterte dem: skal vi da ikke mye mer underkaste oss livets Far og leve?
Videre, da vi hadde våre fysiske fedre som disiplinerte oss, og vi fryktet dem; skal vi så ikke mye mer underkaste oss Faderen til åndene, så vi kan leve?
Videre har vi hatt våre jordiske fedre som har rettet oss, og vi har vist dem respekt; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndens Far og leve?
Vi har også hatt våre jordiske fedre som oppdragere, og vi viste dem respekt. Skal vi da ikke enda mer underordne oss vår åndelige Far og leve?
Videre hadde vi våre jordiske fedre som tuktemestere, og vi æret dem. Skal vi da ikke meget mer bøye oss for åndenes Far, så vi får leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tilretteviste oss, og vi respekterte dem. Skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far, så vi kan leve?
Videre hadde vi jordiske fedre som tukter oss, og vi viste dem ære; skal vi ikke da mye mer underordne oss åndenes Far, og leve?
I tillegg har vi hatt kjødelige fedre som tuktet oss, og vi viste dem respekt; skal vi ikke da underordne oss Åndens Far og leve?
Videre hadde vi våre kjødelige fedre som irettesatte oss, og vi viste dem respekt. Skal vi ikke mye heller underordne oss åndenes Far, så vi kan leve?
Videre hadde vi våre kjødelige fedre som irettesatte oss, og vi viste dem respekt. Skal vi ikke mye heller underordne oss åndenes Far, så vi kan leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som oppdragere og viste dem respekt. Skal vi da ikke desto mer underordne oss under åndenes Far så vi kan leve?
Moreover, we have all had human fathers who disciplined us, and we respected them. How much more should we submit to the Father of spirits and live!
Videre hadde vi våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Have vi tilmed havt vore kjødelige Fædre til Optugtere og bevaret Frygt for dem, skulde vi da ikke meget mere være den Aandernes Fader underdanige og leve?
Furthermore we have had fathers of our flesh which corrected us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Skal vi da ikke mye mer underordne oss under åndenes Far og leve?
Furthermore, we have had human fathers who corrected us, and we respected them: shall we not much more be in subjection to the Father of spirits, and live?
Furthermore we have had fathers of our flesh which corrected us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
Dessuten, vi hadde jordiske fedre som tukted oss, og vi hadde respekt for dem. Skal vi ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Vi hadde jordiske fedre som tukte oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Dessuten, hvis vi hadde jordiske fedre som tukte oss og vi respekterte dem, hvor mye mer burde vi være underordnet Åndenes Far og leve?
Furthermore,{G1534} {G3303} we had{G2192} the fathers{G3962} of{G4561} our{G2257} flesh{G4561} to chasten{G3810} us, and{G2532} we gave{G1788} them reverence:{G1788} shall we{G5293} not{G3756} much{G4183} rather{G3123} be in subjection unto{G5293} the Father{G3962} of spirits,{G4151} and{G2532} live?{G2198}
Furthermore{G1534}{G3303} we have had{G2192}{(G5707)} fathers{G3962} of our{G2257} flesh{G4561} which corrected{G3810} us, and{G2532} we gave them reverence{G1788}{(G5710)}: shall we{G5293} not{G3756} much{G4183} rather{G3123} be in subjection{G5293}{(G5691)} unto the Father{G3962} of spirits{G4151}, and{G2532} live{G2198}{(G5692)}?
Moreover seynge we had fathers of oure flesshe which corrected vs and we gave them reverence: shuld we not moche rather be in subieccion vnto the father of spretuall gyftes that we myght live?
Morouer seyenge we haue had fathers off oure flesh which corrected vs, & we gaue them reuerence, shulde we not then moch rather be in subieccion vnto ye father of spirituall giftes, yt we mighte lyue?
Moreouer we haue had the fathers of our bodies which corrected vs, and we gaue them reuerence: should we not much rather be in subiection vnto the father of spirites, that we might liue?
Furthermore, we haue had fathers of our fleshe, which corrected vs, and we gaue them reuerence: Shall we not then much rather be in subiection vnto the father of spirites, and lyue?
Furthermore we have had fathers of our flesh which corrected [us], and we gave [them] reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
Furthermore, we had the fathers of our flesh to chasten us, and we paid them respect. Shall we not much rather be in subjection to the Father of spirits, and live?
Then, indeed, fathers of our flesh we have had, chastising `us', and we were reverencing `them'; shall we not much rather be subject to the Father of the spirits, and live?
Furthermore, we had the fathers of our flesh to chasten us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
And again, if the fathers of our flesh gave us punishment and had our respect, how much more will we be under the authority of the Father of spirits, and have life?
Furthermore, we had the fathers of our flesh to chasten us, and we paid them respect. Shall we not much rather be in subjection to the Father of spirits, and live?
Besides, we have experienced discipline from our earthly fathers and we respected them; shall we not submit ourselves all the more to the Father of spirits and receive life?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 For de tukted oss i noen få dager slik det syntes dem best; men han gjør det for vårt eget beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
11 All tukt synes for øyeblikket å være til sorg og ikke til glede; men senere gir den rettferdighetens fredelige frukt for dem som har lært av den.
