Dommernes bok 20:8

Norsk oversettelse av ASV1901

Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sine telt, og ingen av oss vender tilbake til sitt hus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:1 : 1 Så dro alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som en mann, fra Dan til Beer-Seba, med Gileads land, til Herren i Mispa.
  • Fork 9:10 : 10 Hva enn din hånd finner å gjøre, gjør det med din styrke; for det er ingen verk, heller ikke plan, heller ingen kunnskap eller visdom i dødsriket, hvor du går.
  • Dom 20:11 : 11 Så samlet alle Israels menn seg mot byen, forent som én mann.
  • Dom 21:1 : 1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
  • Dom 21:5 : 5 Israels barn spurte: Hvem av alle Israels stammer kom ikke til Herrens forsamling? For de hadde sverget en stor ed angående dem som ikke kom til Herren ved Mispa: De skal dø.
  • Ordsp 21:3 : 3 Å gjøre rettferdighet og rett er mer akseptabelt for Herren enn offer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    9 Men nå er dette hva vi skal gjøre med Gibea: Vi skal gå opp mot den ved lodd.

    10 Og vi vil ta ti mann av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å hente forsyninger til folket, så de kan gjøre det når de kommer til Gibea i Benjamin, i henhold til all den dårskap de har gjort i Israel.

    11 Så samlet alle Israels menn seg mot byen, forent som én mann.

    12 Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?

    13 Gi nå fra dere de onde mennene som er i Gibea, så vi kan forfølge dem med døden og fjerne ondskapen fra Israel. Men Benjamin ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.

    14 Og Benjamin-folket samlet seg fra byene til Gibea, for å dra ut til kamp mot Israels barn.

  • 76%

    1 Så dro alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som en mann, fra Dan til Beer-Seba, med Gileads land, til Herren i Mispa.

    2 Og lederne av hele folket, alle Israels stammer, stilte seg frem i forsamlingen av Guds folk, fire hundre tusen fotsoldater som bar sverd.

    3 (Benjamin-folket hadde hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Og Israels barn sa: Fortell oss hvordan denne ugjerningen skjedde.

  • 18 Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har overtatt hver mann sin arv.

  • 74%

    18 Israels barn dro opp til Betel og spurte Herren til råds og sa: Hvem skal først dra opp i strid mot Benjamins barn for oss? Og Herren sa: Juda skal gå opp først.

    19 Israels barn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.

    20 Israels menn gikk ut til strid mot Benjamin, og Israels menn stilte seg opp til kamp mot dem ved Gibea.

  • 7 Se nå, alle Israels barn, gi deres råd og mening her.

  • 16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro hele Israel til sine telt.

  • 8 Og hele folket svarte enstemmig: Alt hva Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses brakte folkets ord tilbake til Herren.

  • 8 De sa: Hvilken av Israels stammer kom ikke til Herren ved Mispa? Og se, det kom ingen fra Jabesj-Gilead til forsamlingen.

  • 5 Israels barn spurte: Hvem av alle Israels stammer kom ikke til Herrens forsamling? For de hadde sverget en stor ed angående dem som ikke kom til Herren ved Mispa: De skal dø.

  • 16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro Israel hjem til sine telt.

  • 20 slik at vi også kan være som alle andre folkeslag, at vår konge kan dømme oss, gå foran oss og føre våre kriger.

  • 9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer ned til dere; da vil vi stå stille på vår plass og ikke gå opp til dem.

  • 15 De tok av veien for å overnatte i Gibea; han gikk inn og satte seg i byens gate, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.

  • 70%

    12 Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; la oss dra videre til Gibea.

    13 Og han sa til sin tjener: Kom, la oss nærme oss en av disse stedene; vi kan overnatte i Gibea eller Rama.

  • 5 og jeg, og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Og det skal skje, når de kommer ut mot oss, som første gang, at vi vil flykte for dem;

  • 12 Så skal vi komme over ham på et sted der han blir funnet, og vi vil gå til angrep som dugg faller på jorden; og av ham og av alle de mennene som er med ham, vil vi ikke etterlate oss så mye som én.

  • 4 Hele forsamlingen sa at de ville gjøre slik, for forslaget syntes rett for hele folket.

  • 3 Men folket sa, Du skal ikke gå med, for om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; heller ikke om halvparten av oss dør, vil de bry seg om oss; men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.

  • 24 Israels barn dro derfra på den tiden, hver mann til sin stamme og til sin familie, og de gikk ut derfra hver mann til sin arv.

  • 16 Folket svarte og sa: Aldri skal vi forlate Herren for å tjene andre guder,

  • 1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.

  • 1 Og hele folket samlet seg som én mann på den åpne plassen foran Vannporten; og de ba Esra, den skriftlærde, om å hente boken med Moseloven som Herren hadde pålagt Israel.

  • 8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket fikk høre: Se, kongen sitter i porten. Og alle folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.

  • 70%

    31 Benjamins barn dro ut mot folket og ble lokket bort fra byen; og de begynte å slå og drepe folk, som tidligere, på veiene som en gikk opp til Betel og den andre til Gibea, på marken, omtrent tretti israelitter.

    32 Benjamins barn sa: De er slått ned for oss som først. Men Israels barn sa: La oss flykte, og trekke dem bort fra byen til veiene.

    33 Og alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og stilte seg opp ved Baal-Tamar; og Israels bakholdsfolk brøt fram fra sitt sted, selv fra Maareh-Geba.

  • 12 Da Israels barn hørte om dette, samlet hele menigheten av Israels barn seg i Silo for å dra opp mot dem i krig.

  • 23 Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen gå fram mot Benjamins barn, min bror, til kamp? Og Herren sa: Dra opp mot ham.

  • 8 Alle de eldste og hele folket sa til ham: Lytt ikke til ham, og samtykk ikke.

  • 3 Så kom Moses og fortalte folket alle Herrens ord og alle lovene. Og hele folket svarte med én stemme og sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.

  • 52 Og Israels barn skal slå leir, hver mann ved sin leir, og hver mann ved sin banner, etter deres hær.

  • 2 Alle Israels menn forlot David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan til Jerusalem.

  • 12 Hele forsamlingen svarte og sa med høy stemme: Som du har sagt om oss, slik skal vi gjøre.

  • 28 Og han sa til henne: Stå opp, la oss gå. Men ingen svarte. Så han løftet henne opp på eselet, og mannen gjorde seg klar og dro hjem.

  • 41 Dere svarte og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil gå opp og kjempe, etter alt det Herren vår Gud har befalt oss. Så bandt alle seg sine våpen og var klare til å dra opp i fjellområdet.

  • 8 Dere skal ikke gjøre som vi gjør her i dag, hvor hver mann gjør det som er rett i hans egne øyne.

  • 43 Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen og har også mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, slik at vår stemme ikke først ble hørt når det gjaldt å bringe vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.

  • 29 Langt fra oss være det å gjøre opprør mot Herren og å vende oss bort i dag fra å følge Herren ved å bygge et alter for brennoffer, for matoffer eller for slaktoffer, ved siden av Herrens, vår Guds, alter som står foran hans tabernakel.

  • 21 Da svarte Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme, og sa til høvdingene for Israels tusener: