Jesaja 63:16
For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke aksepterer oss. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke aksepterer oss. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
Du er sannelig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke erkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
For du er vår far. Abraham kjenner oss ikke, og Israel vil ikke vedkjenne seg oss. Du, Herren, er vår far; vår gjenløser fra gammel tid – det er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår frelser fra evighet, og ditt navn er hellig.
Du er jo vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår Far, vår Forløser fra evighet er ditt navn.
Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår forløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår far. Abraham vet ikke av oss, og Israel kjenner oss ikke. Men du, Herre, er vår far, vår forløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser fra evige tider er ditt navn.
Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham er uvitende om oss og Israel ikke kjenner oss. Du, HERRE, er vår far og vår frelser; ditt navn er fra evighet.
Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss, er du, Herre, vår far, vår gjenløser fra evig, ditt navn.
But you are our Father, though Abraham does not know us, and Israel does not acknowledge us. You, LORD, are our Father, our Redeemer from of old is your name.
For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjente oss og Israel ikke anerkjente oss, så er du, Herre, vår far; vår forløser fra evighet er ditt navn.
Du er dog vor Fader, thi Abraham veed Intet af os, og Israel kjender os ikke; (men) du, Herre, er vor Fader, vor Gjenløser er dit Navn af Evighed.
Doubtless thou art our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, art our father, our redeemer; thy name is from everlasting.
Uten tvil, du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser. Ditt navn er fra evighet.
Doubtless you are our Father, though Abraham is ignorant of us, and Israel does not acknowledge us: you, O LORD, are our Father, our Redeemer; your name is from everlasting.
Doubtless thou art our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, art our father, our redeemer; thy name is from everlasting.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår Far, vår gjenløser fra evig tid er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke bryr seg om oss: du, Herre, er vår far; fra de eldste dager har du tatt vår sak.
For{H3588} thou art our Father,{H1} though Abraham{H85} knoweth{H3808} us not, and Israel{H3478} doth not acknowledge{H5234} us: thou, O Jehovah,{H3068} art our Father;{H1} our Redeemer{H1350} from everlasting{H5769} is thy name.{H8034}
Doubtless{H3588} thou art our father{H1}, though Abraham{H85} be ignorant{H3808}{H3045}{(H8804)} of us, and Israel{H3478} acknowledge{H5234}{(H8686)} us not: thou, O LORD{H3068}, art our father{H1}, our redeemer{H1350}{(H8802)}; thy name{H8034} is from everlasting{H5769}.
Yet art thou or father: For Abraham knoweth vs not, nether is Israel acquanted with vs. But thou LORDE art oure father and redemer, and thy name is euer lastinge.
Doutles thou art our Father: though Abraham be ignorant of vs, and Israel knowe vs not, yet thou, O Lord, art our Father, and our redeemer: thy Name is for euer.
Yet art thou our father: for Abraham knoweth vs not, neither is Israel acquainted with vs: but thou Lorde art our father and redeemer, and thy name is euerlasting.
Doubtless thou [art] our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, [art] our father, our redeemer; thy name [is] from everlasting.
For you are our Father, though Abraham doesn't know us, and Israel does not acknowledge us: you, Yahweh, are our Father; our Redeemer from everlasting is your name.
For Thou `art' our Father, For Abraham hath not known us, And Israel doth not acknowledge us, Thou, O Jehovah, `art' our Father, Our redeemer from the age, `is' Thy name.
For thou art our Father, though Abraham knoweth us not, and Israel doth not acknowledge us: thou, O Jehovah, art our Father; our Redeemer from everlasting is thy name.
For you are our father, though Abraham has no knowledge of us, and Israel gives no thought to us: you, O Lord, are our father; from the earliest days you have taken up our cause.
For you are our Father, though Abraham doesn't know us, and Israel does not acknowledge us: you, Yahweh, are our Father; our Redeemer from everlasting is your name.
For you are our father, though Abraham does not know us and Israel does not recognize us. You, LORD, are our father; you have been called our protector from ancient times.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Herre, hvorfor lar du oss feile fra dine veier og forherder vårt hjerte fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, de stammene som er din arv.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og forbruker oss på grunn av våre misgjerninger.
