Dommernes bok 20:7
Se nå, alle Israels barn, gi deres råd og mening her.
Se nå, alle Israels barn, gi deres råd og mening her.
Se, dere er alle israelitter; kom nå med råd og beslutning her.
Se, dere alle er Israels sønner. Legg nå fram deres ord og råd her.
Se, dere alle er israelitter! Kom nå med råd og beslutning her.
'Hør her, alle dere israelitter: Kom med råd og beslutninger her og nå.'
Se, dere er alle Israels barn; gi her deres råd og veiledning.
Se, dere er alle Israels barn; kom med råd og si hva dere mener.
Dere er alle Israels barn; snakk sammen og ta en beslutning her.
Her står dere alle, Israels barn; diskuter og gi råd her og nå."
Se, dere er alle Israels barn; gi her deres råd og mening.
Se, dere er alle Israels barn; gi oss deres råd og veiledning.
Se, dere er alle Israels barn; gi her deres råd og mening.
Se, alle dere israelitter, gi nå råd og beslutning her!»
Now, all you Israelites, give your verdict and advice here and now.
Se, alle dere Israels barn, kom nå med råd og avgjør saken her og nå.'
See, alle I ere Israels Børn; taler tilsammen og beraadslaaer eder her.
Behold, ye are all children of Israel; give here your advice and counsel.
Se, dere er alle israelitter; gi nå deres råd og mening.
Behold, you are all children of Israel; give here your advice and counsel.
Behold, ye are all children of Israel; give here your advice and counsel.
Se, alle dere Israels barn, gi her deres råd og oppfordring.
Nå er dere alle Israels barn; gi råd og beslutning her.'
Her er dere nå, Israels barn; gi nå deres råd om hva som bør gjøres.
Behold, ye children{H1121} of Israel,{H3478} all of you, give{H3051} here{H1988} your advice{H1697} and counsel.{H6098}
Behold, ye are all children{H1121} of Israel{H3478}; give{H3051}{(H8798)} here{H1988} your advice{H1697} and counsel{H6098}.
Beholde, here are ye children of Israel: aduyse you well, and take this matter in hande.
Behold, ye are al children of Israel: giue your aduise, and counsell herein.
Beholde ye are all children of Israel, geue your aduice and counsel herein.
Behold, ye [are] all children of Israel; give here your advice and counsel.
Behold, you children of Israel, all of you, give here your advice and counsel.
lo, ye `are' all sons of Israel; give for you a word and counsel here.'
Behold, ye children of Israel, all of you, give here your advice and counsel.
Here you all are, you children of Israel; give now your suggestions about what is to be done.
Behold, you children of Israel, all of you, give here your advice and counsel."
All you Israelites, make a decision here!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Da han kom hjem, tok han en kniv, grep sin medhustru og delte henne, lem for lem, i tolv deler, og sendte dem ut over alle områdene i Israel.
30 Alle som så det sa: Slik en handling har aldri vært gjort eller sett fra den dagen Israels barn kom opp fra Egypt til denne dag. Tenk over det, ta råd, og tal.
5 Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de krenket min medhustru, og hun døde.
6 Så tok jeg min medhustru, delte henne i stykker og sendte henne rundt i hele Israels land; for de har begått en skamløs gjerning og dårskap i Israel.
8 Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sine telt, og ingen av oss vender tilbake til sitt hus.
9 Men nå er dette hva vi skal gjøre med Gibea: Vi skal gå opp mot den ved lodd.
10 Og vi vil ta ti mann av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å hente forsyninger til folket, så de kan gjøre det når de kommer til Gibea i Benjamin, i henhold til all den dårskap de har gjort i Israel.
11 Så samlet alle Israels menn seg mot byen, forent som én mann.
12 Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?
13 Gi nå fra dere de onde mennene som er i Gibea, så vi kan forfølge dem med døden og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
3 (Benjamin-folket hadde hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Og Israels barn sa: Fortell oss hvordan denne ugjerningen skjedde.
11 Men jeg råder til at hele Israel samles til deg, fra Dan og helt til Beersheba, like mange som sanden ved sjøen; og at du drar i krig selv.
43 Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen og har også mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, slik at vår stemme ikke først ble hørt når det gjaldt å bringe vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
19 Lytt nå til min stemme, jeg vil gi deg råd, og Gud være med deg: Stå for folket overfor Gud, og før deres saker for Gud.
20 Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
13 Velg kloke, forstandige og anerkjente menn fra deres stammer, så skal jeg sette dem til ledere over dere.
14 Og dere svarte meg og sa: Det du har sagt, er godt å gjøre.
1 Så dro alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som en mann, fra Dan til Beer-Seba, med Gileads land, til Herren i Mispa.
9 Han sa til dem: Hvilket råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss lettere?
10 Dere står i dag alle for Herren deres Gud; lederne, stammene, de eldste, og offiserene deres, ja, alle mennene i Israel,
6 Se, Israels fyrster har vært blant deg, hver etter sin styrke, for å utgyte blod.
24 Se, her er min jomfrudatter og hans medhustru. Jeg fører dem ut til dere nå, gi dem ydmykhet og gjør med dem hva dere synes er godt, men mot denne mannen skal dere ikke gjøre denne dårskapen.
20 Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
11 Og hele Israel skal høre om det og frykte, og de skal ikke mer gjøre en slik ondskap i ditt midte.
6 Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: En stamme er i dag kuttet av fra Israel.
21 Da svarte Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme, og sa til høvdingene for Israels tusener:
1 Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.
18 Israels barn dro opp til Betel og spurte Herren til råds og sa: Hvem skal først dra opp i strid mot Benjamins barn for oss? Og Herren sa: Juda skal gå opp først.
7 Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: Se, og legg merke til hvordan denne mannen søker trøbbel, for han har sendt bud etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg har ikke nektet ham det.
8 Alle de eldste og hele folket sa til ham: Lytt ikke til ham, og samtykk ikke.
6 Og se, en av Israels barn kom med en midianittisk kvinne til sine brødre, for øynene til Moses og hele forsamlingen av Israels barn, mens de gråt ved inngangen til åpenbaringsteltet.
20 Du skal gi noe av din ære til ham, slik at hele Israels barns menighet kan adlyde ham.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe tilbake til oss ord om veien vi må gå opp, og om byene vi skal komme til.
2 Hevn Israels barn på midianittene. Etterpå skal du samles til ditt folk.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro Israel hjem til sine telt.
19 Jeg er en av de fredsomme og trofaste i Israel. Du prøver å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du fortære Herrens arv?
27 Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Sett hvert menneske sitt sverd ved sitt lår, gå frem og tilbake fra port til port i leiren, og drep hver sin bror, hver sin venn og hver sin granne.
21 Så skal dere dele dette landet mellom dere etter Israels stammer.
16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro hele Israel til sine telt.
9 Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, slik at vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss lettere?
16 Jeg ga også befaling til dommerne deres den gangen og sa: Hør sakene mellom deres brødre og døm rettferdig mellom en mann og hans bror eller den fremmede som er hos ham.
16 Hør nå derfor Herrens ord: Du sier, profeter ikke mot Israel, og tal ikke imot Isaks hus.
23 Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen gå fram mot Benjamins barn, min bror, til kamp? Og Herren sa: Dra opp mot ham.
7 Stå nå stille, så jeg kan tale for dere for Herrens ansikt om alle de rettferdige gjerninger Herren har gjort mot dere og deres fedre.