4 Dere har ennå ikke motstått synden inntil blodet.
5 Og dere har glemt oppmuntringen som taler til dere som sønner, Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir irettesatt av ham;
6 for Herren tukter den han elsker, og straffer hver sønn han tar imot.
7 Det er for tukt dere holder ut; Gud behandler dere som sønner. For hvilken sønn er det som ikke blir tukted av sin far?
8 Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn og ikke sønner.
4 Og dere fedre, tirr ikke barna deres til vrede, men oppdra dem i Herrens formaning og tilrettevisning.
5 Tjenere, vær lydige mot dem som er deres herrer etter kjødet, med frykt og skjelving, i hjertets enkelhet, som om det var for Kristus;
11 Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke trett av hans refsing.
12 For den Herren elsker, refser han, som en far den sønn han har behag i.
5 Og hjertet ditt skal forstå at, som en mann revser sin sønn, slik revser Herren din Gud deg.
17 Og hvis dere kaller ham Far, som uten å gjøre forskjell bedømmer alle etter deres gjerninger, da skal dere leve deres liv som fremmede med frykt.
18 Hvis en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil adlyde sin fars og sin mors stemme, og selv når de irettesetter ham, vil han ikke høre på dem,
12 Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe så vi skulle leve etter kjødet.
13 For hvis dere lever etter kjødet, skal dere dø; men hvis dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve.
14 For alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.
15 For dere har ikke fått trelldommens ånd for igjen å være i frykt, men dere har fått barnekårets ånd, som gjør at vi roper: Abba, Far!
11 Som dere vet hvordan vi handlet med hver enkelt av dere, som en far med sine egne barn, idet vi formante, oppmuntret og vitnet,
32 Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
13 Nekt ikke å irettesette barnet; for om du slår ham med staven, vil han ikke dø.
17 Adlyd dem som er ledere blant dere, og vær underdanige mot dem; for de våker over deres sjeler, som de som skal avlegge regnskap; la dem gjøre dette med glede, og ikke med sorg, for det er ikke til nytte for dere.
20 Barn, vær lydige mot deres foreldre i alle ting, for dette er velbehagelig i Herren.
21 Fedre, tirr ikke deres barn, for at de ikke skal miste motet.
22 Tjenere, adlyd i alle ting de som er deres herrer etter kjødet; ikke med øyentjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men med et oppriktig hjerte, frykt Herren.
9 Og kall ingen deres far på jorden, for én er deres Far, han som er i himmelen.
14 Jeg skriver ikke dette for å skamme dere, men for å formane dere som mine kjære barn.
15 For selv om dere har tusenvis av veiledere i Kristus, har dere ikke mange fedre; for i Kristus Jesus har jeg født dere ved evangeliet.
8 Min sønn, hør på din fars formaning, og forlat ikke din mors lov;
24 Den som sparer på riset, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
1 Hør, mine sønner, en fars instruksjon og gi akt for å få forstand.
2 men han er under foresatte og forvaltere inntil den dag som er bestemt av faren.
3 Slik var vi også, da vi var barn, underlagt verdens grunnleggende prinsipper i trelldom.
11 Hvis vi har sådd åndelige ting blant dere, er det da noe stort om vi høster materielle ting fra dere?
14 Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn: Hvis han gjør urett, vil jeg refse ham med menneskers ris og menneskers slag;
7 Våre fedre syndet og er borte; og vi bærer deres misgjerninger.
9 Med den velsigner vi Herren og Faderen; og med den forbanner vi menneskene, som er skapt i Guds bilde.
18 Forman din sønn mens det er håp, og la ikke ditt hjerte ønske å ta hans liv.
1 Da vi har disse løftene, kjære, la oss rense oss fra alt som besmitter kropp og ånd, og fullkomne hellighet i frykt for Gud.
7 Derfor er du ikke lenger en trell, men en sønn; og er du sønn, da er du også arving ved Gud.
17 Retter du på din sønn, vil han gi deg hvile; ja, han vil bringe din sjel glede.
9 Og dere herrer, gjør det samme for dem, og la være å true, vitende at han som er både deres og deres tjeneres Herre, er i himmelen, og hos ham er det ingen forskjell på personer.
1 Irettesett ikke en eldre mann, men oppmuntre ham som en far; de yngre mennene som brødre;
14 Som lydige barn, tilpass dere ikke deres tidligere lyst i deres uvitenhets tid:
2 For hvis det ordet som ble talt gjennom engler sto fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk en rettferdig belønning,
17 Se, lykkelig er den mannen som Gud tukter; derfor forakt ikke Den Allmektiges tilrettevisning.
7 Husk de som har vært ledere blant dere, de som talte Guds ord til dere; og etter å ha sett resultatet av deres liv, etterlign deres tro.
28 Derfor, la oss som mottar et rike som ikke kan rokkes, ha nåde, slik at vi kan tjene Gud på en måte som er ham til behag, med ærefrykt og respekt;
1 Barn, adlyd deres foreldre i Herren, for dette er rett.
1 Se hvilken kjærlighet Faderen har gitt oss, at vi skal kalles Guds barn; og det er vi. Derfor kjenner ikke verden oss, fordi den ikke kjente ham.