Jesaja 63:11
Da mintes han fordums dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet, sammen med sin flokks hyrder? Hvor er han som satte sin hellige Ånd midt iblant dem?
Da mintes han fordums dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet, sammen med sin flokks hyrder? Hvor er han som satte sin hellige Ånd midt iblant dem?
Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med hyrden for sin hjord? Hvor er han som la sin hellige Ånd i hans indre?
Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte?
Da mintes hans folk de gamle dager, Moses’ tid: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med flokkens hyrder? Hvor er han som la sin hellige Ånd i deres midte?
Da mintes han sine folks dager, fra gammelt av: 'Hvor er han som førte dem opp av havet, som en hyrde for sin hjord? Hvor er han som satte sin Hellige Ånd blant dem?'
Så husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokks gjeter? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?
Da husket han de gamle dager, Moses, og sitt folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet, hyrden for sin flokk? Hvor er han som ga sin hellige Ånd til Moses?
Da tenkte han på gamle dager, på Moses og sitt folk: Hvor er han som førte dem opp av havet med fårehyrden sin flokk? Hvor er han som ga dem sin hellige Ånd midt iblant dem?
Deretter husket han de gamle dager, Moses sine folk: 'Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokk, hvor er han som ga dem sin hellige ånd i deres midte?
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, idet han sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet, med sin hjords hyrde? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i ham?
Da husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: 'Hvor er den som førte dem opp ut av havet med hyrden for sin flokk? Hvor er den som la sin hellige ånd i dem?'
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, idet han sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet, med sin hjords hyrde? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i ham?
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte?
Then he remembered the days of old, Moses and his people: Where is the one who brought them up out of the sea, along with the shepherds of his flock? Where is the one who set his Holy Spirit among them,
Da mintes folket gamle dager, Moses' dager: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som la sin hellige Ånd i deres midte?
Og han tænkte paa de gamle Dage, paa Mose, paa sit Folk; hvor er den, som opførte dem af Havet med sine Faars Hyrde? hvor er den, som gav sin Hellig-Aand midt iblandt dem?
Then he remembered the days of old, Moses, and his people, saying, Where is he that brought them up out of the sea with the shepherd of his flock? where is he that put his holy Spirit within him?
Så husket han gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hjordes hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?
Then he remembered the days of old, Moses, and his people, saying, Where is he who brought them up out of the sea with the shepherd of his flock? Where is he who put his Holy Spirit within him?
Then he remembered the days of old, Moses, and his people, saying, Where is he that brought them up out of the sea with the shepherd of his flock? where is he that put his holy Spirit within him?
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet sammen med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som ga dem sin hellige Ånd i deres midte?
Han husket de gamle dager, tiden med Moses og hans folk. Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin flokkens gjeter? Hvor er han som la sin Hellige Ånd blant dem?
Da mintes de de gamle dager, dagene da Moses var hans tjener: og de sa, Hvor er han som førte sin hjord opp fra havet? Hvor er han som ga sin hellige ånd blant dem,
Then he remembered{H2142} the days{H3117} of old,{H5769} Moses{H4872} [and] his people,{H5971} [saying], Where is he that brought them up{H5927} out of the sea{H3220} with the shepherds{H7462} of his flock?{H6629} where is he that put{H7760} his holy{H6944} Spirit{H7307} in the midst{H7130} of them?
Then he remembered{H2142}{(H8799)} the days{H3117} of old{H5769}, Moses{H4872}, and his people{H5971}, saying, Where is he that brought them up{H5927}{(H8688)} out of the sea{H3220} with the shepherd{H7462}{(H8802)} of his flock{H6629}? where is he that put{H7760}{(H8802)} his holy{H6944} Spirit{H7307} within{H7130} him?
Yet remebred he the olde tyme, of Moses & his people: How he brought them from the water of the see, as a shepherde doth with his shepe: how he had geuen his holy sprete amonge them:
Then he remembred the olde time of Moses and his people, saying, Where is hee that brought them vp out of the Sea with the shepheard of his sheepe? where is he that put his holy Spirit within him?
Yet remembred Israel the olde time, of Moyses and his people, saying: where is he that brought them from the water of the sea, with them that feede his sheepe? Where is he that hath geuen his holy spirite among them?
Then he remembered the days of old, Moses, [and] his people, [saying], Where [is] he that brought them up out of the sea with the shepherd of his flock? where [is] he that put his holy Spirit within him?
Then he remembered the days of old, Moses [and] his people, [saying], Where is he who brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? where is he who put his holy Spirit in the midst of them?
And He remembereth the days of old, Moses -- his people. Where `is' He who is bringing them up from the sea, The shepherd of his flock? Where `is' He who is putting in its midst His Holy Spirit?
Then he remembered the days of old, Moses [and] his people, [saying], Where is he that brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? where is he that put his holy Spirit in the midst of them?
Then the early days came to their minds, the days of Moses his servant: and they said, Where is he who made the keeper of his flock come up from the sea? where is he who put his holy spirit among them,
Then he remembered the days of old, Moses [and] his people, [saying], Where is he who brought them up out of the sea with the shepherds of his flock? where is he who put his holy Spirit in the midst of them?
