Jeremia 12:3
Men du, Jehova, kjenner meg; du ser meg og prøver mitt hjerte overfor deg: dra dem ut som sauer for slakting, og forbered dem til slaktedagen.
Men du, Jehova, kjenner meg; du ser meg og prøver mitt hjerte overfor deg: dra dem ut som sauer for slakting, og forbered dem til slaktedagen.
Men du, HERRE, kjenner meg; du har sett meg og prøvd mitt hjerte overfor deg. Dra dem ut som sauer til slakting, og gjør dem klare for slaktedagen.
Men du, Herre, du kjenner meg, du ser meg og har prøvd mitt hjerte hos deg. Dra dem bort som småfe til slakt, innvi dem til slaktens dag.
Men du, Herren, du kjenner meg, du ser meg, og du har prøvd mitt hjerte for deg. Dra dem bort som småfe til slakting; sett dem til side for dagen for slakt.
Men du, Herre, kjenner meg, du ser meg og prøver mitt hjerte. La dem bli som offerdyr, og hellig dem til slaktedagen.
Men du, Herre, kjenner meg; du har sett meg, og prøvd mitt hjerte, om det er likt ditt. Riv dem bort som sauer til slakting, og sett dem til side for slaktedagen.
Men du, Herre, kjenner meg; du har sett meg og prøvd mitt hjerte mot deg: dra dem ut som sauer til slakt, og forbered dem for slaktens dag.
Men du, Herre! Du kjente meg, du så meg og prøvde hjertet mitt i forhold til deg; dra dem bort som sauer til slakting, og gjør dem klare til dødens dag.
Men du, Herre, kjenner meg; du ser meg og prøver mitt hjerte. Ta dem bort som sauer til slakting og forbered dem til dødens dag.
Men du, HERRE, kjenner meg. Du har sett meg og prøvd mitt hjerte mot deg: Riv dem opp som sauer til slaktebenken, og gjør dem klare for slaktedagen.
Men du, Herre, kjenner meg: du har sett meg og prøvd mitt hjerte for din skyld. Dra dem ut som sauer til slakt, og gjør dem rede til slaktens dag.
Men du, HERRE, kjenner meg. Du har sett meg og prøvd mitt hjerte mot deg: Riv dem opp som sauer til slaktebenken, og gjør dem klare for slaktedagen.
Men du, Herre, kjenner meg, du ser meg og har prøvet mitt hjerte overfor deg. Dra dem bort som får til slakt, og sett dem til side til dagen for å bli drept.
But you, LORD, know me; you see me and test my heart toward you. Drag them off like sheep for slaughter and set them apart for the day of killing.
Men Du, Herre, kjenner meg; Du ser meg og prøver mitt hjerte, hvordan det er hos Deg. Sett dem som sauer til slakt og hellig dem for dagen de skal slaktes.
Men du, Herre! du kjendte mig, du saae mig og prøvede mit Hjerte imod dig; bortryk dem som Faar til at slagtes, og bered dem til Mordets Dag.
But thou, O LORD, knowest me: thou hast seen me, and tried mine heart toward thee: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
Men du, Herre, kjenner meg: du har sett meg, og prøvd mitt hjerte overfor deg: riv dem ut som sauer til slakting, og gjør dem klare for slaktedagen.
But You, O LORD, know me; You have seen me and tested my heart toward You. Pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But thou, O LORD, knowest me: thou hast seen me, and tried mine heart toward thee: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
Men du, Yahweh, kjenner meg; du ser meg, og prøver mitt hjerte for deg: dra dem ut som sauer til slakt, og forbered dem for slaktedagen.
Og du, Herre, du kjenner meg, du ser meg og prøver mitt hjerte med deg. Før dem bort som sauer til slakting, utskill dem for en slaktedag.
Men du, Herre, kjenner meg; du ser meg, og prøver hjertet mitt i forhold til deg: la dem bli ført bort som får til slakt, forbered dem til dødsdagen.
But thou, O Jehovah,{H3068} knowest{H3045} me; thou seest{H7200} me, and triest{H974} my heart{H3820} toward thee: pull them out{H5423} like sheep{H6629} for the slaughter,{H2878} and prepare{H6942} them for the day{H3117} of slaughter.{H2028}
But thou, O LORD{H3068}, knowest{H3045}{(H8804)} me: thou hast seen{H7200}{(H8799)} me, and tried{H974}{(H8804)} mine heart{H3820} toward thee: pull them out{H5423}{(H8685)} like sheep{H6629} for the slaughter{H2878}, and prepare{H6942}{(H8685)} them for the day{H3117} of slaughter{H2028}.
But thou LORDE (to whom I am well knowne) thou that hast sene, & proued my herte, take them awaye, like as a flock is caried to the slaughter house, and apoynte them for the daye off slaughtinge.
But thou, Lord, knowest me: thou hast seene me, and tried mine heart towarde thee: pull them out like sheepe for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But thou Lorde to whom I am well knowen, thou that hast sene and proued my heart, take them away, like as a flocke is caryed to the slaughter house, & appoynt them for the day of slaughter.
But thou, O LORD, knowest me: thou hast seen me, and tried mine heart toward thee: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But you, Yahweh, know me; you see me, and try my heart toward you: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
And Thou, O Jehovah, Thou hast known me, Thou seest me, and hast tried my heart with Thee, Draw them away as sheep to slaughter, And separate them for a day of slaughter.
But thou, O Jehovah, knowest me; thou seest me, and triest my heart toward thee: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But you, O Lord, have knowledge of me; you see me, searching and testing how my heart is with you: let them be pulled out like sheep to be put to death, make them ready for the day of death.