8 Men nå, Herre, du er vår Far; vi er leire, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
9 Vær ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke misgjerning for evig. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
6 Er det slik dere gjengjelder Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnfestet deg.
19 Vi er blitt som dem du aldri har styrt over, som dem som aldri ble kalt ved ditt navn.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et deilig land, en god arv blant nasjonenes hærskarer! Og jeg sa: Dere skal kalle meg Min Far, og skal ikke vende dere bort fra å følge meg.
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, og våre fedres misgjerninger; for vi har syndet mot deg.
21 Forakt oss ikke, for ditt navns skyld; fornedre ikke din æres trone: Husk, bryt ikke din pakt med oss.
15 Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og herlighets bolig: Hvor er din iver og dine mektige gjerninger? Ditt hjertes lengsel og din medlidenhet holdes tilbake fra meg.
4 Vil du ikke fra nå av rope til meg, Min Far, du er veilederen for min ungdom?
4 For min tjener Jakobs skyld, og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et æresnavn, selv om du ikke kjente meg.
20 Du vil vise trofasthet til Jakob og barmhjertighet til Abraham, slik du har sverget til våre fedre i gamle dager.
19 Herre, min styrke, min festning og min tilflukt på trengselens dag, til deg skal folkeslagene komme fra verdens ender og si: Våre fedre har arvet bare løgner, fånyttes ting som ikke er til nytte.
1 Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg; jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min.
27 som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.
3 Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger kalle våre henders verk for våre guder. For hos deg finner de farløse nåde.
7 Var det ikke du, vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel, og ga det til Abrahams etterkommere, din venn, for alltid?
7 Selv om våre misgjerninger vitner mot oss, handl for ditt navns skyld, Herre; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
4 Vår forløser, Hærskarenes Herre er hans navn, Israels Hellige.
15 Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud, Frelseren.
4 Våre fedre stolte på deg; De stolte på deg, og du reddet dem.
73 den ed han sverget til Abraham, vår far,
9 Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en helt som ikke kan redde? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
15 For vi er fremmede for ditt åsyn og gjester, som alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen varighet.
18 Du viser miskunn mot tusener, men lar fedrenes misgjerning komme i fanget på deres barn etter dem. Den store og mektige Gud, Herren over hærskarene, er hans navn;
17 Alt dette har kommet over oss; enda har vi ikke glemt deg, heller ikke har vi sveket din pakt.
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, og forlatt oss så lenge?
13 Herre, vår Gud, andre herrer enn deg har hersket over oss; men ved deg vil vi bare nevne ditt navn.
53 For du har skilt dem ut fra alle folkene på jorden for å være din arv, slik du sa ved din tjener Moses, da du førte våre fedre ut av Egypt, O Herre, Jehova.
7 Våre fedre syndet og er borte; og vi bærer deres misgjerninger.
7 Herre, rettferdigheten tilhører deg, men vi bærer skam i ansiktet, som det er i dag; for Judas menn, Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem bort til, på grunn av de overtredelsene de har gjort mot deg.
8 Herre, vi bærer skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
18 Du glemte Klippen som fødte deg, og glemte Gud som ga deg liv.
26 Han skal rope til meg: Du er min Far, min Gud, og min frelses klippe.
2 Se til Abraham, deres far, og til Sara som fødte dere; for da han var alene, kalte jeg ham, og jeg velsignet ham og gjorde ham mange.
1 Herre, du har vært vårt tilfluktssted i alle slekter.
8 Ja, du hørte ikke; ja, du visste ikke; ja, fra gammel tid var ikke ditt øre åpnet: for jeg visste at du handlet veldig forrædersk, og ble kalt en overtreder fra mors liv.
27 Din første far syndet, og dine lærere har krenket meg.
22 For ditt folk Israel har du gjort til ditt eget folk for evig; og du, Herre, ble deres Gud.
21 Husk disse ting, Jakob, og Israel; for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som himmelens stjerner, og hele dette land som jeg har talt om vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det til evig tid.
55 slik han talte til våre fedre, mot Abraham og hans ætt for evig.
2 De skal rope til meg: Min Gud, vi Israel kjenner deg.
7 Du er Herren, Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea, og ga ham navnet Abraham.
3 som vi har hørt og kjent, og som våre fedre har fortalt oss.
10 Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor handler vi da svikefullt, hver mann mot sin bror, og vanhelliger våre fedres pakt?
4 Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.