His people remembered the ancient times. Where is the one who brought them up out of the sea, along with the shepherd of his flock? Where is the one who placed his holy Spirit among them,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Han som lot sin herlige arm gå ved Moses' høyre hånd, han som skilte vannene foran dem for å skape seg et evig navn?
13 Han som ledet dem gjennom dypene, som en hest i ørkenen, så de ikke snublet?
14 Som kveg som går ned i dalen, slik ga Herrens Ånd dem hvile; slik ledet du ditt folk for å skape deg et herlig navn.
15 Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og herlighets bolig: Hvor er din iver og dine mektige gjerninger? Ditt hjertes lengsel og din medlidenhet holdes tilbake fra meg.
9 I all deres nød var han også i nød, og hans nærværs engel frelste dem. I sin kjærlighet og i sin medlidenhet gjenløste han dem; han bar dem og bar dem alle de gamle dager.
10 Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende og kjempet mot dem.
20 Du ledet ditt folk som en flokk ved Moses' og Arons hånd.
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det; for du førte dette folket opp fra dem med din styrke.
20 Du ga dem også din gode ånd til å lære dem, og du holdt ikke mannat unna munnen deres, og du ga dem vann for deres tørst.
52 Men han førte sitt folk ut som sauer og ledet dem som en flokk i ørkenen.
53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet overveldet deres fiender.
15 Som i de dager da du dro ut av Egypt, vil jeg vise dem underfulle ting.
6 De sa heller ikke: Hvor er Herren, som førte oss ut av landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og avgrunner, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen reiste gjennom eller bodde i?
39 Han husket at de var kjøtt, en vind som blåser forbi og ikke vender tilbake.
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
11 Du delte havet foran dem, så de gikk gjennom sjøens midte på tørr grunn; og de som forfulgte dem kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.
12 Du ledet dem med en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å gi dem lys på veien de skulle gå.
36 Denne mannen førte dem ut, gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?
9 Han truet Rødehavet, og det ble tørt; han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken.
11 de glemte hans gjerninger og de vidunderlige ting han hadde vist dem.
42 De husket ikke hans kraft, den dag han forløste dem fra fienden,
13 I din kjærlighet har du ledet folket du har frikjøpt: du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
23 Derfor bestemte han seg for å ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stilt seg i gapet foran ham for å vende hans vrede bort og hindre at de ble utslettet.
3 og hans tegn og gjerninger, som han gjorde midt i Egypt mot farao, kongen i Egypt, og mot hele landet hans.
6 Hvorfor forherder dere hjertene deres, slik egypterne og Farao gjorde? Da han utførte store tegn blant dem, lot de ikke folket gå, så de kunne dra?
7 Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og vann fra klippen når de var tørste, og sa at de skulle dra inn og ta landet som du hadde sverget å gi dem.
43 Og han førte ut sitt folk med glede, Og sine utvalgte med jubel.
26 Og Herren sa til Moses: «Strekk ut hånden over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.»
27 Moses rakte ut hånden over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake til sin fulle styrke. Egypterne flyktet mot det, og Herren kastet egypterne inn i havet.
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
7 Jeg vil nevne Herrens kjærlighet og Herrens pris, alt det Herren har gitt oss, den store godhet mot Israels hus, som han har gitt dem etter sin nåde og overfloden av sin kjærlighet.
10 Du blåste med din vind, havet dekket dem: De sank som bly i de mektige vannene.
11 Hvem er som du, Herre, blant gudene? Hvem er som deg, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovprise, som gjør under?
3 Folket tørstet etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vår buskap med tørst?
15 Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen med ildslanger og skorpioner, et tørt land uten vann, som hentet vann for deg fra klippe som flint,
14 Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med lys av ild.
16 Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen; for hans miskunn varer evig.
11 Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?
26 Han sendte Moses, sin tjener, Og Aron, som han hadde utvalgt.
16 «Løft staven din og strekk ut hånden over havet og del det, slik at Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørr grunn.»
25 Og Jehova kom ned i skyen og talte til ham. Han tok noe av Ånden som var over ham og la den på de sytti eldste. Da Ånden hvilte over dem, profeterte de, men det fortsatte de ikke med.
5 Og hva han gjorde mot dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet.
16 Så sier Herren, som gjør vei i havet og sti i de mektige vannene,
17 De nektet å adlyde, og de husket ikke de undrene du gjorde blant dem. De gjorde seg harde i nakken og utpekte en leder for å vende tilbake til trelldommen. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sent til vrede og rik på kjærlighet, og forlot dem ikke.
21 Moses rakte ut hånden over havet; og Herren lot havet trekke seg tilbake med en sterk østavind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.
6 Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb; du skal slå på klippen, og det vil strømme vann ut av den, så folket kan drikke. Moses gjorde så for øynene til Israels eldste.
45 Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store miskunn.
20 Se, han slo klippen, så vannet strømmet ut, og bekker flommet over; kan han også gi brød? Vil han gi kjøtt til sitt folk?