But you, Yahweh, know me; you see me, and try my heart toward you: pull them out like sheep for the slaughter, and prepare them for the day of slaughter.
But you, LORD, know all about me. You watch me and test my devotion to you. Drag these wicked men away like sheep to be slaughtered! Appoint a time when they will be killed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Men, Å hærskarenes Herre, du som prøver den rettferdige, som ser hjertet og sinnet, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg avslørt min sak.
23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte; prøv meg og kjenn mine tanker;
1 Herre, du har ransaket meg og kjent meg.
2 Du vet når jeg setter meg og når jeg reiser meg; du forstår mine tanker langt borte.
3 Du gransker min vei og min hvile, og du kjenner alle mine veier.
4 For det er ikke et ord på min tunge, se, Herre, du kjenner det fullt ut.
5 Du omslutter meg bakfra og forfra, og du legger din hånd på meg.
1 Rettferdig er du, Jehova, når jeg taler med deg; men jeg vil føre sak mot deg: hvorfor lykkes de ondes vei? Hvorfor er alle som handler svikefullt, så bekymringsløse?
2 Du har plantet dem, ja, de har slått rot; de vokser, ja, de bærer frukt: du er nær i deres munn, men langt fra deres hjerte.
18 Og Herren ga meg kunnskap om det, og jeg visste det: da viste du meg deres gjerninger.
19 Men jeg var som et uskyldig lam som ble ført til slaktet; og jeg visste ikke at de tenkte ut planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med dets frukt og avskjære ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.
20 Men du, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og sinnet, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg avslørt min sak.
3 Du har prøvd mitt hjerte; du har besøkt meg om natten; Du har testet meg og funnet ingenting; Jeg har bestemt meg for at min munn ikke skal krenke.
22 La et rop høres fra deres hus når du bringer en hær brått over dem; for de har gravd en grav for meg, og skjult feller for mine føtter.
23 Likevel, Herre, du kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg; tilgi ikke deres misgjerning, og utslett ikke deres synd for dine øyne; men la dem bli overveldet foran deg; handle med dem i din vredes tid.
2 Ransak meg, Herre, og prøv meg; test mitt hjerte og minnet mitt.
3 Når min ånd var overveldet i meg, kjente du min vei. På stien jeg gikk, hadde de lagt en felle for meg.
15 Å Herre, du kjenner meg; husk meg, og besøk meg, og hevn meg på mine forfølgere; ta meg ikke vekk i din langmodighet: vit at for din skyld har jeg lidd vanære.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og alle markens urter visne? På grunn av ondskapen til dem som bor der, er dyrene og fuglene fortært; fordi de sier: Han skal ikke se vår ende.
16 Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde etter deg; heller ikke har jeg ønsket den sørgelige dagen, du vet: det som kom fra leppene mine var foran ditt ansikt.
20 Se, Herre; for jeg er i nød; mitt indre er urolig; Mitt hjerte er vendt i meg; for jeg har grovt gjort opprør: Ute sverdet berøver, hjemme er det som døden.
21 De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg; Alle mine fiender har hørt om min nød; de er glade over at du har gjort det: Du vil bringe den dagen du har kunngjort, og de skal bli som meg.
22 La all deres ondskap komme for deg; Og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser: For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
11 Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
12 Han har spent buen sin og satt meg som et mål for pilen.
3 For se, de ligger på lur etter min sjel; de mektige samler seg mot meg, ikke for min lovbrudd eller min synd, Herre.
28 Men jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og din raseri mot meg.
59 Herre, du har sett min urett; dom du min sak.
60 Du har sett all deres hevn og alle deres intriger mot meg.
4 Så sier Herren min Gud: Gi føde til slakteflokken;
7 Jeg vil være glad og fryde meg i din kjærlighet, For du har sett min nød; Du kjenner min sjel i trengsel.
5 Gud, du kjenner til min dårskap; mine synder er ikke skjult for deg.
10 Jeg, Herren, ransaker hjertet, jeg prøver sjelene, så jeg kan gi enhver etter hans veier, etter frukten av hans gjerninger.
22 Du ser det, Herre; vær ikke stille, hold deg ikke borte fra meg.
16 For hunder omringer meg; En bande ugjerningsmenn har samlet seg omkring meg; De har gjennomboret mine hender og føtter.
27 Men jeg kjenner din oppførsel, din utgang og din inngang, og din raseri mot meg.
6 De har lagt ut et nett for mine skritt; min sjel blir bøyd ned. De har gravd en grop foran meg; de har selv falt i den. Sela
21 vil ikke Gud oppdage dette? For han kjenner hjertets hemmeligheter.
22 Ja, for din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som slaktede sauer.
12 De omringet meg som bier; de sluknet som en ild i torner; i Herrens navn vil jeg hindre dem.
13 Du angrep meg hardt for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
9 La de onde slutte med sin ondskap, men grunnfest de rettferdige: For den rettferdige Gud prøver hjerte og nyrer.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min del under fot, de har gjort mitt behagelige land til en øde ørken.
4 Fri meg fra nettet de har lagt i hemmelighet for meg; For du er mitt vern.
13 Hans bueskyttere omgir meg; Han splitter mine nyrer og sparer ikke; Han tømmer min galle på bakken.
21 For min sjel var bedrøvet, og jeg ble stikket i hjertet.
27 Jeg har gjort deg til en prøver og en festning blant mitt folk; for at du skal kjenne og prøve deres vei.
6 De samler seg, de skjuler seg, de merker mine skritt mens de venter på mitt liv.
13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og det har slått dem ned; han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og svak hele dagen.
41 Du har også fått mine fiender til å snu ryggen til meg, Så jeg kunne ødelegge dem som hater meg.